Tryggere bolighandel med ny lov om eiendomsmegling

Gå til hovedinnhold

Tryggere bolighandel med ny lov om eiendomsmegling

Regjeringen foreslår å styrke eiendomsmeglingsloven til fordel for forbrukerne. Strengere ansvar for eiendomsmeglere, bedre opplysninger og forbud mot hemmelige bud er blant forslagene. -Dette er gode forslag, men de kunne gått enda lenger for å unngå kupping, skriver Carsten Henrik Pihl fra Huseierne. Han satt i lovutvalget som utredet regelendringene.

·ca. 3 minutter lesetid

 Carsten Pihl foran boliger.

Carsten Henrik Pihl

Carsten Henrik Pihl er Huseiernes leder for politikk, samfunn og bærekraft.

Han har arbeidet mye med reglene for bolighandelen og satt i lovutvalget som laget forslaget til eiendomsmeglingslov.

Her kommenterer han regjeringens endelige forslag til endringer som skal vedtas våren 2025.

Foto: Christiane Ylven Vibe

KOMMENTAR: Eiendomsmeglingsloven er en lov som skal verne om forbrukerne i bolighandelen. Eiendomsmeglingsloven handler om eiendomsmeglere og eiendomsmegling, men er laget for forbrukere.

Nå har regjeringen foreslått endringer i eiendomsmeglingsloven. Dette skjer etter at et lovutvalg for fire år siden kom med forslag til endringer og forbedringer i loven. Jeg satt i lovutvalget, og målet den gang var å få en tryggere bolighandel.

Enkelt forklart fører de foreslåtte lovendringer til enda tryggere bolighandel for forbrukerne.

Dette poengterte også finansministeren da han presenterte reglene.

Forbud mot hemmelige bud

En av de mest nervepirrende delene av en bolighandel er budrunden. For å sikre en trygg og oversiktlig budrunde foreslår regjeringen nå tre endringer:

  • Det skal være forbudt å gi hemmelige bud, altså bud som inneholder forbehold om at budet skal formidles til selger, men ingen andre. Dette er en viktig endring som sikrer en åpen og trygg bolighandel.
  • Det skal være en minstetid for budfrister: Ingen bud skal kunne settes med kortere frister enn 30 minutter. Dette er viktig for at både selger og kjøpere skal rekke å tenke seg om i en budrunde.
  • Kupping skal frarådes, og selger skal oppfordres til å snakke med eiendomsmegler hvis det kommer et kuppbud.

Ikke nok for å unngå kupping

Kupping er en utfordring i noen boligmarkeder. Det betyr at ivrige kjøpere tar kontakt direkte med selger utenom eiendomsmegler. Gjerne før visning. Så kommer budgiveren med det de sier er et tilbud man ikke kan avslå.

Problemet er at da kortsluttes budrunden. Selgeren vet ikke om det er andre budgivere, og om de kunne tenke seg å betale mer. Mulige kjøpere vet ikke en gang at budrunden  har startet.

Huseierne liker ikke kupping. Det roter til budrunden og er sjelden til fordel for selger eller mulige kjøpere.

Tiltaket om frarådning er et lite stykke på vei, men ikke godt nok. 

Vi ønsker derfor enda hardere lut, både i lovutvalget og i høringen. Slik at det kunne være en angrerett for selgere som hadde sagt ja til kupp-bud.

Mer ansvar til de profesjonelle 

Trygg bolighandel har lenge vært viktig  for Huseierne. Et av de viktige punktene er at de profesjonelle i bolighandelen må få større ansvar.

Dette følges nå opp med lovendringer, med blant annet strengere ansvar for eiendomsmeglerforetakene til å sjekke og vurdere sine ansatte, strengere regler om tilsyn fra Finanstilsynet og muligheter for at tilsynet kan gi gebyr hvis reglene er overtrådt.

 

Lovforslaget skal nå til behandling i Stortinget. Det vil antakelig bli vedtatt i løpet av våren, og vil antakelig tre i kraft fra 1. januar 2026.

 

Les mer:

 

Bli en trygg boligkjøper for kun 619 kroner i året

Som medlem i Huseierne får du gratis juridisk og byggteknisk rådgivning i forbindelse med ditt boligkjøp

Nysgjerrig på hva mer du får i medlemskapet?

Du får blant annet gratis kurs om kjøp av bolig, rabatter på hus og innboforsikring hos Storebrand, og nyttige kontrakter.