Tekst: Kari Gjerdrud Dølgaard
Det var kvikkleireskredet i Rissa i Trøndelag i 1978 som førte til at man systematisk begynte å kartlegge kvikkleireområder i Norge.
Siden 2009 har Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) hatt det statlige forvaltningsansvaret for forebygging av skader som følge av alle typer skred og flom.
NVEs arbeid går ut på å kartlegge soner, og å tilby tiltak og bistand til kommunene.
Kommunene skal da legge denne kartleggingen inn et plansystem, slik at utbygging og bosetting tar hensyn til denne kartleggingen når planer vedtas kommunalt.
Sjekk ditt eget område
NVE utarbeider faresonekart for både kvikkleire, flom samt skred i bratt terreng. Ved å gå inn på ditt fylke vil du finne din kommune og eventuelle kartlagte soner.
På NVEs nettsider finner du fylkesvise oversikter hvor du kan du sjekke om utredninger er gjort i ditt område. Skjermdump fra NVE.
Der soner identifiseres som kvikkleiresoner, blir sonene klassifisert etter faregrad; altså sannsynlighet for skred, og konsekvens ved et skred.
Kart i NVEs database viser områder som allerede er kartlagt for kvikkleire, her Østlandsområdet. Skjermdump NVE.
Soner med størst risiko og høy faregrad utredes nærmere for reell skredfare, og det skal gjennomføres sikringstiltak der dette er nødvendig.
Det kan også hende at din kommune - eller sone, enda ikke er kartlagt. Det vil i så fall være presisert i oversikten.
Les mer om kartlagte områder her
Kvikkleire kan forekomme i marin leire
I områder hvor saltet i marin leire er vasket ut på grunn av gjennomstrømning av ferskt grunnvann, kan det forekomme kvikkleire.
Den marine leira ble avsatt i saltvann foran isbreene under siste istid. Etter istiden har landet hevet seg, og disse avsetningene ligger nå på land.
Marin grense er grensen for hvor høyt vi finner landområder som tidligere har ligget under havnivå.
Marin grense varierer langs kysten av landet vårt, for eksempel er marin grense på Østlandet ca. 220 meter over dagens havnivå, mens den i Troms ligger cirka 90 meter over dagens havnivå.
I prinsippet kan man påtreffe kvikkleire mange steder under marin grense, også utenfor identifiserte faresoner.
Vær oppmerksom
Det er i utgangspunktet ikke farlig å bo på kvikkleire. Det skal som oftest større inngrep til før det utløser skred.
Dersom du finner ut at du bor i et område med kvikkleire, kan du ha i bakhodet at du skal observere eventuelle endringer på egen tomt og i nærområdet.
Legger du merke til erodering (utvasking) av elver og bekkeløp i nærheten, ring din kommune og gi dem informasjonen.
Planlegger du graving på tomten?
Dersom du bor i et område med kvikkleire, og du planlegger graving på tomten, bør du først få utredet grunnen før du setter i gang.
Dette er håndtert i lov og byggeforskrifter, og følges opp av kommunene blant annet gjennom arealplaner og byggesøknader.
Det store skredet i Rissa, som ble starten på den nasjonale kartleggingen av kvikkleiresoner, ble utløst av relativt små gravearbeider på eiendommen.
Fakta: Ansvarsfordeling
Kommunen:
Er ansvarlig for at naturfare, herunder fare for flom- og skred, blir vurdert og tatt tilstrekkelig hensyn til i arealplanlegging og byggesaksbehandling.
Kommunen har ingen klar juridisk plikt til å sikre eksisterende bebyggelse.
Kommunen har imidlertid de nødvendige hjemler for å kunne gjennomføre sikringstiltak. Kommunene har også ansvaret for den lokale beredskapen.
NVEs arbeid går ut på å kartlegge soner som kan være utsatt, og kan gi bistand til kommunene med sikringstiltak og medvirke i arealplanleggingen.
Kommunene skal legge kartleggingen inn i sitt plansystem, slik at utbygging og bosetting tar hensyn til denne kartleggingen når planer vedtas kommunalt.
Utbygger:
Utbygger plikter å utrede faren for hendelser – krav i plan- og bygningsloven
Fylkeskommunen:
Regional planmyndighet med ansvar for regional samfunnssikkerhet, blant annet flom og skred, og risiko- og sårbarhetsanalyser.
Er eier av skoler og fylkesveier og ansvarlig for en betydelig del av infrastrukturen i fylket.
Har ansvar for at sikkerheten mot flom og skred ivaretas på fylkesveinettet og en stor del av riksveinettet.
Fylkesmannen samordner samfunnssikkerhetsarbeidet i fylket og er pådriver og veileder i arbeidet.
Fylkesmannen fører også tilsyn med den kommunale beredskapen.
Fylkesmannen har et ansvar for å ha oversikt over risiko og sårbarhet og bidrar til at spesielle utfordringer synliggjøres og vurderes i fylkeskommunal og kommunal planlegging.
Staten:
- Olje- og energidepartementet: Statlig forvaltningsansvar for flom og skred med NVE som operativ myndighet.
- Meteorologisk institutt: Utarbeider værvarsler, inkludert spesialvarsel ved ekstremvær.
- Norges geologiske undersøkelse (NGU): Er statlig etat for geofaglige spørsmål, rådgiver for NVE og utfører deler av skredfarekartleggingen.
- Statens kartverk: Nasjonal geodatakoordinator med ansvar for å koordinere arbeidet med landets infrastruktur for geografisk informasjon.
- DiBK (Direktoratet for byggkvalitet): Skal sikre en helhetlig og koordinert beredskap.
Hvilke lover gjelder?
Sentrale lover som regulerer ansvar og tiltak med betydning for flom- og skredforhold er
- Vannressursloven
- Plan- og bygningsloven
- Sivilbeskyttelsesloven
- Naturskadeforsikringsloven
- Naturskadeloven
