Av: Carsten Henrik Pihl

Pliktdelsarven er den delen av arven som begrenser hva du kan testamentere bort og som barna etter arveloven har krav på å få. Ektefellens rett på minstearv begrenser ytterligere testasjonsfriheten.

I den nye arveloven fra 2021 er disse beløpene knyttet til folketrygdens grunnbeløp - "G". Og fra 1. mai 2022 øker G med hele 4,77 prosent. Da øker disse satsene tilsvarende.

Slik er summene for 2022:

• Maksgrense for pliktdel til livsarvinger (barn) - 15 G pr arving: 1.672.155 kr
• Minstearv til ektefelle med barn - 4 G: 445.908 kr
• Minstearv til ektefelle uten livsarvinger - 6 G: 668.862 kr
• Arv til samboere med felles barn – 4 G: 445.908 kr

Disse satsene trer inn på ulike måter i arvereglene. Se neste avsnitt!

Pliktdelsarv og ektefellearv

De vanlige arvereglene er at barna arver alt etter deg med like stor del hver. Har du ektefelle, arver barna alt etter at ektefellen har arvet 1/4 av arven. 

Pliktdel til barna: Hvis du vil testamentere bort noe, er reglene slik at barna skal ha en pliktdelarv på til sammen 2/3 av den avdødes formue. Denne pliktdelen har en øvre grense på 15 G til hvert barn, og denne summen har nå økt som vi viste over. Økningen fra 2021 er på 76.170 kroner.

Les mer: Reglene om barns pliktdelsarv kan du lese her!

Ektefellearven er på 1/4 av avdødes formue. Denne kan begrenses til 4 G hvis ektefellen har fått vite om det. Denne summen har nå også økt - slik vi viste over.

Les mer: Mer om ektefellearv kan du lese her!

NB: Pliktdelsarvens maksbeløp vil bare være aktuell dersom du har litt større verdier og ønsker å bestemme i testament at barna skal arve mindre enn 2/3 av formuen din.

Gjelder dødsfall etter 1. mai

Reglene i arveloven er at det er grunnbeløpet "ved arvefallet" som avgjør hvilken sum man skal regne med.

Dette vil stort sett være dødsfallstidspunktet. Men hvis den ektefellen har sittet i uskifte, er det skiftetidspunktet som er avgjørende.

Les mer: Dette betyr det å sitte i uskiftet bo 

Pliktdelsarv bare når det er testament

Karianne Listerud Lund er advokat i Huseierne og arbeider mye med arvespørsmål. Hun forteller at det er noen vanlige misforståelser om pliktdelsreglene:

- Vi ser at noen tror pliktdelsarven alltid kommer inn. Det gjør den ikke. Den er kun aktuell dersom du setter opp testament. Da begrenser pliktdelsarven til barna og ektefellens minstearv din råderett over verdiene dine.

- Har du ikke testament, skal barna arve alt etter deg og de skal dele likt. Har du ektefelle i tillegg, arver barna alt utover det ektefellen skal ha, forteller advokaten.

En annen vanlig misforståelse er de som tror at man må sørge for at det er minst 15 G igjen til hvert barn, og derfor sparer i alderdommen:

-Mange tror de må begrense pengebruken mens de lever, fordi hvert barn kan kreve 15 G i pliktdelsarv når de dør. Men det er feil, forteller advokaten, og fortsetter: 

- Barna arver likt de verdier som er igjen etter deg når du dør. De kan også risikere at du ikke har verdier igjen når du dør, bare gjeld!, forteller hun.

Pliktdelsarven på 15G er altså en øvre grense og ikke en nedre slik minstearven til ektefelle er. Barna kan ikke kreve 15G hver i arv dersom du har en formue på rundt 3 millioner og to barn. Du vil fortsatt kunne sette opp testament, og så lenge du ikke har ektefelle vil du disponere over 1/3 fritt ved testament.

Men, Karianne Listerud Lund forteller at reglene om pliktdelsarvens maksbeløp kan brukes dersom du har mye penger, og gir følgende eksempel:

Dersom du har 30 millioner, kan du i stedet for å si at barna skal ha 2/3 til sammen, begrense barnas arv til pliktdelsarven på 15 G hver. Da kan du råde over resten av verdiene i testament, forteller Huseiernes advokat.