Den nye fire-partiregjeringen går inn for å senke maksimal eiendomsskattepromillen fra 5 til 4 promille.
Dette kommer på toppen av statsbudsjettet 2019 der maks eiendomsskattepromille ble senket fra 7 til 5 promille fra 2020.
- Løftene i regjeringserklæringen er et nytt skritt i riktig retning, men på vegne av landets boligeiere hadde vi ønsket at den urettferdige og usosiale eiendomsskatten ble avviklet helt, sier Morten A. Meyer, generalsekretær i Huseierne i en kommmentar til regjeringserklæringen.
Han forklarer hvorfor:
- Eiendomsskatten bryter med prinsippet om å yte etter evne fordi den ikke tar hensyn til hvor mye folk har i gjeld, inntekt eller betalingsevne, sier Morten A. Meyer.
105 kommuner må senke eiendomsskattesatsen
- Det er bra at kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt reduseres ved å sette ned maksimal eiendomsskattesats med minimum 1 promille for boliger og fritidsboliger. Det betyr at boligeiere i rundt 105 kommuner får kutt i eiendomsskatten fra dagens satser.
Huseiernes Landsforbund har analysert KOSTRA-tallene fra SSB, og ut fra 2018-tallene er det 105 kommuner som må redusere eiendomsskatten fra 2018-satsene for å komme ned til 4 promille i eiendomsskattesats på bolig.
Det er rundt en tredel av de 290 kommunene som i dag har eiendomsskatt på bolig!
Over halvparten av disse må ta første skritt i 2020 når satsene skal reduseres fra 7 til 5 promille, slik vedtatt i statsbudsjettet for 2019.
(Endringer i kommunebudsjetter for 2019 og 2002, samt kommunesammenslåinger kan gi endringer i antallet kommuner.)
Endringen fra fem til fire promille i maksimalsats kan tidligst bli vedtatt i statsbudsjettet for 2020 og vil da antakelig gjelde fra 2021.
Les også: Her heves eiendomsskatten i 2019
Regjeringen ønsker lavere eiendomsskatt
Regjeringserklæringen viser de fire regjeringspartiene ønsker å redusere eiendomsskatten. I erklæringen står det:
"Folk investerer i bolig og hytter av hensyn til egen families velferd. Derfor bør de ikke ses på som skatteobjekter på lik linje med andre investeringer. Eiendomsskatt er en usosial form for skatt som rammer uavhengig av betalingsevne. Regjeringen vil derfor fortsette å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget."
Men Huseiernes Morten A. Meyer er bekymret for at ikke kommunene følger opp regjeringens intensjoner:
-Vi må ikke glemme at det likevel er mange i de andre kommunene som kan risikere at eiendomsskatten blir satt opp, sier Meyer.
I tillegg vil innbyggere i de kommunen der eiendomsskattesatsen settes ned også kunne oppleve at de må betale mer i eiendomsskatt.
Det vil for en del kommuner likevel være muligheter for å heve eiendomsskatten, til tross for at satsen settes ned.
- Dette kan skje gjennom å retaksere boligene eller fjerne eventuelle bunnfradrag, forteller Morten Andreas Meyer.
Flere viktige punkter i regjeringserklæringen
Her er andre viktige punkter for norske boligeiere i regjeringserklæringen:
- Styrke forbrukernes interesser og de profesjonelle aktørenes ansvar ved bolighandel.
- Innføre nytt regelverk for selvkostberegning av kommunale avgifter som sikrer lave gebyrer og effektive tjenester for innbyggerne
- Videreføre tiltak mot boligspekulasjon og hyblifisering.
- Forenkle og tydeliggjøre regelverk for eksisterende bygg, med sikte på å utvide boligeieres handlingsrom til å gjøre endringer på egen eiendom.
- Forenkle krav til saksbehandling og redusere antall søknadspliktige tiltak. I denne sammenheng skal det utrede å fjerne søknadsplikt for platting og terrasse, gjøre det lettere å etablere utleiedel i tilknytning til egen bolig, og utvide kravene til søknadsfri garasjebygging.
- Gjennomgå praktiseringen av krav til saksbehandling for forenklet byggesøknad, og sikre kort saksbehandlingstid.
- Stimulere til oppgradering av eldre boliger.
