Av: Linda Ørstavik Øberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne
Regjeringens "Norgespris" har vært heftig debattert siden den ble lansert i slutten av januar.
Her tar Huseierne til motmæle mot de som mener at Norgesprisen vil gi sløsing og føre til null investeringer i energieffektivisering.
En kortere versjon av dette innlegget ble publisert i Dagens Næringsliv 14. februar 2025.
I årevis har økonomi- og strømeksperter etterlyst at kundene tegner fastprisavtaler, men når muligheten først kom fikk pipa brått en annen lyd.
De mange ekspertenes udokumenterte protest mot regjeringens norgespris kan oppsummeres slik:
- Lav strømpris fører til sløsing.
- Vi trenger høy strømpris for å tvinge frem nødvendig adferdsendring.
- Fastpris dreper alle insentiver til energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet.
Men kan vi fastslå at vi sløser og bruker mer strøm når prisen er lav, og umuliggjør fastpris husholdningenes investeringer i energieffektivisering?
1) Lav strømpris fører til sløsing
Debatten om norgespris tar utgangspunkt i en sannhet om at billig strøm gir mer sløsing, men stemmer det?
Huseiernes bokostnadsindeks og tall fra SSB, viser at gjennomsnittlig energiforbruk per husholdning synker fra 2005 til 2023. Prognosene frem mot 2027 viser fortsatt nedgang.
I normalårene fra 2014 til og med 2019, var gjennomsnittlig spotpris på 37 øre inklusiv moms. Forbruket i husholdningene holdt seg jevnt, selv med en snittpris langt under foreslått norgespris på 50 øre.
I 2020 var strømprisen rekordlav, og grunnet pandemi var mange på hjemmekontor. Alt lå til rette for massiv strømsløsing, men husholdningenes gjennomsnittlige energiforbruk økte ikke.
2) Vi trenger høy strømpris for å tvinge frem nødvendig adferdsendring
For å underbygge norsk sløsing med strøm, brukes ofte forbruksnedgangen i 2022 og 2023 som argument. Da strømprisene var på sitt høyeste i 2022, gikk strømforbruket ned med 4 prosent. Nedgangen fortsatte utover i 2023.
Vi vet altså at husholdningene reduserte forbruket, trolig som en konsekvens av høyere strømpriser. Men vi kan ikke slå fast om de nå frøs hjemme, sluttet å sløse eller investerte i viktige energitiltak.
NVE påpeker også at det er usikkert hvor mye av reduksjonen som skyldes varige tiltak for energieffektivisering.
«Strømprisen i seg selv er ikke et hinder for energieffektivisering, det er først og fremst husholdningenes økonomiske evne som mangler.»
Huseierne heier selvsagt på all strømsparing som skyldes et mer bevisst forhold til egen energibruk, men det samme kan ikke sies om strømsparing som går på helsa løs eller skyldes energifattigdom.
Adferdsendring kan altså være så mangt, nettopp derfor må vi også være forsiktige når vi drar bastante slutninger om sløsing og overforbruk.
3) Fastpris dreper alle insentiver til energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet
Det hevdes også at fastpris på 50 øre tar livet av investeringer i enøk, og at ingen vil se vitsen i å tilpasse forbruket.
Det er noe herlig naivt over forestillingen om at hvis bare strømprisen blir høy nok, vil alle gå mann av huse for å energioppgradere boligen.
Som om økonomien til husholdningene, tilskuddsordninger, tilliten til de som styrer og troen på dagens markedsbaserte strømmarked overhodet ikke påvirker.
Strømprisen i seg selv er ikke et hinder for energieffektivisering, det er først og fremst husholdningenes økonomiske evne som mangler.
Norges Banks lave anslag sier snittkostnaden for å oppgradere til en grønn bolig er 450.000 kroner for en enebolig og 160.000 for leilighet.
De aller fleste må låne for å gjennomføre energieffektivisering. 12 prosent av husholdningene, 250.000 husstander, har verken oppsparte midler eller lånekapasitet til dette.
På årskonferansen til NTRANS presenterte IFE resultater fra forskningsprosjektet BEHAVIOUR. 35 prosent sier de ikke har økonomi til å gjennomføre energieffektivisering.
Ny strømstøtteordning
Avgjørende med tilskuddsorninger til enøk
På tross av dette har salget av varmepumper hatt en klar oppgang i normalårene fra 2014 til og med 2019.
Enovas tilskuddsordning for smarte styringssystemer og fleksibilitetsløsninger har vært en suksess, og det energieffektiviseres til og med nord i landet hvor strømprisen er lav.
Prissignalene over nettleien forsvinner ikke med fastpris, det kan faktisk bli enklere å flytte forbruk når man slipper to prissignaler som tidvis motarbeider hverandre.
Likevel er vi skjønt enige om at det mer enn noen gang haster å få på plass gode tilskuddsordninger gjennom Enova til viktige energitiltak i husholdningene. Det kan få flere til å hoppe ned fra gjerdet, og gjøre investeringene mer lønnsomme gjennom lavere nedbetalingstid.
Det kan også tenkes at andre innretninger og tilpasninger av strømstøtte og Norgespris er en vei å gå. Huseierne har blant annet vært med å utrede en strømstøtte som i større grad skal belønne de som gjør viktige tilpasninger i forbruket og energieffektiviserer.
Vi må ha tiltro til husholdningene
Uttalelsene i kjølvannet av regjeringens strømpakke viser manglende tillit til folk flest. Det er viktig og riktig å ha tiltro til at husholdningene bruker sunn fornuft, fastpris eller ikke.
Fordelen med både Norgespris og dagens strømstøtte er at det er enkelt å forstå, forutsigbart og gir en god forsikring mot høye strømpriser. I tillegg gir valget mellom de to større geografisk rettferdighet enn i dag mellom nord og sør.
Huseierne tror trygghet og forutsigbarhet gir økonomisk ro og investeringsvilje, i motsetning til uhåndterlige strømregninger og tvang.
For strømstøtte og norgespris er ikke subsidier. Det er omfordeling av store ekstrainntekter staten har når strømprisen er høy, hvor norske strømkunder allerede har betalt prisen.
Om det er disse to ordningene, en kombinasjon av dem eller en annen ordning som er den beste løsningen, gjenstår å se. Men landets strømkunder fortjener en balansert debatt.
Les mer: Regjeringens strømpakke: Dette betyr tiltakene for deg!
