Tekst: Linda Ørstavik Öberg
Huseierne har lenge ytret bekymring knyttet til Enovas mandat hvor energieffektivisering i egen bolig er blitt faset ut steg for steg. Det gjør at det blir stadig vanskeligere for forbrukerne å få støtte til gode Enøk-tiltak som det fra politisk hold er ønskelig at vi investerer i.
- Det regjeringen virkelig burde gjøre er å dramatisk øke støtten til smarte energitiltak som får energiforbruket varig ned i norske husholdninger, sa generalsekretær Morten Andreas Meyer til NRK Nyhetsmorgen onsdag.
Enovas ensidige fokus og satsing på ny teknologi er ikke til hjelp for husholdningene, og det er gledelig at regjeringen er enig og nå følger opp.
- Noen har pekt på Husbanken som en mulig aktør. Så vi skal se på hvilke nye ordninger som kan hjelpe husholdningene som trenger det mest – med å implementere eksisterende teknologi, noe som blir utover det som er mandatet til Enova i dag, sa statssekretær Ragnhild Syrstad (Ap) i samme sending.
Les også: 7 tips når du skal kjøpe varmepumpe
Ny Enova-avtale er dårlig nytt for oss boligeiere!
Hjertesak for Huseierne lenge
Huseierne har siden 2018 påpekt at Enova fokuserer for lite og er for dårlig innrettet på gode energitiltak i folks boliger, selv om Enova-tilskuddet var ment å være en ordning som skulle gå til nettopp dette.
Vi har flere ganger sagt at når Enova ikke klarer å forvalte og dele ut pengene som forbrukerne betaler inn, så må man se på om andre organer som Husbanken kan ivareta forbrukerne på en bedre måte enn Enova klarer i dag.
– Enten må regjeringen diktere Enova til å styrke forbrukersatningen, eller så må regjeringen flytte Enøk-tiltak for vanlige folk til et annet statlig forvaltningsorgan enn Enova, sa Meyer.
Statssekretæren fulgte opp med gode signaler om at regjeringen nå vil se på alternativer siden Enova ikke gjør jobben som trengs på Enøk i dag. De er også bekymret for økte strømregninger for folk flest.
– Det mangler noen virkemidler for å hjelpe de husholdningene som har mest behov for å redusere strømregningen, sa Syrstad.
SV ønsker også en betydelig økt innsats på energieffektivisering som del av budsjettforhandlingene.
Flere husholdninger må få Enova-støtte!
Forbrukerne må få mer igjen av pengene som betales inn
Hvert år betaler norske husholdninger inn 400 millioner kroner til Enova gjennom et påslag på nettariffen på ett øre kilowattimen. Vi bidrar også indirekte gjennom bevilgninger over statsbudsjettet.
Enova er forpliktet til å stille til disposisjon minst 250 millioner til enøk-tiltak i husholdningene, og det er en stor utfordring at Enova ikke bruker opp potten.
I dag er det dessverre slik at få har en reell sjanse til å få støtte når de investerer i energitiltak hjemme. Man må gjøre rom for støtte til lavterskeltiltak i hjemmet som folk flest faktisk gjennomfører, ikke bare de største og dyreste tiltakene som få har mulighet og råd til å sette i gang med.
Les også: Store prisforskjeller mellom strømregionene i Norge
Regjeringen og det statlige klimafondet Enova gjør det år for år stadig vanskeligere for vanlige folk å få støtte til smarte energitiltak i egne hjem.
Ordningene vanlige folk kan dra nytte av bygges ned og avvikles. Mens store og lønnsomme bedrifter får støtte i milliardklassen, reduseres støtten til landets boligeiere dramatisk
Energismarte hjem: Vurdering av partiprogrammer 2021-2025
Vi må snu utviklingen
At statens tilskudd til energisparetiltak kommer et stadig mindre segment av nordmenn til gode er urovekkende i en tid med storstilt elektrifisering. For vi vet at energisparing i boligmassen er helt sentralt for å nå Norges klimamål.
Denne utviklingen er ikke bare en trussel mot gjennomføring av viktige tiltak for energieffektivisering i norske boliger, men kan også svekke den generelle viljen i befolkningen til å være med på den nødvendige energi- og klimadugnaden.
Byrdefordelingen oppleves ikke rettferdig, og dagens politikk og regelverk svekker forbrukernes motivasjon til å gjennomføre smarte energivalg i boligene våre.
Enovaavgiften som vanlige forbrukere betaler er i realiteten blitt en ytterligere ekstra skattelegging på bruk av klimavennlig elektrisk kraft.
Derfor er det kjærkomment hvis forbrukerperspektivet tas på langt større alvor i utviklingen av energipolitikken og i gjennomføringen av nødvendige klima- og miljøtiltak.
