Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV ble lagt frem tirsdag 29. november.
Litt ut av det blå kom det flere endringer i boligskatten.
Dermed blir det noen viktige endringer for skatt på bolig i 2023, både sammenlignet med 2022 og regjeringens eget statsbudsjettforslag fra tidligere i høst.
Her er syv punkter om skatt på bolig i 2023:
1. Uendret rentefradrag for alle
Det kanskje viktigste for alle boligeiere med lån i boligskatten er rentefradraget. For skatteåret 2023 blir rentefradraget værende på 22 prosent.
Dette er særlig viktig i 2023, når renteutgiftene etter alle solemerker fortsetter å være høye gjennom hele året. Rentefradraget er en liten trøst for de som sliter med å betale rentene.
2. Økt formuesskatt for sekundærboliger og boliger verdt mer enn 10 millioner kroner
Budsjettavtalen mellom SV og regjeringspartiene inneholdt en endring i formuesskatten for boliger.
Primærboliger skattlegges i utgangspunktet etter 25 prosent av markedsverdien slik som tidligere.
Boliger med markedsverdi over 10 milloner kroner har i 2022 blir skattlagt for 50 prosent av markedsverdien over 10 millioner kroner.
For 2023 økes denne verdsettelsen til 70 prosent.
Slik fungerer endringen:
HØYERE SKATTEVERDI: For 2022 ble det innført at formuesskatten på boliger skal beregnes av 25 prosent av boligens verdi opp til 10 millioner kroner, og 50 prosent av verdien over 10 millioner slik figuren i midten viser.
For 2023 økes beregningen for det som er over 10 millioner kroner, slik at det mørke orange feltet blir større - og skatten dermed går opp. Fra 2023 skal skatten beregenes av 70 prosent av verdien.
Formuesverdien av sekundærboliger (typiske utleieboliger) økes fra 95 prosent av markedsverdien i 2022 til 100 prosent av markedsverdien i 2023.
Det blir ingen endringer for hytter eller primærboliger verdt under 10 millioner kroner.
Formuesskattesatsen økes i 2023 til 1 prosent slik det ble foreslått i regjeringens statsbudsjett. Det er også et bunnfradrag i formuesskatten på 1,7 millioner kroner pr skattyter.
Husk også at formuesskatten er en nettoskatt - der gjelden din først trekkes fra. Det vil si at du ikke begynner å betale formuesskatt før beregnet formue etter gjeld passerer 1,7 millioner kroner.
Les mer: Formuesskatt på bolig
3. BSU-fradraget halveres
En annen endring i budsjettavtalen er at boligsparing for unge - BSU - endres ved at skattefradraget på 20 prosent av sparebeløpet halveres til 10 prosent.
Sparebeløpene holdes uendret fra tidligere år, men når skattefradraget halveres blir sparingen skattemessig mindre verdt.
Sparebeløpene som kvalifiserer til fradrag i 2023 er:
- Du kan spare inntil 27.500 kroner med skattefradrag i året
- Totalt sparebeløp er fortsatt på 300.000 kroner.
Regelen om at du bare får skattefradrag frem til du har kjøpt din første bolig opprettholdes!
Merk: Dette gjelder altså for 2023. Sparing i 2022 vil fortsatt gi 20 prosent skattefradrag!
Ukloke endringer for formuesskatt og BSU
Huseierne er meget skeptiske til endringene i budsjettforliket:
Endringene i formuesskatten:
Denne skatteendringen vil ramme mange, særlig på det sentrale østlandet der 10 millioner kroner ikke er en spesielt dyr bolig.
Dette er boligen til vanlige folk og samtidig er det urovekkende at denne endringen kommer uten forutgående diskusjon. Vi ønsker ikke at vanlige folks hjem skattlegges!
-Vi frykter at dette over tid kommer til å ramme alle boligeiere i hele landet, kommenterte generalsekretær Morten Andreas Meyer på Dagsnytt 18 i NRK den 30. november (Bildet over, faksimile fra NRK).
BSU:
Når det gjelder Boligsparing for unge, så er et av hovedproblemene for unge i dag å spare nok til egenkapital til boligkjøpet.
Da er det merkelig at man i budsjettavtalen kutter en god spareordning som motiverer mange unge til å spare til nettopp egenkapitalen.
4. Ingen endring i skatt på utleie eller skatt av bolig
Skatt på leieinntekter fra skattepliktig utleie blir fortsatt på 22 prosent.
Skattepliktig leie kommer først og fremst når du leier ut en bolig du ikke selv bor i (sekundærboliger). Les mer om skatt på utleie her!
Den som selger bolig med skattepliktig gevinst får 22 prosent skatt på gevinsten også i 2023. Dette er uendret fra 2022.
5. Det innføres ikke arveavgift
SV og noen i Arbeiderpartiet har raslet med sabelen og truet med å gjeninnføre arveavgift. Noe vi i Huseierne har fått mange spørsmål om.
Men til tross for harde budsjettforhandlinger mellom regjeringspartiene og SV blir det ikke arveavgift i 2023.
6. Eiendomsskattepromillen holdes uendret
Høyeste eiendomsskattesats holdes på 4 promille også i 2023.
Men det er en rekke kommuner har de siste årene retaksert og/eller de har byttet til å følge skatteetatens formuesverdier. Dermed vil mange også i 2023 oppleve økt regning på eiendomsskatten.
7. Du kan fortsatt leie ut skattefritt i egen bolig.
Regelen om at du kan leie ut skattefritt i egen bolig opprettholdes.
Det betyr at du fortsatt kan leie ut halvparten av boligen uten å betale skatt. Typisk utleie av en kjellerleilighet. Merk at utleien skal være under halvparten av boligverdien. Les mer her: Skatt ved utleie av egen bolig
Dette kan være fint for mange som ønsker å spe på inntektene i 2023 når bokostnadene fortsatt øker.
Andre viktige punkter i budsjettavtalen for 2023:
Redusert flom- og skredforebygging: Bevilgningene til flom- og skredforebygging blir redusert med 15 millioner kroner i budsjettforliket. Dette innebærer at bevilgningene til flom- og skredforebygging blir lavere enn i statsbudsjettet for 2022!
Tilskudd til omsorgsboliger tilbake: Regjeringen kuttet en milliard kroner i investeringstilskudd til omsorgsboliger i forslag til statsbudsjett 2023. I budsjettforliket mellom regjeringen og SV er det lagt inn 95 millioner kroner. Siden oppstartskostnader utgjør ti prosent av kostnadene, garanterer regjeringen for 950 millioner kroner i nye omsorgsplasser.
Energi:
- I 2023 er det avsatt 200 millioner til energitiltak i husholdningene, og 200 millioner til energitiltak i kommunale bygg og studentboliger.
- Opprinnelig var det satt av 480 millioner til energitiltak i kommunale bygg og studentboliger, hvorav 280 millioner var friske midler inn (men som nå er trukket tilbake) og de resterende 200 millionene var hentet fra potten til husholdningene/Enovatilskuddet.
- I budsjettenigheten er det også lagt inn 850 millioner ekstra til klimatiltak i Enova, men det finnes ingen føringer i budsjettavtalen på at disse midlene skal gå til energitiltak i husholdningene.
- Det skal fortsatt være en halvering av elavgiften fra januar.
Digitalt kurs
Gratis kurs om skatt på bolig
Øistein Olsen Krokmoen er advokat i Huseierne. I dette kurset gir han deg en enkel og grei innføring i skattlegging av din eiendom. Les mer
