Av: Carsten Henrik Pihl og Linda Ørstavik Öberg
1. juli trer den nye prismodellen for nettleie i kraft. Nettleie er det du betaler for å få levert strømmen til boligen din. Den kommer i tillegg til selve strømforbruket og avgiftene.
Nettleien vil fortsette å bestå av to deler som i dag, men det er noen forskjeller. Enkelt fortalt er det to ting som bestemmer nettleien din fra 1. juli 2022:
- Kapasitetsledd (også kalt effektledd, tidligere fastledd)
- Energiledd
Kapasitetsleddet er den "faste" summen du må betale hver måned.
Dette beløpet vil kunne variere fra måned til måned siden det for de fleste av oss vil være basert på gjennomsnittet av de tre timene forrige måned du brukte mest strøm.
Snittet av de tre timene du brukte mest strøm denne måneden, vil for de fleste nettkundene bestemme hvor du havner i kapasitetstrappa og hva fastbeløpet ditt blir neste måned.
Se hva du må betale der du bor - eller har hytte!
I grafen under ser du hvordan de største nettselskapene har utformet sin kapasitetstrapp og priser effektforbruket.
De fleste forbrukere vil havne i et av de tre første trinnene i trappen, og der er ikke forskjellen mellom nettselskapene så stor.
Vi ser derimot noe forskjell for de som bruker veldig mye strøm. Se for eksempel på Agder som priser forbruk over 15 kW i snitt på månedsmaksene meget høyt.
Energiledd - pris for forbruket
I tillegg til kapasitetsleddet må du betale nettleie basert på hvor mange kilowattimer du bruker. Dette er i seg selv ikke nytt, men nå får man også inn en tidsdifferensiering som innebærer at det for de fleste vil være billigere strøm om natten og i helgene - enn på dagtid.
Energileddet er altså ulikt om du bruker strømmen på dagtid (mellom 6 og 22) eller på natten eller i helgene.
Det lønner seg derfor å bruke strømmen på natten eller i helgene, men hvor mye det lønner seg kommer an på prisingen til nettselskapet. I grafen under viser vi hvordan de største nettselskapene priser energileddet.
Merk at for Ledes kunder, (gamle Skagerak Nett i Vestfold og Grenland) er det ingen forskjell mellom natt/helg og dag.
Agder Energi har ikke ulik pris i helgene, kun dag og natt året rundt.
Dette er prisene hos de største nettselskapene. Prisene vil ellers finnes på nettselskapenes hjemmesider.
Det handler om hjemmet ditt!
Medlemmer i Huseierne får:
→ Gratis juridisk og byggteknisk rådgivning
→ Gratis kurs i boligrelaterte temaer
→ Rabatter på byggevarer og andre boligrelaterte produkter
Bli en trygg boligeier for 619 kroner i året!
Nettleien skal baseres mer på forbruk
Det har vært over fire års kamp om den nye nettleiemodellen som Huseierne har vært meget engasjert i. Målet har hele tiden vært å sikre en best mulig nettleie for oss forbrukere. en nettleie som er rettferdig og forståelig.
Et av hovedpunktene har vært fordelingen mellom fastdelen og forbruksdelen. Altså mellom hvor stor del av nettleien som skal være et fastbeløp og hvor stor del som skal baseres på strømforbruket ditt.
Forslaget fra myndighetene (NVE) var at fastdelen skulle være dominerende. Det har Huseierne og flere vært imot, fordi det i liten grad motiverer til lavere strømforbruk og energieffektivisering.
I det nye forslaget som kommer fra 1. juli er det enighet med de strøste nettselskapene om at forbruksdelen, altså energileddet, skal utgjøre minst 50 prosent.
Dette gjelder først og fremst til 2024, så skal det evalueres. Dette mener vi er en viktig forbrukerseier, og vi er glad for at vi fikk på plass denne enigheten som sikrer en mer forbrukervennlig nettleie enn det opprinnelig vedtatte forslaget.
Les mer om Huseiernes meninger om den nye nettleiemodellen nederst på siden!
Høyere priser enn tidligere kommunisert - nettap har skylden
Mange har merket seg at nivået på nettleien er høyere og at trinnene i kapasitetstrappen mange steder er dyrere enn det som ble sendt ut før jul.
Det er en riktig observasjon, og økningen gjelder alle elementer på nettleien - særlig energileddet. Men dette har helt andre årsaker enn enigheten om ny nettleiemodell.
Alle nettkunder opplever nå en kraftig økning i nettleien, uavhengig av nettleiemodell. Hovedårsaken er økte kostnader generelt, og særlig den høye prisen for strøm som nettselskapene må kjøpe for å dekke opp energitapet i nettet. Det tapet må forbruker dekke gjennom nettleien.
En annen viktig årsak til økt nettleie er elavgiften som øker fra 8,91 øre/kWh eks.mva til 15,41 øre/kWh. Det er fordi regjeringen innførte en midlertidig avgiftsrabatt sist vinter, til og med april i år. Nå gjelder ikke denne rabatten lenger, noe som påvirker prisen.
For mange vil kapasitetsleddet bli lavere med den nye modellen, men for andre vil dette fastleddet øke.
Men at gjennomsnittet av de tre høyeste timene fra tre ulike døgn nå bestemmer kapasitetsleddet, vil gjøre at forbruker kommer bedre ut enn om dette skulle baseres på den ene timen med høyest strømforbruk i måneden.
Les også: Trekke ut støpselet på varmtvannsberederen, er det lurt?
Et vanskelig, men viktig valg for forbrukerne
Vi i Huseierne har vært med på å justere den nye nettleiemodellen. Modellen som lanseres nå er resultatet av et arbeid som har vart i fire år.
Vi vet at mange medlemmer mener den nye nettleien ikke er god nok, og at vi skulle nektet å godta denne modellen.
Men utfordringen da hadde vært at vi hadde blitt sittende med den modellen som NVE lanserte før nyttår i fjor, en modell som er mye dårligere for oss forbrukere på alle måter. Den hadde vært mindre forståelig og mindre rettferdig. Da hadde vi risikert at nesten hele nettleien ble basert på effektbruk, noe som hadde gitt få insentiver og belønning til de forbrukerne som er flinke å spare på strømmen.
Derfor har vi i Huseierne samarbeidet med 11 nettselskaper og 18 organisasjoner som representerer forbrukere, miljøbevegelse og næringsliv om fem kriterier for hvordan ny nettleiemodell bør utformes.
Målet har vært en nettleie som er enklere å forstå, en modell som oppfattes som rettferdig, og som samtidig er en modell som gir motivasjon til strømsparing og riktig bruk på riktig tid.
Det vi har oppnådd er et kompromiss, og vi er fornøyde med å ha fått til en bedre løsning sammen.
Hvis ingen av partene hadde vært villige til å gi noe, så hadde vi forbrukere endt opp med en langt dårligere løsning enn den vi får nå.
Medlemsfordel
|
|
