Det er mange private veier rundt om i landet. Noen har det der de bor, andre på hytta. Har du hytte eller bolig som ligger slik at du må kjøre på en privat vei for å komme dit, er du automatisk med i et såkalt veilag sammen med naboene dine. Da har dere et felles ansvar for å ta vare på veien.

• Et veilag kan være organisert på ulike måter, men det vanligste – og enkleste – er at man har en forening med et organisasjonsnummer, sier Kheradmandi.

Veiloven – tunglest og gammel

Dersom veilaget ikke har noen nedskrevne regler, betyr ikke det at det er helt fritt frem, og at veilaget kan vedta akkurat hva de vil. Det er veiloven, som ble vedtatt i 1963, som ligger til grunn.

- Veiloven ble i all hovedsak utarbeidet på 1950-tallet og oppleves nok i dag som nokså tung å orientere seg i for folk flest. Enkelte opplever også nynorsken som loven er skrevet i, som gammeldags. Lovverket oppleves som lite tilgjengelig for vanlige folk, sier Kheradmandi.

Derfor vil det i de aller fleste tilfeller være en fordel å ha et regelverk nedskrevet som er lettere å forstå, men som selvsagt holder seg innenfor rammene av lovverket.

Brukslengde kan avgjøre betaling

En veldig vanlig ting å være uenig om i et veilag, er fordeling av kostnader.

- Vi får svært mange spørsmål som dette: Er det rett at jeg, som kjører på veien i 20 meter før jeg kommer til min eiendom, skal betale like mye som hun som bor helt i enden, og som bruker en kilometer av veien? Svaret avhenger ofte av veiens lengde og beliggenhet, sier Kheradmandi.

Dersom veien er flere kilometer lang og ligger i et grisgrent område, er det vanlig å dele opp kostnader etter brukslengde. Er veien derimot en liten veistump i tettbygd strøk, er det vanlig å dele likt. Da må altså de som kjører 50 meter på veien, og de som kjører 300 meter, betale det samme.

- Dette er noe man må bli enige om innad. Kommer man ikke til enighet, vil det til slutt være opp til jordskifteretten, der avgjørelser tas ved skjønn. Men å ta en sak til jordskifteretten  koster penger og medfører ekstraarbeid, så vi anbefaler folk å forsøke så godt de kan å komme til enighet, sier advokaten.

Hvor mye bruker den enkelte veien?

En annen ting som ofte skaper uenighet om kostnadsfordeling, er når veien brukes ulikt.

Kanskje er det en eller to i veilaget som bruker veien veldig mye, eller som ofte bruker den til tung transport som kan skade veien mer enn de som bruker den sjelden og kun til lett transport.

- Dette er typisk i områder der veien brukes av både en lokal gårdbruker og hytteeiere. Etter loven skal man fordele ansvar og utgifter slik at det blir rettferdig i forhold til bruk, og dersom veien skades, skal den som har laget skaden reparere den, forklarer Kheradmandi.

Vedlikehold og måking

Veilaget er ansvarlig for vedlikehold og nødvendig utbedring av veien. Men hva er passelig vedlikehold? Dette kan det oppstå uenighet om. De som ikke bruker veien om vinteren, vil kanskje argumentere for at daglig måking ikke er nødvendig.

- Når det kommer til dette med måking, kan man enkelt gjøre det slik at de som ikke bruker veien om vinteren slipper å betale for måking. Da fordeles denne kostnaden mellom de som har bruk for og glede av måkingen, sier Kheradmandi.

Han understreker at dette fordrer at de som ikke er med og betaler, faktisk ikke bruker veien i denne perioden.

Vedlikehold og utbedring

Annen type vedlikehold må følge behov.

- Er man med i et veilag må man nok være forberedt på at det kan dukke opp uforutsette utgifter. Det kan være etterslep av vedlikehold, eller for eksempel at klimaendringer gir behov for å forsterke veien, slik at den tåler styrtregn. Vi har sett at eksempler på folk som har fått regninger i størrelsen 50-100.000 dumpende ned i postkassen, sier Kheradmandi.

Har du fått en plutselig regning og mener det er helt feil, kan du ta det opp i veilaget. Kanskje blir du hørt. Hvis ikke er det rett og slett slik at du må betale.

- Man må stort sett akseptere det som skjer så lenge det er vanlig for tilsvarende veier. Har mange i området gått fra grus til asfalt, må du regne med at det kan skje i din vei, også, sier Kheradmandi.

Spare fremfor låne

For å unngå plutselige store regninger anbefaler Kheradmandi at veilaget vedtar å spare til fremtidig vedlikehold.

Det er mulig å ta opp lån, men veilag får ofte dårlige renter fordi de ikke har sikkerhet å stille i eiendom.

Det er med andre ord mye å bli enige om i et veilag. Med et enkelt og tilgjengelig regelverk, er faren for konflikter mindre. Huseiernes vedtekter for veilag kan lastes ned gratis av alle medlemmer i Huseierne her.