Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

Månedlig fastbeløp, strømpris, påslag, forbruksavgift, Enovaavgift, elavgift, moms, nettleie forbruk og nettleie fastbeløp. Dette er faste innslag på strømregningen for de fleste av oss.

Så kom den midlertidige strømstøtten inn som et eget element, i tillegg til alt det andre – og mange blir ytterligere forvirret.

For hvordan skal du egentlig lese og forstå strømregningen din?

 

Les også

Rekordhøye strømpriser – hvilke grep bør jeg gjøre nå?

To hoveddeler – nettleie og strøm

Regningen din kan se ulik ut fra selskap til selskap, så det finnes ikke en fasit. Og selv om noe ikke er spesifisert på din regning, så slipper du ikke unna moms og avgifter (med noen unntak hvis du bor i nord).

Har du gjennomfakturering vil du se både strøm og nettleie på samme faktura. Det er de to hoveddelene som strømregningen din består av.

Strøm er kort fortalt det du betaler til din strømleverandør for strømavtale og forbruk. Strømselskapet og -avtalen velger du selv. Forskjellen mellom innkjøpsprisen på kraftmarkedet NordPool og salgsprisen skal dekke strømselskapets utgifter, samt gi dem en avanse.

Siden strømnettet ikke har kapasitet til å transportere strøm overalt, har Norge blitt delt inn i fem prisområder, såkalte elspotområder. Det betyr i praksis at det opereres med fem forskjellige norske strømpriser, avhengig av hvor man bor. Det er derfor spotprisen ikke er den samme over hele landet, og derfor noen får strømstøtte fra staten mens andre ikke får.

Nettleie betales til din nettleverandør, altså det selskapet som driver strømnettet der du bor. Disse selskapene er monopoler, så de kan du ikke velge selv. Nettleie er kostnaden for transport av strømmen, samt drift og vedlikehold.

I dag består nettleien stort sett av et energiledd og et fastledd. Energiledd er en pris per kWh som transporteres til boligen, mens fastleddet er en fast sum per måned. Fordelingen mellom fastleddet og energileddet varierer fra nettselskap til nettselskap, og det er også planlagt en stor omlegging av nettleien som vil basere seg på effekt/kapasitet fra 1.7.22.

Les også

Slik blir din nettleie fra 1. juli 2022

 

Nytt element – midlertidig strømstønad

Hvis du er en av dem som titter gjennom regningen din før du godkjenner den i nettbanken og betaler, så har du sikkert lagt merke til et nytt element under fanen som heter nettleie.

Der er det kommet til en linje som heter midlertidig strømstønad, og den forteller hvor mange kilowattimer du har brukt forrige måned og hva du får i strømstøtte hvis du kvalifiserer til det.

I januar, februar og mars får du dekket 80 prosent av snittprisen over 70 øre i ditt prisområde pluss avgifter. Strømstøtten for desember var 55 prosent av prisen over 70 øre pr kilowattime.

Hos Reguleringsmyndigheten for energi, RME, finner du oversikt over støttesatsene for desember og januar.

Støtten gis til husholdninger og boligselskap, men ikke til fritidsboliger. I dag ble det også klart at det blir strømstøtte til landbruket. Og husk at strømstøtten gis opp til et forbruk for 5000 kilowattimer.

 

Les også

Dette får du i strømstøtte

Ulik snittpris fra strømleverandør og på strømstøtten?

Vi får mange spørsmål om snittprisen det tas utgangspunkt i, fordi mange ikke har samme gjennomsnittlige strømpris på fakturaen som snittprisen staten tar utgangspunkt i.

Mange har for eksempel betalt høyere eller lavere pris enn dette gjennom fastavtaler eller variable avtaler, og bor også i et prisområde der gjennomsnittlig spotpris ikke har vært høy nok til å kvalifisere for støtte.

I de tilfellene vil du altså ikke få støtte, og om du får støtte så vil den ikke baseres på din snittpris.

Kort fortalt er støttesatsen en prosentandel av prisforskjellen mellom 70 øre/kWh og den månedlige gjennomsnittsprisen på den nordiske kraftbørsen (NordPool). Den ganges med forbruket ditt, altså antall kilowattimer brukt.

Formel for støttesatsen er:

(gj.snitt områdepris – terskelpris på 70 øre/kwh) * komp.grad på 0,80 * event. Mva. 1,25

 

Les også

Nå kan du få mer støtte til sol på taket og smart strømstyring hjemme

Avgifter og moms på strømregningen

Merverdiavgiften på 25 prosent legges på toppen av strømprisen og nettleien, men også avgiftene. Hvis du bor i den såkalte tiltakssonen i Finnmark, Troms og Nordland, så slipper du å betale merverdiavgift på strømregningen.

Elavgiften, også kalt forbruksavgift, er en fiskal avgift som staten krever inn på strømforbruket. For 2022 foreslo Solberg-regjeringen å redusere satsen til 15,41 øre/kWh (uten mva.). Støre-regjeringen ville beholde denne satsen, men redusere den ytterligere til 8,91 øre/kWh for perioden januar – mars 2022 grunnet høye strømpriser. Finnmark og store deler av Troms slipper elavgift.

Enovaavgiften er en avgift som nettselskapene er pålagt å kreve inn fra deg til det statlige Energifondet Enova. Enova-avgiften er kjent som ettøringen på regningen, men den er egentlig på 1,25 øre/kWh siden det også legges på moms.

Elsertifikatordningen er en lovpålagt subsidieordning som strømselskapene kjøper av kraftprodusentene på vegne av oss strømkunder. Den skal gi utbyggere av ny fornybar energi ekstra betaling for sitt bidrag. Elsertifikatene dekkes gjennom strømselskapenes påslag som du betaler.

Opprinnelsesgarantier er en frivillig ordning, og kunden kan frivillig velge å kjøpe en slik strømavtale. En opprinnelsesgaranti er ikke en garanti for at strømmen du får i stikkontakten er 100 prosent fornybar siden strøm ikke kan spores – den dokumenterer kun at kunden har reservert fornybar kraftproduksjon i markedet tilsvarende sitt forbruk.