Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer et forsiktig skritt i riktig retning for landets boligeiere.

I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å redusere grensen for hvor mye kommunene kan øke eiendomsskatten med årlig.

Tidligere kunne den økes med 2 promille, men nå foreslås grensen endret til 1.

Urettferdig og usosial eiendomsskatt

I tillegg foreslås det å senke grensen for hvor mye kommunene kan kreve inn i eiendomsskatt det første året de innfører den, fra 2 til 1 promille.

Kommunene har i 2016 hatt rekordoverskudd, og Huseiernes Landsforbund synes det er positivt at regjeringen nå foreslår endringer for å unngå at folk skal oppleve raske endringer i eiendomsskatten.

- Regjeringen foreslår dessverre ikke en avvikling, men det er likevel et skritt i riktig retning når regjeringen foreslår å begrense kommunenes mulighet til å øke den forhatte skatten, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund.

Endringen sørger for at de kommunene som ikke har høyeste sats på skatten får en lenger omstillingsperiode, siden den ikke kan økes like fort som før. Siden det ikke foreslås kutt i selve eiendomsskatten eller avvikling, så betyr endringen lite for boligeiere i de kommunene som allerede har høyeste skattesats.

- Velferdssamfunnet bygger på et stort spleiselag hvor skatt er et viktig bidrag. Men ikke alle skatteformer er egnet. Eiendomsskatten er grunnleggende urettferdig og usosial fordi den ikke tar hensyn til betalingsevne, inntekt, formue og lånegrad. Derfor bør skatten avvikles, sier Meyer.

Trygg bolighandel

Et annet viktig område i statsbudsjettet er regjeringens løfter om å komme tilbake med forslag og tiltak som kan redusere konflikten i bolighandelen, samt bedre rettighetene for boligkjøpere og boligselgere.

- Dagens regelverk for bolighandel bidrar til et høyt konfliktnivå og gir dårlig vern både for boligkjøpere og boligselgere. Derfor er det bra at regjeringen varsler gjennomgang av regelverket for boligomsetning. Vi forventer at regjeringen vil komme tilbake med konkrete forslag som vil redusere konfliktene, styrke forbrukernes rettigheter og pålegge de profesjonelle aktørene et større ansvar, sier Meyer.

Vil fjerne dokumentavgiften

Dokumentavgiften blir som før, så hvis du skal du kjøpe bolig i 2018 må du fremdeles betale 2,5 prosent av salgsverdien i dokumentavgift til staten.

Huseiernes Landsforbund mener dokumentavgiften er et hinder for de som skal inn på boligmarkedet for første gang, og jobber for å få den bort.

– Vi vil ha en avvikling av dokumentavgiften. Men en løsning der dokumentavgiften blir belastet selger fremfor kjøper, er også et godt tiltak for å hjelpe flere unge inn på boligmarkedet, sier Meyer.

Vilkårene for BSU endres heller ikke. Man får fremdeles et skattefradrag tilsvarende 20 prosent på det man sparer. Maksbeløpet er 25.000 kroner årlig, maksbeløpet totalt er 300.000 kroner.

Korttidsutleie blir skattepliktig

Delingsøkonomiutvalget forslo i vinter at skattefritaket for utleie av egen bolig avgrenses til langtidsutleie, og at inntektene ved korttidsutleie på under 30 dager blir skattepliktige.

Regjeringen foreslår nå å fjerne skattefritaket for inntekter ved korttidsutleie av egen bolig, noe som har betydning for dem som for eksempel leier ut bolig ved hjelp av plattformen Airbnb.

85 prosent av inntekten som overstiger 10.000 kroner, vil regnes som skattepliktig inntekt, akkurat som ved utleie av fritidsbolig.

For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag.

Det blir også lavere rentefradrag for alle, men samtidig mindre skatt på leieinntekter siden skattesatsen foreslås endret fra 24 til 23 prosent.