Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

Huseierne har vært med å lage forslaget til ny nettleie, og Olje- og energidepartmentet valgte å følge dette forslaget.

Vi får nå en modell som er enklere å forstå og forholde seg til i det daglige enn det opprinnelige forslaget. Den er mer rettferdig og premierer energieffektivisering og egenproduksjon av energi.

Samtidig vil prissignalene på nettleien motivere til at forbruk jevnes ut så behovet for nettinvesteringer og naturinngrep reduseres, slik at nettleien ikke blir dyrere enn nødvendig.

Slik vil nettleien beregnes

Nettleien vil hovedsakelig fortsette å bestå av to deler som i dag, men det er noen forskjeller. Enkelt fortalt er det to ting som bestemmer nettleien din fra 1. juli 2022:

• Kapasitetsledd (også kalt effektledd, tidligere fastledd)
• Energiledd

Fastleddet, som nå er den faste summen du må betale hver måned for å få levert strøm, vil ikke lenger være et fast kronebeløp. Fremover vil dette leddet omtales som et kapasitetsledd, hvor de timene (for noen den ene timen) du brukte mest strøm samtidig forrige måned vil bestemme hvor dyrt kapasitetsleddet ditt blir denne måneden.

Snittet av de tre høyeste toppene dine, månedsmakser om du vil, vil for de fleste nettkunder bestemme hvor du havner i kapasitetstrappa og hva fastbeløpet blir. Se denne grafen: 

 

Snittet av effekttoppene måneden før vil altså avgjøre hvor i kapasitetstrappen du havner og hvilket fastledd/kapasitetsledd du får denne måneden. Her ser du at når snittet blir på 9,1 kW - i stedet for en enslig maks på 10,4 kW, havner du ett trinn lenger ned og får lavere fastledd denne måneden.

Les mer: Mer om prisene for de enkelte selskapene kan du lese i denne saken: Prisene for den nye nettleien er klare - slik blir prisen der du bor

Energileddet, som er den delen av nettleien din som bare avhenger av hvor mange kilowattimer du bruker, vil fortsatt være høy. Minimum halve nettleien skal baseres på hvor mye strøm du bruker, ikke maksimum som det opprinnelig var lagt opp til.

Det som er nytt er at tid på døgnet vil spille inn, hovedsakelig dag, natt og helg. (Men ikke et enda vanskeligere system med ytterligere variasjoner mellom sommer og vinter som det opprinnelig var lagt opp til.)

Energileddet i nettleien som nå bare er avhengig av hvor mye energi du bruker, vil altså i tillegg påvirkes av tid på døgnet og når i uken du bruker strømmen – også kjent som «time of use»

Høyere energiledd 

Stridens kjerne har for mange vært Reguleringsmyndigheten for energi, RMEs, anbefaling om at energileddet maksimalt kan utgjøre 50 prosent av nettselskapets inntekter.

OED gjør nå en endring i teknisk forskift, slik at inntekter fra energileddet likevel kan overgå 50 prosent av nettselskapets inntekter frem til 1. juli 2024.

Den viktige endringen innebærer at enigheten mellom de 29 nettselskapene og organisasjonene om at energileddet skal utgjøre minimum 50 prosent av nettselskapenes inntekter fra den aktuelle kundegruppen, nå kan gjennomføres.

Det at størstedelen av nettleien nå vil kunne kreves inn gjennom det variable leddet, også kalt energileddet - som er den delen av nettleien som faktureres per kilowattime brukt, har vært helt avgjørende for enigheten.

Det er det systemet forbrukerne er vant med, og dette sikrer at det fortsatt vil være lønnsomt med energisparing, varmepumper og solceller.

Den tekniske endringen gir også nettselskapene mer frihet i utformingen, samtidig som det fortsatt vil lønne seg å spare kilowattimer siden størstedelen av nettleien ikke må baseres på kapasitetsledd og effektuttak.

Enklere tidsdifferensiering og flere effekttopper

Med den nye modellen kan forbrukerne altså være trygge på at det fortsatt vil lønne seg å spare på strømmen, men samtidig vil man også kunne spare litt mer på nettleien hvis man for eksempel lader elbilen sin med lav effekt om natten.

Ved å forenkle tidsdifferensieringen til å skille mellom dag og natt/helg, blir det enklere for strømkundene å flytte fleksibelt forbruk som elbillading til perioder med mye ledig kapasitet i nettet for å oppnå nettleiebesparelse.

Med mål om å jevne ut store forbrukstopper, vil også dagens fastledd på nettleien erstattes med et kapasitetsledd. Kapasitetsleddet skulle opprinnelig være basert på den timen i måneden hvor du brukte mest strøm, eller effekt om du vil, samtidig.

Mange opplevde det som urettferdig at den delen av nettleien som ikke kreves inn gjennom energileddet skulle baseres på maksforbruk i kun en enkelttime foregående måned.

Derfor er vi glade for at det kapasitetsbaserte fastleddet skal baseres på flere topper eller enkelttimer. Det er viktig for å sikre at ekstreme utslag i forbruket ikke skal bety for mye, og det oppleves mer rettferdig når gjennomsnittet av flere timer med høyt strømforbruk legges til grunn.

Det er fornuftig med en nettleie som gir insentiver til å jevne ut forbruket for å unngå store topper hvor man bruker mye strøm samtidig, men det er positivt at det kapasitetsleddet ikke blir så stort at man blir usikker på om man må vaske klær og spise middag på andre tidspunkter enn man ønsker.

Les mer: Mer om prisene for de enkelte selskapene kan du lese i denne saken: Prisene for den nye nettleien er klare - slik blir prisen der du bor

God dialog med godt resultat

Etter mye debatt om den nye nettleiemodellen siste årene, så vi alle behovet for å balansere ut ulike hensyn og prioriteringer bedre for å komme videre i arbeidet.

Nettopp derfor samlet 11 nettselskaper og 18 organisasjoner som representerer forbrukere, miljøbevegelse og næringsliv seg om fem kriterier for hvordan ny nettleiemodell bør utformes.

Selskapene og organisasjonene har hele tiden vært enige om at prissignalene på nettleien bør motivere til at forbruk jevnes ut på en slik måte at behovet for nettinvesteringer reduseres.

Men for at strømnettet skal utnyttes kunne bedre, må nettleien være enkel å forstå og forholde seg til, gi riktig motivasjon og ikke minst oppleves som rettferdig av forbrukerne.

I våre felles anbefalinger klarte vi å ivareta alle disse hensynene, til det beste for landets strømkunder.

Forsiktige steg i riktig retning

Selv om vi alle med dette løsningsforslaget har måttet inngå kompromiss, så er vi fornøyde med det vi nå har fått til sammen.

Hvis ingen av partene hadde vært villige til å gi noe, så hadde landets strømkunder endt opp med en langt dårligere løsning enn den vi får nå.

Nå skal vi spille hverandre gode ved å samarbeide om kommunikasjon ut til kundene, for å sikre at forbrukerne føler seg ivaretatt og forstår omleggingen.

Fremover vil det også utvikles en rekke produkter og løsninger for strømstyring som er tilpasset ny nettleiemodellen, som skal hjelpe forbrukerne å tilpasse seg ny nettleie.

Når vi nå kommer i gang med en forsiktig effektprising, har vi i løpet av en toårsperiode mulighet til å teste ut ulike tilnærminger, høste erfaringer og evaluere.

Dette er forsiktige steg i riktig retning, og det er en stor verdi i at vi alle nå kan dra i samme retning og legge uenighetene bak oss.