Tekst: Linda Ørstavik Öberg.
Nå er det klart at det settes av 300 millioner ekstra til energieffektivisering av bygg.
50 millioner kroner er øremerket kommunale bygg, mens 250 millioner er til generelt arbeid med energieffektivisering.
- Nå når det kommer mer midler til, er det viktig at det åpnes for at man kan få støtte til viktige energitiltak som for eksempel etterisolering, bytte av vinduer, dører og anskaffelse av varmepumpe, sier Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.
Huseierne har store forventninger til at Enovas mandat nå endres i arbeidet med ny Enova-avtale fra 2025-2028, slik at man endelig kan få på plass investeringsstøtte til modne og velprøvde energitiltak.
Bedre virkemidler må på plass
Hvert år betaler norske husholdninger inn 400 millioner kroner til Enova, gjennom et påslag på 1 øre/kWh på strømregningen. Vi bidrar også indirekte gjennom bevilgninger over statsbudsjettet.
For å utløse flere energieffektiviseringstiltak i boligene våre, mener Huseierne at det aller viktigste vil være gode og brede støtteordninger hos Enova til ulike energitiltak i husholdningene.
Huseierne jobber aktivt med politisk påvirkning, også gjennom Energinettverket hvor ulike miljø-, bolig- og næringsorganisasjoner samarbeider om viktige saker. På siste møte før sommeren kom Andreas Sjalg Unneland, stortingsrepresentant fra SV, for å redegjøre for de viktige punktene som SV har fått inn i revidert nasjonalbudsjett. Foto: Tonje Rock Løwer, NBBL.
Utfordringen med Enovatilskuddet i dag, er at det ikke er innrettet for storskala utrulling av kjente og velprøvde energitiltak. Derfor mener Huseierne at Enovas programmer for eneboliger og småhus må forsterkes.
Dagens mandat begrenser Enovas muligheter til å støtte ordinære energitiltak som vi trenger at flere husholdninger gjør. Derfor er det viktig at ny avtale eksplisitt nevner støtte til energitiltak med moden og velprøvd teknologi, og åpner for støtte til trinnvise tiltak over tid.
Styrking av Husbanken
Positivt er det også at Husbanken får 3 milliarder i låneramme, i en tid hvor Husbankens låneramme for 2024 allerede er disponert.
Økt søknadsmengde og pågang er et klart bevis på hvor viktig Husbankens rolle er. Når pengene rives bort så raskt, er det tydelig at behovet og interessen for disse ordningene er større enn rammen.
2 milliarder gis i generelle lån, mens 500 millioner går til studentboliger og 500 millioner til forsøk med startlån til unge.
Strømkostnader tas også inn i beregning av bostøtte.
Verbaler
I budsjettavtalen ligger det også en rekke verbaler, og Huseierne er opptatt av at vi får på plass et kvantifiserbart mål for energieffektivisering og solkraft.
Mål om 10 TWh mindre strømforbruk i bygninger og 8 TWh ny solenergi innen 2030, er helt sentralt.
«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015, og rapportere tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»
