Hvor store gaver kan du gi bort når du sitter i uskiftet bo?

En fersk dom i høyesterett slår nå fast at hvis du gir bort gaver i størrelsesordenen 10-30 prosent av boets verdi – så er du fort i faresonen.

I tillegg skal tidligere gaver også hensyntas i slike saker, ifølge dommen.

Ny samboer, med egne barn

Den konkrete saken er arveoppgjøret etter en mann som døde i 2021, la oss kalle han Lars.

Lars satt i uskiftet bo etter at kona Kari døde i 1999, og paret hadde fire felles barn.

Etter at kona Kari døde, levde Lars i et samboerforhold med Gunn frem hun døde i 2019.

Les mer: Mer om ektefellearv kan du lese her!

Lars kjøpte da den felles boligen fra Gunns dødsbo og betalte eiendommens fulle verdi, selv om han allerede var eier med en tredjedel fra tidligere. Dette utgjorde i praksis en gave til Gunns arvinger på ca. 2,1 millioner kroner.

Etter Lars’ død krevde hans arvinger/barn gaven omstøtt, siden de mente at han brukte en del av morsarven etter deres mor Kari på Gunns arvinger – altså andres, og ikke egne barn i dette konkrete tilfellet.

 

Les også

Nå øker pliktdelsarven - men unngå misforståelsene!

Alle gaver må tas med

Etter å ha regnet på det, kom Høyesterett frem til at gaven på 2,1 millioner kroner til Gunns arvinger utgjorde opp mot 16 prosent av boet.

Men Høyesteretts syn er at gaven likevel ikke sto i misforhold til verdiene i boet, og at lovens vilkår for omstøtelse ikke er oppfylt. Å omstøte er det samme som å oppheve, annullere eller erklære noe ugyldig.

Høyesterett kom til at de samlede verdiene i uskifteboet da Lars døde, var 10,6 millioner kroner.

Ved verdibedømmelsen må det i tillegg tas hensyn til at mannen i 2002 overførte til sammen 2 millioner kroner til sine egne barn. Verdiene i boet økte også i den perioden mannen satt i uskifte, først og fremst som følge av prisutviklingen på fast eiendom.

Høyesterett legger her også vekt på at gaven hadde sammenheng med disposisjoner som sikret at Lars kunne beholde den felles boligen etter Gunns død.

En god avklaring på når man er i faresonen

- Det er sjelden vi har dommer i Høyesterett på arv, og det er mange som har spørsmål rundt problemstillinger som denne, sier advokat i Huseierne Karianne Listerud Lund.

Når du sitter i uskiftet bo råder du som hovedregel fritt over verdiene. Du kan selge og kjøpe, men du må ha tunga rett i munnen hvis du skal gi fra deg verdier eller gaver på noe vis.

- Høyesterett har nå avklart at det skal gjøres en matematisk vurdering ved utdeling av gaver fra uskiftebo. Dersom det viser seg at gavens verdi utgjør et sted mellom 10-30 prosent av boets verdi, er du i faresonen for hva du har lov til å gi bort, sier Lund.

De slår også fast at man skal ta hensyn til tidligere gitte gaver i en slik beregning, understreker advokaten.

 

Les også

Overføring av eiendom som arv

Ingen klare svar på misforhold

Men selv om man er innenfor faresonen, står ikke nødvendigvis gaven i misforhold, fortsetter Lund.

- Man skal alltid gjøre en helhetlig vurdering av hvilken hensikt lengstlevende har hatt ved utdelingen, og om vedkommende faktisk har misbrukt sin råderett over boet. Det viser denne dommen, der gaven var på opp imot 16 prosent, men det ble likevel ikke ansett for å stå i misforhold.

- Men dommen er viktig fordi den setter disse yttergrensene for hva som anses å stå i misforhold til boet, sier Lund.

Samtidig understreker hun at Høyesterett med fordel kunne gitt noen flere klare føringer for vurderingen.

- Det vil nok fortsatt være mange som er usikre på hva de eller foreldre kan gi bort av gaver/forskudd på arv i uskiftet bo. Det medlemmene våre må være klar over er at de er i faresonen ved utdeling av gaver som utgjør mer enn 10 prosent av uskifteboet, avslutter hun

Hva er egentlig et uskiftet bo?

Å skifte betyr å dele – så uskifte kan man tolke som «ikke fordelt».

Så at boet er uskiftet betyr ganske enkelt at arven etter den døde ikke er fordelt ennå.

Les mer: Dette betyr det å sitte i uskiftet bo 

Det er vanlig at gjenlevende blir sittende i uskiftet bo når ektefellen dør, og at arven ikke fordeles før også enken eller enkemannen er død.

Å sitte i uskiftet bo er en rettighet den gjenlevende parten har når ektefellen dør, og ekteparets egne barn kan ikke kreve at arveoppgjøret skal skje før den gjenlevende part er død.

I de tilfellene hvor det særkullsbarn inne i bildet, så stiller saken seg annerledes.

 

Les også

Gaver gitt mens man lever - hvilken betydning får det for arven?

Hva om det deles ut penger ulikt?

Mange lurer også på hva man kan gjøre hvis den gjenlevende forelderen sitter i uskiftet bo og deler ut forskjellige pengebeløp til barna.

Kan man regne dette som arv når noen søsken får mye og ingen lite eller ingenting, og kan man gjøre noe for å påvirke dette?|

I utgangspunktet er det slik at den lengstlevende ektefelle rår i levende live som eier over alt som hører til uskifteformuen, med de unntakene som følger av lov, avtaler eller testament.

Les mer: Reglene om barns pliktdelsarv kan du lese her!

Videre er det slik at den lengstlevende ektefellen kan gi fullt eller delvis arveoppgjør av uskifteformuen til kun én arving, men da bare hvis alle arvingene får en like stor del av sin arv eller har gitt samtykke.

Hvis ikke, kan du kreve at verdien av forskuddet mottaker har fått skal avkortes i dennes arv etter lengstlevende.