Av: Rikke Åserud   Foto: Huseierne v/Christiane Ylven Vibe

KOMMENTAR: Vi er kommet langt i likestillingsarbeidet i Norge, men fortsatt gjenstår mye. Det økonomiske gapet er blitt mindre de siste årene, men kvinner har fortsatt lavere lønn og inntekter enn menn.

Dette betyr i praksis at kvinner har mindre penger å sette av til sparing og investering.

Dette gjenspeiler seg blant annet i fordelingen av hvem som eier bolig i parforholdet.

Tidligere undersøkelser har vist at av gifte og samboende par var det rundt 23 prosent av mennene som oppga at de alene eide boligen paret bodde i. Kun 8 prosent av kvinnene sa det samme.

Den største investeringen

For svært mange nordmenn er bolig den største og viktigste investeringen vi gjør her i livet. Boligeierskap gir trygghet og forutsigbarhet, og penger plassert i eiendom er i de aller fleste tilfeller godt bevarte verdier.

Men hvor godt økonomisk sikret er kvinnene?

Svaret er: Bare sånn passelig. Stadig flere velger å leve sammen i samboerskap fremfor ekteskap. I første halvdel av 1990-tallet var 20 prosent av dem som levde i samliv, samboere. I dag ligger tallet mellom 25 og 30 prosent. I aldersgruppa 16-29 år er andelen samboere større enn andelen gifte.

Trolig er det ikke mer enn hvert fjerde samboerpar som har en kontrakt som viser hvem som eier hva, og som regulerer partenes andel av boligformuen.

Mange vet ikke at for samboere finnes det ikke et lovverk som regulerer felleseie, slik det gjør for ektefolk.

Den ene parten i et samboerforhold risikerer altså å betale på fellesutgifter i mange år, for så å stå på bar bakke hvis forholdet ryker.

Les også

Ikke gå i disse samboerfellene

Kvinnene taper

De som taper på manglende skriftlige avtaler er først og fremst kvinner som flytter inn i mannens bolig – noe som er en ytterst vanlig måte å inngå et samboerforhold på. Tradisjonelt i norske forhold er mannen noen år eldre enn kvinnen, og aldersforspranget i tillegg til lønnsforspranget gjør det langt mer sannsynlig at hun flytter inn i hans bolig, enn omvendt.

I verste fall fortsetter han å betale renter og låneavdrag som før, mens hun bidrar med de løpende utgiftene.

Når forholdet så går i oppløsning, kanskje etter mange år, sitter han med nedbetalt bolig, mens hun har brukt opp sine investeringsmuligheter på melk, brød og toalettpapir.

Underveis kan boligmarkedet ha steget; han har fått verdistigningen, hun møter en høyere og kanskje uoverstigelig terskel for å komme inn på boligmarkedet.

Vil kvinnefella til livs

Vi i Huseierne mener det er viktig å komme denne «kvinnefella» til livs. Vi ønsker at så mange som mulig skal bli oppmerksom på egen økonomisk situasjon og sårbarhet.

Et parforhold der begge parter står på likefot økonomisk vil være til det beste ikke bare for forholdet, men også for samfunnet.

Hvem eier hva?

Med en samboerkontrakt vil man ha en ryddig avtale som viser hvem som eier de store verdiene, som boligen. Man kan avtale om bidrag til fellesutgifter skal være å anse som leie, eller om det er en måte å kjøpe seg inn i boligen på over tid.

Kontrakten kan også inneholde bestemmelser om at partene skal bidra etter evne, noe som for eksempel vil sikre kvinnens økonomiske stilling i en periode hvor hun eventuelt går ned i inntekt, for eksempel fordi hun mottar kontantstøtte for ett eller flere barn.

Kort sagt vil en samboerkontrakt sikre begge parter og skape forutsigbarhet ved et eventuelt brudd. Vi oppfordrer sterkt til å komplettere kontrakten med gjensidig testament, som vil kunne sikre den gjenlevende parten ved samboers dødsfall, noe lovverket per dags dato ikke gjør.          

Les også

Første bolig - tips til deg som er ung på boligmarkedet