Regjeringen har besluttet at den nye eierseksjonsloven skal tre i kraft fra nyttår, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå jobbet med å lage forskrifter og rundskriv til loven.

En rekke nye regler reduserer blant annet risikoen for at forbrukerne skal kunne kjøpe en bolig som ikke er godkjent for beboelse etter plan- og bygningsloven, gir rett til seksjonering, og gir større klarhet i spørsmål som omhandler vedlikehold og erstatning.

Den nye loven gjør det enklere å finne ut hvilke rettigheter og plikter man har når man bor i et eierseksjonssameie, men det betyr også ekstra jobb for sameiestyrene fordi de må sette seg godt inn i de nye reglene.

HL involvert fra starten

Huseiernes Landsforbund har vært med i prosessen fra start.

Vi har holdt innlegg for utvalget, vi har skrevet høringsuttalelse til departementet og vi har holdt innlegg for kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.

Vi er blitt hørt på de fleste viktige områdene, og er fornøyd med endringene som nå trer i kraft.

Under behandlingen av forslaget til ny lov ba Stortinget departementet om å komme tilbake med et forslag til regler som kan regulere adgangen til korttidsutleie i eierseksjonssameier. Dette har HL vært opptatt av, og vi forventer at departementet følger opp dette som lovet.

Ekstra jobb for sameiestyrene

Styret er ansvarlig for at sameiet drives i samsvar med lov, vedtekter og beslutninger på årsmøtet.

Sameiestyrer får altså en ekstra jobb i 2018 med å sette seg inn i reglene i ny eierseksjonslov, og alle avtaler og bestemmelser som er i strid med loven må endres i løpet av året.

Styret må med andre ord gjennomgå vedtekter og husordensregler, og gjøre endringer der dette er nødvendig.

Husk at noen endringer og bestemmelser krever samtykke fra alle sameiere, så pass på å ikke lage nye vedtekter hvor det endres mer enn man har lov til.

Den nye eierseksjonsloven finner du her.

Mange viktige punkter

Loven innebærer samlet sett betydelige forenklinger til fordel for både privatpersoner, byggenæringen og kommunene.

En viktig nyskapning i loven er en regel som reduserer risikoen for at uskyldige og uvitende forbrukere kjøper en bolig som ikke er godkjent for beboelse etter plan- og bygningsloven. Det skal med andre ord ikke være mulig å opprette boligseksjoner som ikke er godkjent for beboelse.

Loven har en helt ny regel som gir en sameier med bruksrett til bolig som ikke er seksjonert, rett til å kreve seksjonering.

Den nye eierseksjonsloven inneholder også klarere regler om vedlikehold, og nye regler om erstatning ved forsømt vedlikehold.

Dagens lov mangler også regler om erstatningsansvar for seksjonseiere og sameier som bryter vedlikeholdsplikten. Denne mangelen repareres nå.

I tillegg innfører loven en frist på tolv uker for kommunens behandling av seksjoneringssaker. Kommunene får også mulighet til å kreve gebyrer som dekker de faktiske kostnaden etter selvkostprinsippet.

Forbudet mot å kjøpe flere enn to leiligheter i ett og samme sameie opprettholdes, og loven inneholder også helt nye regler om hvordan parkering kan organiseres i eierseksjonssameier. Blant annet må sameiet gi tillatelse til seksjonseiere som ønsker ladepunkt for el-bil, med mindre de har en saklig grunn til å si nei.

HL har vært opptatt av:

• At reglene for vedlikehold og erstatning skulle bli klarere. Dette klargjøres i den nye loven.
• Leiers kjøperett med 20 prosent avslag skulle opphøre. Det er fjernet i den nye loven.
• At forbudet mot å eie mer enn to boligseksjoner skulle opprettholdes, selv om mange mente dette burde fjernes. Det er opprettholdt i den nye loven.
• Muligheter for å tvangsseksjonere for de som bor i useksjonerte sameier. Dette blir innført fra 01.07.18.
• Kobling mellom eierseksjonsloven i forhold til plan- og bygningsloven. Utvalget var negativ til en slik kobling, men departementet har hørt på HL også her.
• Selvkostprinsipp for seksjoneringsgebyr hos kommunen. Også her er HL blitt hørt.
• At regnskaps- og revisjonsreglene var tilfredsstillende slik de er i dagens lov. Departementet foreslo en endring slik at alle sameier med flere enn ni seksjoner skulle få plikt, men dette fikk HL endret i Stortinget.

Forhold HL mener loven burde tatt stilling til:

• HL har vært særlig opptatt av å finne en løsning rundt problemer som oppstår ved hyppig utleie via Airbnb og løsninger når det gjelder hyblifisering. Hvor mange hybler kan man innrette i en seksjon, og hva blir konsekvensen hvis en slik hyblifisering medfører utgifter for sameiet fordi eksempelvis strømkapasiteten må økes. Det er foreslått at dette skal utredes av departementet.
• Adgangen til å ta gebyr i sameier. Det være seg eierskiftegebyr, gebyr for ikke å møte opp på dugnad og gebyr ved utleie. HL ønsker lovfesting her.
• HL har også etterlyst flere løsninger for problemer som oppstår i de små boligsameiene hvor man ikke får flertall for nødvendig vedlikehold. Når man bare er to må begge være enige for å få gjort noe. Den nye loven har løst problemet med å få kastet ut en sameier som vesentlig misligholder sine forpliktelser, men de vil fremdeles slite med vedlikeholdsproblematikken.