I en ny rapport som analysemiljøet Samfunnsøkonomisk analyse har laget på oppdrag fra Huseierne omtales det hvordan lav boligbeskatning har overlevd over lang tid, og gjennom skiftende tider, regjeringer og skattereformer. Ifølge forfatter Andreas Benedictow er årsaken først og fremst fordelingsvirkningene.
- Det viktigste i den norske boligmodellen er lav boligskatt. Det er rimelig å hevde at boligpolitikken har fungert, sier Benedictow.
La frem rapport: Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk analyse.
Rapporten ble presentert av Benedictow på et digitalt frokostmøte onsdag 2. september.
Se møtet: Du kan se frokostmøtet her
- De som kjøpte bolig hjemme på Hadeland samtidig som jeg kjøpte i Oslo har ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, og heller ikke barna deres, sier Hannah Gitmark, forfatter av boken "Det norske hjem - fra velferdsgode til spekulasjonsobjekt" under frokostmøtet.
- SSB-studier vier at hvis man innfører boligskatt, vil boligprisene reduseres med 20 prosent, sier hun.
Boligpolitikk i valgkampen?
Generalsekretær Morten AndreasMeyer i Huseierne mener at det å gå inn for en skjerpet boligskatt for folk flest vil føre til større forskjeller.
- Boligpolitikk angår alle. Det kan seile opp som et viktig valgkamptema. Å gå inn for en skjerpet boligskatt for folk flest, vil føre til større forskjeller, sier han.
- Det er kjempefint at AUF og Hannah Gitmark har dratt igang debatten. Jeg håper vi kan få til en vedvarende boligdebatt, sier Siri Gåsemyr Staalesen, Stortingsrepresentant
Økt eiendomsskatt og dokumentavgift
Ifølge rapporten har gunstig beskatning av bolig lenge vært et sentralt virkemiddel for å underbygge den norske boligmodellen som har bred politisk støtte i Norge. Boligbeskatningen har riktignok økt de senere årene. Stadig flere kommuner har innført eiendomsskatt på bolig og husholdningenes utgift til dokumentavgift har økt i takt med boligprisene.
Effektivitet og fordeling
Rapporten vurderer boligbeskatningen med hensyn til effektivitet og fordeling. En effektiv skatt vil treffe bredt og i liten grad påvirke folks adferd. Med fordeling menes i hvilken grad en skatt forsterker eller reduserer økonomisk ulikhet mellom husholdninger.
Den lave boligbeskatningen har overlevd over lang tid, og gjennom skiftende tider, regjeringer og skattereformer. Det er først og fremst på grunn av fordelingsvirkningene.
Uheldig dokumentavgift
I liten grad ville det ifølge rapporten ledet til økte investeringer i annen kapital.
I følge rapporten er dokumentavgiften en avgift på flytting. Hans Andreas Limi, Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet mener dokumentavgiften har dårlig effektivitet og fordelingsvirkning.
- Det er en veldig uheldig avgift som rammer de unge, sier han.
Debatt om skatt på bolig: Stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi (Frp) og Siri Gåsemyr Staalesen (Ap).
Rapporten argumenterer for at i den grad husholdningene i dag har realisert den boligstandarden de ønsker for gitt inntekt, ville en provenynøytral økt beskatning av primærboliger trolig først og fremst arte seg som redusert konsum av andre konsumgoder og i liten grad lede til økte investeringer i annen kapital.
Last ned: Last ned Boligskatterapporten her.
