Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

Tallenes tale er klar, og bekrefter det vi har visst lenge. En helt fersk utredning fra Thema viser at støtte til energieffektivisering er lønnsomt.

Strømkundene kan faktisk spare hele 22-23 milliarder kroner i året på energitiltak.

Men hvis vi fortsetter i samme tralten som før, med å ikke støtte de tiltakene vi vet vi trenger når vi trenger dem som mest, kan vi glemme å nå klimamålene og å motivere boligeiere til å ta disse investeringene.

Det er smått utrolig at det fremdeles skal være så vanskelig å få på plass midler og gode støtteordninger til husholdningene, når vi ligger så bakpå som vi gjør.

For hvor lenge kan vi fortsette å være enige om at energieffektivisering er en viktig del av løsningen, lukke øynene og håpe at ting bare ordner seg av seg selv?

10.000 kroner i året for en vanlig husholdning

Mange av oss satt kaffen i halsen når NVE meldte om at kostnaden ved å nå målet om å kutte 10 TWh i bygg innen 2030 ville være mellom 275 og 410 milliarder kroner.

Huseierne kunne ikke la NVEs utregninger bli stående alene og uimotsagt, og har derfor sammen med en rekke andre organisasjoner fått Thema til å gjøre et dypdykk i gevinstene ved å energieffektivisere.

Utredningen viser at strømkundene vil kunne spare 22-23 milliarder kroner i året gjennom redusert forbruk og lavere strømpris.

En gjennomsnittlig forbruksbesparelse på 20 prosent, vil bety at en husholdning i småhus sparer 10.000 kroner i året.

Samtidig har Sintef regnet seg frem til at staten må stille opp med rundt 25 prosent for å få gjennomført nødvendig energieffektivisering. Altså rundt 11-17 milliarder kroner i nye statlige subsidier i året.

Det bør være åpenbart at støtte til energieffektivisering i boliger er velinvesterte penger.

Nok snakk, på tide å handle

Å energieffektivisere vil selvsagt koste mye, men det vil koste oss mye mer å la være. Å bygge ut nett og mer kraft er mye dyrere enn å bruke det vi allerede har mer effektivt.

Derfor må vi klare å ha to tanker i hodet samtidig, for å ikke gjøre folk motløse og skremme dem bort fra å gjøre de riktige valgene.

Mange boliger har et overforbruk av energi, og gjennom enkle tiltak kan man oppnå betydelige besparelser. Tettelister er billig, men å etterisolere koster.

De tiltakene vi trenger at folk gjør, og som vil frigjøre mest energi, er per nå ikke verdige støtte når vi faktisk gjør dem.

Vi kommer oss ikke videre før vi tør å gjøre noe med dette store paradokset.

Vi må stille krav til Enova

Regjeringen har satt av 587 millioner kroner til kjente og modne energitiltak i husholdninger i neste års budsjett, men det hjelper lite med øremerking uten at det samtidig kommer klare føringer til Enova om hvilke nye tiltak som skal støttes.

For boliger handler det først og fremst om å få på plass virkemidler som stimulerer til etterisolering og bytte av vinduer og dører.

Akkurat nå venter Enova spent på nytt mandat og oppdragsbrev. Nå er det viktige enn noen gang at norske husholdninger også får sette tydelige krav til hva som skal støttes de kommende fire årene.

Huseiernes ferske Opinion-undersøkelse fra oktober i år, viser at de tiltakene boligeierne helst ønsker å gjennomføre hjemme er varmepumpe, bytte av vinduer og dører og etterisolering.

Forutsigbare og lett tilgjengelige støtteordninger hadde løst mye, men i dag er det dessverre ingen støtte til de tiltakene som folk sier de vil gjøre.

Forbrukerne tar størstedelen av regningen 

Så la 2025 være det året hvor vi slutter å snakke om subsidier av husholdningene, og hvordan støtteordninger kan ødelegge markeder og øke prisene.

Vi subsidierer både elbil og havvind, nå må vi kvitte oss med angsten for å støtte moden teknologi som etterisolering og utskiftning av vinduer og dører. 

Husholdningene tar uansett størstedelen av investeringen fra egen lomme, men med litt støtte får vi flere til å hoppe ned fra gjerdet.

Husholdningene dagdrømmer ikke om elmotorsykkel, elmoped og omfattende smarte strømstyringssytemer som Enova støtter i dag.

I trange tider må man prioritere det viktigste først, og folk flest bor i et eldre trekkfullt hus som trenger en god del oppgradering for å klatre opp et par energiklasser.

Da kan vi ikke fortsette å akseptere at regjeringens eget klimaorgan ikke har mulighet til å støtte de tiltakene som faktisk monner mest.