Dette har Huseierne gjort i 2021

Gå til hovedinnhold

Dette har Huseierne gjort i 2021

Huseierne har gjennom hele 2021 kjempet for deg som boligeier. Regjeringsplattform, trygg bolighandel og strømpriser er blant de fem viktigste sakene vi har arbeidet med i 2021.

VIKTIG GJENNOMSLAG: Politisk arbeid er en viktig del av Huseiernes arbeid for deg, og med det følger en mye medieoppmerksomhet. Her blant annet fra politisk debatt under Arendalsuka, møte Huseierne hadde med Konkurransetilsynet om DNBs oppkjøp av Sbanken, høring på Stortinget om statsbudsjettet og flere medieoppslag om høstens store sak: strømpriser. 

Av: Kristin Gyldenskog

En av Huseiernes viktigste oppgaver er å arbeid for at det alle skal kunne oppleve tryggheten og friheten ved å eie og ta vare på eget hjem.

Eierskap til egen bolig er sentralt i den norske velferdsmodellen, og Huseierne ønsker å sikre eierskap til bolig for flest mulig.

Generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne peker på fem saker som har vært viktige for norske boligeiere i 2021:

  1. Gjennomslag i regjeringsplattformen
  2. Tryggere bolighandel
  3. Konkurransen i bankmarkedet
  4. Kommunale avgifter
  5. Kampen om strømregningen

1. Viktige gjennomslag i regjeringsplattformen

Målet til Huseierne før Stortingsvalget i september var å få en bred boligdebatt som sikret at boligeierne stemme ble hørt. Vi jobbet opp mot de politiske partiene og programprosessene i forkant av valget. Vi la vekt på at det er viktig å bevare den norske boligmodellen og at flest mulig skal ha råd til å eie hjemmet sitt.

Vi ga også innspill til regjeringsforhandlingene. Hovedønsket for oss i Huseierne var at den nye regjeringsplattformen skulle slutte opp om den norske boligmodellen:

-Dette var vårt viktigste innspill til regjeringsforhandlingene og vi er veldig glade for at regjeringen slår fast at eierskap til egen bolig er viktig, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

Hurdalsplattformen innehold også flere gode punkter for boligeiere som blant annet Huseierne hadde spilt inn:

  • Melding om helhetlig boligpolitikk.
  • Ønske om å øke andelen av befolkningen som eier bolig.
  • Økt bankkonkurranse gjennom bedre regler.
  • Frysing av eiendomsskatten på dagens satser.
  • Reduksjon av elavgiften.

Les mer: Dette betyr Støre-regjeringen for deg som boligeier

2. Nye regler for tryggere bolighandel

Huseierne har gjennom flere år arbeidet iherdig for å få en tryggere bolighandel for vanlige boligselgere og boligkjøpere. 

Fra 1. januar 2022 kommer det nye regler for kjøp og salg av bolig. De nye reglene skal sørge for bedre dokumentasjon av boliger som selges, og stiller større krav til både selgere og kjøpere.

De nye reglene innebærer nye tilstandsrapporter som blant annet går ut på at inspeksjon av tak skal være hovedregelen og at byggesakkyndig sier noe om utbedringskostnader. Det blir ikke lengre mulighet til å selge en bolig «som den er».

De gamle reglene for bolighandelen skapte utrygghet både for kjøpere og selgere. Før fikk ikke kjøperne beskrevet boligen godt nok og selgerne satt med ansvar uten skyld fem år etter et boligsalg:

- Vi er stolte av å ha bidratt til å endre regelverket for bolighandelen, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

Les mer: Slik virker de nye boligsalgsreglene

I tillegg var Huseierne med i lovutvalget som leverte utkast til ny eiendomsmeglingslov i juni. Der sørget vi for at forbrukerstemmen ble hørt. 

imageo94b.png

Økt bankkonkurranse: Huseierne arbeider aktivt for bedret bankkonkurranse i Norge, forteller generalsekretær Morten Andreas Meyer. Dette gjøres gjennom politisk påvirkning,  for eksempel til regjeringsplattformen, gjennom forbrukerråd i Huseiernes rentebarometer og gjennom at Huseierne engasjerer seg i saker som DNBs mulige oppkjøp av Sbanken. 

 

3. Økt konkurranse i bankmarkedet

Rentene på boliglån er den aller største kostnaden for norske boligeiere. Huseierne er opptatt av at boligeierne skal ha lave rente- og bokostnader. Da er det viktig med størst mulig konkurranse i bankmarkedet.

Dessverre er det norske bankmarkedet uoversiktlig for forbrukerne.

Derfor lager Huseierne bankundersøkelsen for å vise bankkonkurranse i ulike deler av landet og hvilke banker forbrukerne kan få lån i hvilke kommuner. Huseierne lager også rentebarometer en gang i måneden som viser hvilke banker som er billigst.

Til regjeringsforhandlingene spilte vi inn at konkurransen i bankmarkedet er utilstrekkelig og at det flere steder kan være vanskelig å få boliglån. Vi mente den nye regjeringen burde inkludere dette i sin regjeringserklæring.

Vi fikk gjennomslag! I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil: «Jobbe for å gjøre banktjenester enkle og rimelige for vanlige folk, blant annet gjennom å gjøre det enklere å bytte bank og sørge for mer gjennomsiktighet av bankenes boliglånsrenter og øvrig prising av tjenester.»

- Det er gledelig at Støre-regjeringen tar tak i dette. Så mange som 40 prosent av bankkundene har aldri skiftet bank, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

Huseierne var også en tydelig forbrukerstemme for å hindre DNBs oppkjøp av Sbanken. Huseierne mener oppkjøpet ville ha svekket bankkonkurransen i Norge. Konkurransetilsynet besluttet tirsdag 16. november at DNB ikke får lov til å kjøpe opp Sbanken.

- Dette er en god dag for alle landets bankkunder og forbrukere. Sbanken spiller en svært viktig pådriverrolle for innovasjon og konkurranse i hele bankmarkedet. Uten en selvstendig Sbanken ville konkurransen blitt svekket, kommenterte Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne da avgjørelsen til Konkurransetilsynet ble kjent.

DNB har klaget vedtaket inn for Konkurranseklagenemnda, og endelig svar derfra er ventet innen 18. mars neste år.

Det handler om hjemmet ditt!

Medlemmer i Huseierne får:

→ Gratis juridisk og byggteknisk rådgivning
→ Gratis kurs i boligrelaterte temaer
→ Rabatter på byggevarer og andre boligrelaterte produkter

Bli en trygg boligeier for 619 kroner i året! 

 

4. Kommunale avgifter

Vann- og avløpsgebyrene kommer til å bli stadig mer tyngende for vanlige forbrukere og boligeiere i årene fremover. En rapport skrevet av Sintef og rådgiverbedriften Norconsult viser et investeringsbehov i kommunalt eide vann- og avløpsanlegg estimert til 332 milliarder kroner frem til 2040.

- Alle er interessert i rent vann og et avløpssystem som fungerer, og boligeierne vil måtte ta sin del av disse kostnadene. Prognosene viser imidlertid at økningen av gebyrer kunne bli så stor at det kan bli vanskelig for mange å håndtere økonomisk. Her må staten inn og ta en del, spesielt gjelder dette i utkantkommuner med store avstander, hvor det er få husholdninger å dele regningen på, sier Meyer.

Huseierne satte i 2018 i gang et relativt omfattende arbeid rettet mot å begrense avgiftsøkningen innen vann og avløp. Vi mener det bør innføres en obligatorisk effektivitetsmåling. Med påtrykk fra Huseierne får tre departement med Kommunal- og moderniseringsdepartementet i spissen utarbeidet en studie som synliggjør effektiviseringspotensialet i vann- og avløpssektoren.

-Vi tror det er stort potensiale for økt effektivitet innen vann- og avløpssektoren. Derfor ser vi frem til rapporten fra analysemiljøet Oslo Economics som kommer på nyåret, sier Meyer.

Les mer: Kraftig økning i kommunale avgifter i 2021

Huseierne publiserte for fjerde gang Bokostnadsindeksen over hvor dyrt det er å bo i ulike kommuner i Norge.

Kommunale avgifter er en viktig del av denne indeksen, og en medvirkende årsak til at prognosene viser at bokostnadene øker i tiden fremover.

Bokostnadsindeksen ble omtalt over 100 ganger i lokalmediene, og ble mange steder brukt i debatten om kommunale utgifter. 

Les mer: Så mye koster det å bo i din kommune

 

5. Kampen om strømregningen

De høye strømprisene rammer folk med vanlige jobber og ordinære inntekter. Pengene renner ut av husholdningsbudsjettet mens statskassa fylles opp.

Det er vi sammen som eier den norske strømproduksjonen og det norske strømnettet, og vi kan ikke akseptere at selskapene som lager og distribuerer strøm skal tjene seg rike mens folk får strømregninger som knekker husholdningsøkonomien.

Samtidig ser vi at forbrukerne sliter med å få støtte fra Enova til viktige energitiltak hjemme, selv om vi vet at energisparing i bygg blir avgjørende for at vi skal klare å nå klimamålene vi har satt oss.

Den mye omtalte omleggingen av nettleien skaper også uro og frykt i husholdningene for at strømregningen blir høyere og vanskeligere å forstå fremover. Landets strømkunder fortjener en gjennomarbeidet modell som er forståelig og som går an å forholde seg til.

Huseierne har derfor i flere år arbeidet med de ulike sidene ved strømregningen din. I 2021 fikk vi gjennomslag på flere steder:

  • Regjeringen slår fast i Hurdalsplattformen at elavgiften skal senkes, og første kutt i elavgiften kommer over nyttår.
  • Rett før jul ble det flertall i Stortinget for å utsette den nye nettleien, i påvente av at vi får på plass en god og forståelig modell for forbrukerne som samtidig sikrer bedre nettutnyttelse.
  • I budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene gis det sikkerhet for at Enova skal benytte hele rammen på 300 millioner kroner til husholdningene.
  • Budsjettforliket slår også fast at man ønsker å overføre ansvaret for arbeidet med enøktiltak med kjent og velprøvet teknologi og egen strømproduksjon i husholdningene til Husbanken innen revidert 2022.

Les mer om dette her: Huseierne tar strøm-kampen for deg 

 

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Tre seiere til Huseierne i statsbudsjettet!

Les mer