Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne

Strømstøtten er nå timebasert og ikke månedsbasert som tidligere, noe som gjør den til en såkalt vektet ordning.

Det betyr at strømstøtten ikke vil regnes ut som før ved at man bruker gjennomsnittlig spotpris på strøm i ditt prisområde i løpet av en måned som grunnlag for støttesatsen.

Nå vil ditt faktiske forbruk i alle månedens timer legges til grunn for din strømstøtte. Så enkelttimer kan utløse strømstøtte selv om månedssnittet ikke ville gjort det.

Staten skal fremdeles dekke 90 prosent av den delen som overstiger 70 øre eks. mva.

Hva skiller ny strømstøtte fra den gamle?

Strømstøtten til nå har vært en såkalt uvektet ordning som ikke har tatt hensyn til når du bruker strømmen, men det gjør den nye utregningsmodellen.

I en vektet ordning blir strømstøtten basert på den enkeltes faktiske strømkostnader, altså tar den hensyn til alle de ca. 720 timene med strømbruk.

Så sånn sett kan man si at den nye ordningen gir en mer «riktig» støtte i kroner og øre siden den alltid tar hensyn til når man har brukt strømmen og prisen den timen.

Men det er helt klart noen negative sider ved endringen.

Hvilke utslag får det for husholdningene?

Endringen i strømstøtten blir nok ikke særlig merkbar for folk flest i hverdagen, siden de fleste uansett bruker strømmen når de trenger den – og ikke bare når det er billigst og smartest å bruke den.

Men de som har gjort aktive grep for å flytte forbruket sitt til billigere timer, kanskje ved hjelp av å investere i smart strømstyring, vil ha mindre igjen for å kutte pristoppene og utnytte de billige timene.

Insentivene for å legge om forbruket og utnytte de billigste timene var større med gammel strømstøtteordning hvor man brukte snittpris. Hvis din snittpris da var godt under snittprisen for området, så tjente du på det.

Bør jeg gjøre noen grep?

Som Huseierne og flere har påpekt tidligere, så synes vi det er problematisk å svekke insentivene for forbrukerfleksibilitet.

Men det viktigste rådet uansett ordning, er at den billigste kilowattimen er den du ikke bruker. Bruk alltid minst mulig strøm.

Og selv om du ikke får like mye igjen for å utnytte de billigste timene som du fikk med gammel ordning, så vil det jo fremdeles lønne seg å bruke mest strøm når den er billig.

Mange glemmer at staten bare tar 90 prosent av det over 70 øre. Så med mindre du har en veldig gunstig fastprisavtale, vil det alltid lønne seg å utnytte de billige timene.

De resterende 10 prosentene pluss 70 øre eks. moms, må du jo dekke selv. Så det er alltid billigere for deg som kunde å «gå glipp av» strømstøtte fordi prisen er lav.

Kostbart og uoversiktlig

Omleggingen ble solgt inn av regjeringen som en kraftig forbedring, men det er ikke lagt frem dokumentasjon på at endringen har effekt. Våre egne beregninger viser at endringen har marginal betydning for folks strømregning.

Les mer: Alle utregninger og tallgrunnlag finner du i høringssvaret vårt her.

Målet bør være å få flest mulig til å legge mer forbruk til billigere timer når man kan, siden dyr pris tross alt er et signal om at det er knapphet på strøm. Hvis for mange bruker mye strøm i disse timene, vil det på sikt bety dyrere nettleie.

Timebasert støtte medfører også betydelig ekstraarbeid og økte kostnader for nettselskapene fordi systemene må legges om. Det er forbrukerne som betaler for dette over nettleia, og flere nettselskaper har allerede nå varslet økning i nettleien fordi kostnadene har gått opp.

Det at systemene hos nettselskapene ikke er klare ennå, viser jo også hvor komplekst dette er.

Det blir vanskeligere for husholdningene å regne ut, forstå og kontrollere at egen strømstøtte er beregnet riktig siden fakturaen mest sannsynlig bare vil vise strømstøttebeløp, gjennomsnittspris og forbruksvolum for strømstøtten.

Hvilke timer en kunde får strømstøtte for, vil ikke være synlig på fakturaen.

Til beste for forbrukerne?

Helt til slutt bør det stilles spørsmål om pengene som brukes på omleggingen av ordningen heller burde vært brukt på eksempelvis bedre og flere støtteordninger for energitiltak i husholdningene.

Det hadde faktisk vært en reell styrking for forbruker, fremfor å bruke store ressurser og midler på å omfordele støttebeløpene mellom husholdningene og samtidig gjør hele ordningen enda mer komplisert.