Tekst: Linda Ørstavik Öberg.

Dette er det spørsmålet jeg får oftest om dagen, hvorfor bygger vi ikke nok infrastruktur innenlands for å enklere få fraktet strømmen?

Du har nok lest at vi nå noen steder har overskudd på kraft, mens vi andre steder har underskudd.

Norge er et land med store geografiske forskjeller, og produksjon av kraft og ikke minst forbruket av kraft varierer stort. Kraftproduksjonen bygges naturlig nok der ressursene er.

Men hvorfor klarer vi ikke å sende denne kraften rundt omkring i landet når vi klarer å utveksle kraft med så mange andre land?

Begrenset overføringskapasitet

Siden i vår har det vært rekordhøye priser i sør, mens befolkningen i nord har hatt lavere priser.

Dette skyldes blant annet perioder med produksjonsoverskudd i Nord-Norge og Sverige, samtidig som det er begrenset kapasitet til å frakte produksjonen sørover.

I tillegg er det slik at man i den sørlige delen av Norge i større grad enn resten av landet påvirkes av det høye prisnivået som man ser i Europa nå.

Det er rett og slett fordi Sør-Norge er tettere tilknyttet det europeiske kraftmarkedet gjennom utenlandskablene.

5 ulike prisområder

Kraftsystemet i Norge er nemlig delt inn i ulike områder, der prisene vil variere avhengig av tilgangen på kraft.

Totalt har vi fem prisområder for strøm, Øst-Norge, Sør-Vest-Norge, Midt-Norge, Nord-Norge og Vest-Norge.

Strømprisen for disse fem områdene blir fastsatt på kraftbørsen Nord Pool.

Det er kraftutveksling mellom disse områdene slik at kraften kan flyte fra et område med kraftoverskudd til en sone med kraftunderskudd.

Så vi har altså både innenlandskabler og utenlandskabler. Men hvorfor klarer vi da ikke å flytte overskuddet av kraft innenlands for å balansere? Dette lurer veldig mange på!

Hvorfor bygger vi ikke innenlandskabler?

Alt handler om kapasitet, og økt nettutbygging koster for forbruker.

Statnett har de siste ti årene bygget 2000 kilometer nye høyspentledninger i Norge. De har også igangsatt en rekke byggeprosjekter for å forsterke det eksisterende nettet.

Så selv om nettet er betydelig oppgradert de siste ti årene, øker kapasitetsbehovet enda mer.

Statnett presenterte nylig sin oppdaterte nettutviklingsplan. Den viser at Statnett planlegger å bygge enda mer nett innenlands i kommende tiårsperiode, med investeringer på totalt 60–100 milliarder kroner.

I tillegg skal det meste av eksisterende kraftnett oppgraderes fordi vi har et vedlikeholdsetterslep på svimlende 140 milliarder kroner. Deler av nettet er fra 40- og 50-tallet og må skiftes ut.

Det skal betales i løpet dette tiåret, og siden det er forbrukerne som finansierer strømnettet i Norge så er det også vi som får regningen for utbyggingen.

Påvirker kablene de norske strømprisene?

Infrastrukturen innenlands påvirker altså strømprisen din, men strømprisene i Norge påvirkes også av forholdene i landene vi er knyttet til.

I perioder med lite nedbør og lave temperaturer kan strømprisen i Norge bli høyere enn ellers i Europa. Målet er da at man skal kunne importere rimeligere strøm fra utlandet for å bidra til å holde den norske strømprisen nede og styrke forsyningssikkerheten her hjemme.

I perioder der kraftprisen er høyere i utlandet, kan vi eksportere strøm. Det gir høyere strømpris for norske forbrukere, samtidig som det også gir oss økte eksportinntekter. Det er med andre ord samfunnsøkonomisk lønnsomt, men vil også bidra til at du må betale mer for strømmen.

Kraftoverføring mellom Norge og utlandet gir altså gode inntekter til Statnett som eier utenlandsforbindelsene.

Og selv om det har vært økt fokus på kabler siste tiden, så er dette langt fra nytt. Norge har handlet kraft med andre land siden 1960-tallet.

Norge har forpliktet seg til å dele

I Norge i dag har vi 17 utenlandsforbindelser. Norge er en del av et felles nordisk kraftmarked med Sverige, Danmark og Finland, som igjen er innlemmet i det europeiske kraftmarkedet. I tillegg har vi kabler til Nederland,Tyskland, og Storbritannia.

Krafthandelen er i dag regulert etter egne avtaler og rammeverk. Disse skal legge til rette for en fri krafthandel, uten hindringer mellom landene. Det heter seg at handel skal skje etter prissignaler slik at kraften flyter dit den til enhver tid trengs mest.

Ifølge regjeringen vil det å begrense handelen over utenlandsforbindelsene, enten direkte eller ved en eksportavgift eller lignende i et forsøk på å påvirke strømprisene, være i strid med våre forpliktelser.