Av: Kristin Gyldenskog

Hjemmet er enda viktigere for oss i krisetid. Det har annerledesåret 2020 ytterligere bekreftet. Siden 12. mars har boligen vår erstattet mange daglige møteplasser. I tillegg til å dekke hjemmets primærfunksjon er boligen for mange blitt kontor, klasserom og treningsstudio.

For Huseierne har det vært viktig å tale forbrukernes sak i disse tidene. Forbrukerorganisasjonen Huseierne har en netto medlemsvekst på mer enn 8.000 betalende medlemmer fra 225.000 i 2019 til i overkant av 233.000 i år.

- Den store medlemsveksten vi opplever i Huseierne er et tydelig uttrykk for at hjemmene våre blir enda viktigere for oss når verden rammes av krise som i år, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer, og fortsetter:

- Landets boligeiere har åpenbart tillit til oss. Det er fint å få bekreftet at vi bidrar til en tryggere og enklere bolighverdag for stadig flere medlemmer.

Morten Andreas Meyer lover at Huseierne skal fortsette å kjempe din sak i valgåret 2021:

- Medlemsveksten styrker forbrukerfellesskapet vårt, og bidrar når vi skal oppnå politisk gjennomslag og forhandle de beste medlemsfordelene.

 

Kampen mot økte bokostnader

Huseierne er opptatt av at norske boligeiere skal ha så lave bokostnader som mulig.

• Bokostnadsindeksen. Bokostnadsindeksen viser hvor mye det koster å bo i en bolig som husholdningen eier selv. Den viser bokostnadene i hver enkelt kommune og totalt ble det 103 mediesaker om Bokostnadsindeksen. Les mer om bokostnadsindeksen her!
  
  Tallene ble også en del av den politiske debatten om kommunale avgifter og eiendomsskatt flere steder. Blant annet hadde avisen Varden flere oppslag om dette. Vi presenterer Bokostnadsindeksen for politikere og andre beslutningstakere for å gjøre dem oppmerksom på at bokostnadene øker. Eksempler er Finanstilsynet, DnB, Høyres Stortingsgruppe, OBOS og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
  
  Vi hadde dessuten et fagforedrag for 90 ansatte i Statistisk Sentralbyrå og 80 ansatte i Husbanken. Hittil har vi holdt 18 presentasjoner om Bokostnadsindeksen. 
  
  
• Kamp for hurtig rentenedsettelse. Koronapandemien førte i vår til flere rentekutt fra Norges Bank, men mange av bankene satte ikke ned utlånsrenten like mye til sine kunder.
  
  Generalsekretær Morten Andreas Meyer gikk i bresjen for at bankene skulle kutte boligrentene og krevde i media lavere rente på vegne av forbrukerne. Den 7. mai satte Norges Bank ned renten til null, for første gang i historien. Samme dag gikk Meyer hardt ut i flere medier og krevde kutt i boliglånsrentene umiddelbart. Huseiernes kamp førte frem. Dagen etter kuttet storbankene DnB og Nordea rentene. Les mer her!
  
  
• Bankundersøkelsen – hvor kan du få lån. Den aller største bokostnaden for nordmenn er rentekostnaden. Derfor er det viktig med størst mulig konkurranse i bankmarkedet, men det norske bankmarkedet er uoversiktlig for forbrukerne. Det tradisjonelle mønsteret med landsdekkende, regionale og lokale banker brytes nå opp med digital tilgang til banktjenester. Samtidig er det fortsatt flere banker som bare gir lån i sine lokalområder. Derfor er det svært vanskelig for bankkunder i ulike kommuner å finne ut hvilke banker de faktisk kan bli kunde og få lån i. Huseierne har derfor gått gjennom alle norske banker som tilbyr boliglån til forbrukere. Målet er å vise konkurransebildet for forbrukerne i de ulike delene av landet, og fortelle forbrukerne i ulike kommuner hvilke banker de faktisk kan få lån i. Les undersøkelsen her!

 

Koronaråd til de som bor i sameier og borettslag. Huseierne fikk i mars en rekke spørsmål fra sameier og borettslag om hvordan man skal håndtere bruken av fellesarealer under koronautbruddet. Huseierne hentet inn råd fra Folkehelseinstituttet, FHI.

Blant rådene er at de som er smittet ikke skal bruke heis, fellesarealer eller fellesvaskerier. Personer i hjemmekarantene kan bruke heis, fellesarealer og fellesvaskerier. Det generelle rådet er å holde avstand og sørge for god renhold og desinfeksjon. Se rådene her!

 

Trygg bolighandel

Huseierne arbeider for at bolighandelen skal være så trygg som over hode mulig for både selger og kjøper.

• Høring - forskrift om krav til innhold i tilstandsrapporter. Reglene om salg av boliger er endret, og i 2020 kom forslaget til forskrift om tilstandsrapporter. Huseierne har vært aktive i prosessen, blant annet gjennom høringssvar. Blant de tingene vi mener hører hjemme i tilstandsrapporter, er at inspeksjon av tak skal være hovedregelen og at en byggesakkyndig sier noe om utbedringskostnader. Huseierne mener også at en tilstandsrapport bør vare lenger enn seks måneder fordi en rekke salg tar lengre tid enn det. Les mer her!
   
• Ny eiendomsmeglingslov. Eiendomsmeglingsloven er viktig for en trygg bolighandel fordi den forteller hva boligselgere og -kjøpere kan forvente av eiendomsmegler. Loven er under revisjon og Huseierne har et medlem i utvalget. Dermed blir forbrukernes interesser ivaretatt på en god måte i lovarbeidet.
  
  
• Byggkvalitetsutvalget. Huseierne ønsker at markedet for bygging, ombygging og reparasjon av boliger skal ha lavest mulig konfliktnivå. Det er viktig med gode og forståelige regler som gjør at norske forbrukere opplever dette som trygt.
  
  Tidligere i år presenterte Byggkvalitetsutvalget en vei videre for bedre og tryggere byggeregler. Advokat Annita Magnussen i Huseierne har vært medlem av utvalget og kjempet din sak for å gjøre det enklere og tryggere å kjøpe håndverkertjenester.
  
  Huseierne har også vært aktive i arbeidet med høringssvar og i innspillsmøte med kommunal- og moderniseringsministeren.

 

Energi og miljø

Vi kjemper for at forbrukerne skal ha så lav strømregning som mulig.

• Kampen om strømregningen. Huseierne har lagt ned mye energi i kampen mot ny nettariff, og har stoppet NVEs forslag til omlegging av nettleien to ganger, samt sikret politisk behandling i siste runde. Vi har bygget verdifulle allianser på tvers av bransjer som har gitt økt gjennomslagskraft politisk og i media rundt viktige saker som nettleie, AMS og Elhub. Les mer her!
  
  Vi har også levert høringssvar på ulike temaer som endringer i nettleiestrukturen, utjevning av nettleien, North Connect, oppgradering av nett, endringer i avregningsforskriften og endringer i forskrift om kontroll av nettvirksomhet, samt ny energimerkeordning.
  
  
• Enovas stilling for forbrukere. Huseierne mener at Enova i større grad må prioritere boligsektoren, fordi differansen mellom det husholdningene betaler inn til energifondet og det de henter ut er for stor.
  
  De 400 millionene boligeierne betaler inn til fondet, bør i sin helhet gå til tiltak i folks boliger. Her har vi deltatt i høringer og kommet med våre innspill til ny fireårsavtale. Innspill i partienes programprosesser rundt energi er blitt prioritert, og vi har sørget for økt mediefokus rundt husholdningenes økende energikostnader.
  
  
• Strømsmart. Huseierne har i år jobbet mye med utviklingen av vår egen web-applikasjon Strømsmart. Den skal hjelpe alle boligeierne landet rundt til å ta smarte energivalg, og er nå klar for brukertesting. Samtidig har vi også fremforhandlet gode medlemsrabatter med nye energipartnere på viktige produkt- og tjenesteområder som varmepumpe, smart strømstyring og elbillading. Vi tilbyr også ny medlemsavtale på strøm fra 2021.

 

Eldre og bolig

Huseierne arbeider for at det legges til rette for at eldre skal kunne bo lengst mulig hjemme i tråd med deres egne ønsker. Vi ønsker å sette fokus på dette temaet og gikk i 2020 sammen med Pensjonistforbundet om en spørreundersøkelse om eldre og teknologi.

Undersøkelsen viste at 9 av 10 ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Like mange har tiltro til at utviklingen av tekniske hjelpemidler vil gjøre det tryggere å bo hjemme.

Eldre ser også for seg at de vil ta i bruk flere tekniske hjelpemidler når de blir eldre for å kunne bo hjemme så lenge som mulig. Rapporten ble presentert på et frokostmøte hvor det også deltok Stortingspolitikere. Se møtet her!

Undersøkelsen fikk omtale i media. Huseierne deltok også som medarrangør for et frokostmøte om gode boliger for eldre i distriktene. Vi har  også snakket med det nye eldreombudet for å diskutere temaet eldre og bolig.

 

Politisk arbeid

Huseierne har løpende kontakt med mange politikere for å fremme boligeiernes sak. Vi har hatt dialog med de politiske partiene mens de har jobbet med partiprogrammene og kjempet din sak som boligeier.

Høringer. Huseierne har vi svart på 26 høringer i 2020 for å fremme boligeiernes syn. Her er eksempler på høringssvar:

• Boliglånsforskriften: Huseierne mener blant annet at den maksimale lånegrensen på 5 ganger inntekten bør opprettholdes og at det bør vurderes særlige tiltak for de som har god betjeningsevne men lav egenkapital. Dette kan for eksempel være at de som beskytter seg mot renteøkninger ved lang rentebinding kan få lavere egenkapitalgrad. I desember kom beskjeden om at regjeringen ikke strammer inn boliglånsforskriften, helt i tråd med Huseiernes høringsuttalelse. Les mer her!
• Digitale årsmøter: Huseierne støttet at det skal være opp til styret å bestemme om det skal gjennomføres digitalt eller ikke. Huseierne var også enig i å utsette fristen for årsmøter og generalforsamlinger på grunn av koronapandemien.
• Byggteknisk forskrift: Myndighetene har foreslått å gjøre det enklere å bygge på egen eiendom uten å måtte søke. Huseierne støtter forslagene, med et viktig unntak. Huseierne mener det bør være et avstandskrav på to meter fra nabogrensen for terrasser, og ikke en meters avstand slik departementet foreslo.
• Statsbudsjettet: Huseierne deltok på høringer om statsbudsjettet i finanskomitéen, helse- og omsorgskomitéen og kommunalkomitéen på Stortinget.
• Ny nettleiestruktur: Huseiernes klare anbefaling er å stoppe den planlagte omleggingen av nettleien, eller utsette den til man har forbruksdata, sanntidsinformasjon og piloter som kan gi god innsikt i hvordan forbrukerne responderer på prissignaler og ulike tariffmodeller.
• Les alle høringssvarene her!