Torsdag 30. januar valgte Senterpartiet å gå ut av Regjeringen Støre. Den konkrete saken er uenighet om tre EU-direktiver, der det ene er bygningsenergidirektivet. Det handler om energieffektivisering av boliger og bygg.

Men fordi det er flere versjoner av bygningsenergidirektivet, har debatten blitt uoversiktlig og forvirrende.

I tillegg ser regjeringen ut til å ha glemt at de norske målene og EUs mål er helt like. Her er en oppklaring:

 

Hva handler krangelen om?

Det konkrete direktivet om energieffektivisering av bygg som regjeringen diskuterte, er fra 2018. Det inneholder krav til energieffektiviseringsplaner for landene, mål for nybygg og ladeinfrastruktur.

Det har ikke krav knyttet til eksisterende boliger og bygninger og hvordan de skal bli mer energieffektive. «Alle» var egentlig enige om at dette var ukontroversielt.

2024-direktivet setter større krav til landene

I diskusjonene har det oppdaterte bygningsdirektivet fra 2024 blitt blandet inn. Dette direktivet går mye lenger, og har fokus på at landene skal gjennomføre kutt i strømforbruk i boligmassen.

I tillegg har EU klare forventninger til landene om at det kommer på plass ulike støtteordninger, skattefradrag, momsfradrag mv. for å utløse flere energitiltak og avhjelpe husholdningene med kostnadene knyttet til oppgradering.

Detaljene er omtalt her: Europeisk bygningsenergidirektiv er klart, vi trenger gode støtteordninger 

Det er landene som har overordnet ansvar for gjennomføring. Så det stilles ingen direkte krav til boligene eller boligeiere. Men direktivet sier at halvparten av kuttene skal komme i den dårligste delen av boligmassen.

Målene i regjeringens handlingsplan for energieffektivisering er de samme

I Norge har regjeringen vedtatt sin handlingsplan for energieffektivisering i boliger frem til 2030, der målet er kutt på 10TWh strøm i boliger og bygg.

Målene i bygningsenergidirektivet (2024-utgaven) er 16 prosent kutt i energiforbruk i boligmassen frem til 2030, så 20-22 prosent kutt til 2035. Endelig mål er nullutslipp i 2050. 

Det norske 10 TWh-målet og EUs krav om 16 prosent kutt er omtrent det samme. Norge og EU har altså det samme målet.

Dette er ikke så rart, for både handlingsplanen til regjeringen og bygningsenergidirektivet er begge tiltak for å oppfylle Parisavtalen.

Blir man tvunget til å gjøre tiltak?

Det står hverken i bygningsenergidirektivet eller handlingsplanen til regjeringen at man skal tvinge folk til å gjennomføre oppgraderinger av boligene sine. De politikerne som peker på dette, har rett.

Energieffektivisering koster, boligeierne trenger støtte!

Men norske politikere lukker øynene for at energieffektivisering koster penger.  Huseierne har sammen med mange andre organisasjoner jobbet lenge og målrettet opp mot både dagens og den forrige regjeringen for å få oppmerksomhet rundt dette.

Dessverre opplever vi manglende interesse, kunnskap og forståelse for hva slags tiltak som må til for å spare energi i tråd med norske mål om å kutte i energibruken i boligmassen.

Mange boligeiere ønsker å gjøre tiltak i egen bolig som reduserer strømforbruket og gjør strømregningen mindre.

Men flere undersøkelser viser at den viktigste barrieren mot å gjennomføre energitiltak er økonomi. Mange husholdninger klarer ikke det økonomiske løftet helt alene.

Også i Norge utvikles målrettede tilskuddsordninger, låneordninger og ordninger med skattefradrag knyttet til tiltak som sparer strøm i boligene våre. Gulrot fungerer bedre enn pisk, mener Huseierne.

Aller viktigst er det med støtte i bunn. De mest økonomisk utsatte er ofte de som bor i de minst energieffektive boligene. Om gode tilskuddsordninger ikke raskt kommer på plass, vil det være folk med god råd som gjennomfører tiltakene og reduserer egen strømregning.

Taperne blir dem som ikke har økonomisk evne til å gjøre nødvendige tiltak Forskjellene i Norge vil øke. Ifølge Norges Bank dreier det seg om 250.000 husholdninger.

Mer om energieffektivisering, økonomi og forskningen kan du lese i denne kommentaren fra Huseierne på nettstedet Energi og Klima: Fem funn om hvordan vi kan få til mer energieffektivisering av boliger 

Hva har Huseierne foreslått av støtteordninger? 

Huseierne foreslo allerede i februar 2022 følgende tiltak som vi mener er gode for å få befolkningen til å energieffektivisere boligene sine: 

• Momsfritak for isolasjon og nye vinduer til forbrukere. 
• Panteordning ved utskifting av gamle vinduer. 
• Skattefradrag for håndverkertjenester til energieffektivisering etter mønster fra det svenske ROT-fradraget. 
• Distriktspakke med hjelp fra Husbanken, med miljølån til boliger i distriktene som ikke får lån i det ordinære markedet. 
• Direkte støtte til kjent og velprøvd teknologi for energieffektivisering med en årlig ramme på minimum 1 milliard kroner 

 

Huseiernes generalsekretær Morten Andreas Meyer diskuterte kostnadene til energieffektivisering på Debatten på NRK1 tirsdag 28. januar. (Faksimile: NRK)

Huseierne diskuterte kostnadene på Debatten

Tirsdag 28. januar var Huseierne derfor med på Debatten på NRK1 for å snakke med politikere som tar beslutningene som treffer hverdagen til norske boligeiere.

Budskapet var klart: Veldig få av oss tåler utgiftene som energieffektivisering krever på egenhånd.

Vi fikk ett tydelig svar fra politikerne: Ingen boligeiere skal frykte statlige inspeksjoner, krav eller straffereaksjoner. Det var en viktig og nødvendig avklaring som skaper trygghet.

Men forståelse for hvor mye det skal koste var det verre å få. Huseierne vil fortsette å arbeide for at politikerne og Enova legger til rette for frivillige forbedringer som både reduserer energikostnadene våre  og gjør boligen mer bærekraftige over tid.

Da må politikerne bruke gulrot, ikke pisk. Det var ett av våre viktigste poenger i Debatten.

Les mer i kommentaren fra generalsekretær Morten Andreas Meyer her: Vi trenger gulrot, ikke pisk!