Snytt for 125.000 kroner i Enovastøtte

Gå til hovedinnhold

Snytt for 125.000 kroner i Enovastøtte

Espen Skjønhaug og Kristin Stensrud på Sokna på Ringerike totalrenoverte huset fra 1975. De leide inn energirådgiver, og gjorde alle tiltak i tråd med Enovas krav. Men feil navn på fakturaen gjør nå at de sitter igjen med null i støtte, selv om de har gjort alt annet riktig.

KOSTBART: For Espen og Kristin på Sokna, havnet totalregningen på tre millioner kroner. Samboerparet prioriterte i god tro ekstra isolasjon, monterte trelagsvinduer, balansert ventilasjon og andre energisparende løsninger. Alt for å utløse støtte fra Enova.

Av: Linda Ørstavik Öberg, Energipolitisk rådgiver i Huseierne.

Familien på fire på Sokna er strålende fornøyd med huset sitt etter at de satte i gang med en helhetlig oppgradering av bygningskroppen, altså en totalrenovering til den nette sum av rundt tre millioner kroner.

Det de ikke er fornøyde med er behandlingen fra Enova. De er ikke imponert over verken energirådgivers jobb, Enovas saksbehandling eller behandlingen de har fått i møte med Enova.

- Hadde vi visst det vi vet i dag, så hadde vi aldri involvert Enova i dette prosjektet i det hele tatt. Det hadde spart oss for mye ekstraarbeid, frustrasjon og penger, sier en skuffet Espen Skjønhaug.

 

Brukte penger på energirådgiver

De har lagt ned mange arbeidstimer og penger på å totalrenovere huset, og har gjort alt etter boka.

De hyret inn en energirådgiver til 12.000 kroner, som var anbefalt gjennom Enovas sider. De setter et stort spørsmålstegn ved Enovas rolle i det hele, og stiller seg undrende til måten de er blitt møtt på.

- Her betaler man i dyre dommer for en rådgiver som vi fant gjennom Enova, nettopp for at vi skal sikre at alt blir gjort riktig med tanke på støtte. Beskjeden fra Enova i etterkant er at de ikke kan stå til ansvar for energirådgivers kjennskap til deres søknadsprosess og kriterier. Da kan man lure på hva man skal bruke energirådgiveren til, sukker Skjønhaug.

De totalrenoverte huset med gode energispareløsninger og la ekstra penger på bordet til mer isolasjon, trelagsvinduer istedenfor tolags som de opprinnelig skulle sette inn og flere andre energibesparende løsninger.

Huset gikk fra energiklasse G til B, helt i tråd med hva man ønsker politisk her hjemme og i Europa med tanke på det viktige krafttaket som vi står overfor for å spare energi i eksisterende bygningsmasse.

- Vi er jo veldig fornøyde med resultatet, men det er klart at vi hadde jo ikke brukt så mye på energitiltak i boligen uten å tro at vi fikk belønning fra Enova i form av støtte i andre enden, sier Stensrud.

STORFORNØYD: Familien på fire er veldig fornøyde med resultatet, og angrer ikke på prosjektet. Barna løper lykkelig rundt, og aner heldigvis lite om hvor mye frustrasjon foreldrene har følt på underveis.

Blir nektet støtte

Paret har gjort en viktig innsats, og tiltakene de har gjort kvalifiserer til støtte. Derfor ble de svært overrasket når avslaget fra Enova kom.

- Vi kunne fått 125.000 kroner i tilskudd fra Enova på dette prosjektet. Men fordi materialregninger var stilet til byggmesteren og ikke til oss direkte, så nektes vi støtte, sier Skjønhaug.

Selv om familien kan bevise at fakturaene hver gang er blitt overlevert til dem, og at de har betalt absolutt alle sammen, står Enova på sin sak. Familien kjenner egen byggmester godt, og tenkte derfor ikke over at det var noe problem at han overleverte fakturaene.

- Vi er rett og slett sjokkerte over at det går an å være så firkantet at man kutter all støtte på grunn av dette. Det at Monter har satt på byggmester på fakturaen og ikke oss, har jo ingen praktisk betydning. Her er man mer opptatt av regelrytteri enn å følge opp med støtte til de boligeierne som har krav på det, sier Stensrud.

- Vårt møte med Enova har vært som å møte en vegg. Man får ikke snakke med saksbehandler om sin sak, og ingen kan svare på spørsmål. Vi føler oss på ingen måte ivaretatt eller hørt, sier Skjønhaug.

Enova forvalter forbrukernes penger

Huseiernes egne medlems- og befolkningsundersøkelse viser at folk mangler kompetanse og trenger veiledning om hvilke energitiltak som er riktige for dem. Samboerparet kjenner seg igjen i det.

- Nettopp derfor burde Enova være en støttespiller, en hjelp på veien for forbrukere som vil bidra og gjøre de riktige valgene. Men det virker som Enova synes det er mer interessant å bruke tid på store prestisjeprosjekter, enn såkalte «småprosjekter» som forbrukerne gjør i egne hjem, sier Skjønhaug.

Hvert år betaler norske husholdninger inn 400 millioner kroner til Enova gjennom et påslag på ett øre Kilowattimen på strømregningen, og minst 250 millioner skal gå til enøk-tiltak i husholdningene. I fjor klarte Enova bare å dele ut rundt 150 millioner.

- Det er ikke rart at de brenner inne med 100 millioner av forbrukernes penger når de legger opp til en så hard linje at det er umulig for folk å motta støtte. Vi anbefaler ingen å gå gjennom det samme som oss, avslutter samboerparet.

Må kunne forvente mer av Enova

Huseierne får mange tilbakemeldinger fra forbrukere som oppfatter Enova som vanskelige å ha med å gjøre hvis ikke alle formaliteter er hundre prosent i orden. Det er også mye usikkerhet rundt hvorvidt man får støtte, siden denne eventuelt kommer i etterkant.

De fleste er nok enige i at mobilisering av boligeiere og resultatene de kan vise til bør være viktigere enn at fakturaen ble feilsendt eller at husprosjektet tok 21 måneder og ikke 20.

Vi mener det er viktig at Enova fokuserer på at folk gjør de riktige grepene, og ikke dreper tiltakslysten ved å henge seg opp i ubetydelige detaljer som gjør prosjektet enda tyngre og tidkrevende enn det allerede er.

De som bretter opp ermene og er tøffe nok til å sette gang med omfattende renoveringsprosjekter, bør applauderes og belønnes – ikke motarbeides og straffes.

Hvis ikke bør man kanskje se på om forbrukernes rettigheter og penger kan ivaretas bedre et annet sted enn hos Enova.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Tre seiere til Huseierne i statsbudsjettet!

Les mer