Onsdag  21. oktober stilte Huseiernes advokater Karianne Listerud Lund og Marianne Aarbakke opp for å svare på medlemmenes spørsmål om arv. 

Stor interesse - rakk ikke alt

Det var stor pågang av spørsmål, og advokatene rakk dessverre ikke å svare på alt.

Det kom inn mange spørsmål, så hvis du ikke fikk svar på akkurat det du lurer på, anbefaler vi at du tar direkte kontakt med oss, enten ved å ringe eller registrere skriftlig sak på våre hjemmesider

Under finner du en oversikt over spørsmåll og svar fra nettmøtet. Noen av spørsmålene som kom inn var av en nokså personlig karakter, og vi har valgt å svare på disse direkte på e-post. 

Du kan se spørsmål og svar i diskusjonen i vårt Facebook arrangement.

Spørsmål og svar

Spørsmål

Hei, Hva skal til for å vurdere om en person ikke var tilregnelig da han skrev testamentet sitt? Hva er prosessen og sjansen for å lykkes med det?  Svar

Hei. Spørsmål mht arv til 3 voksne barn etter at far døde (1998) Mor skiftet ikke ved fars død. Om mor nå vil gi barna farsarven-hvordan regnes dette ut? Hvordan beregnes mors formue, osv.  Svar

Vi er et ektepar, 70/74 år, som har vært gift i 50 år og har to barn sammen. Vi ønsker at lengstlevende av oss skal "sitte i" uskiftet bo og at arveoppgjør i forhold til barna våre skal skje etter at lengstlevende av oss er død. Vil den nye arveloven medføre at vi må inngå avtale/ kontrakt (med barna våre) for å oppnå ovennevnte?  Svar

Hei, jeg eier to identiske leiligheter som har vært leid ut. Den ene av dem står nå tom. De har ligningsverdi 693.570, kostpris 450.000. Lån på de to til sammen er 500.000. Jeg tenker å gi disse leilighetene til min sønn som gave/forskudd på arv mot at han betaler ut lånet. Hva blir verdien som vi må tinglyse pr. leilighet ved overdragelsen? Hvis vi tinglyser en verdi på 700.000, må jeg da betale skatt av 700.000 minus 450.000? På forhånd takk!  Svar

Hei. Vurderer å gi bort en sekundærbolig som vi benytter som utleieobjekt til vår datter. Formålet er Skattemotivert, forskudd på arv (arveavgift) og slippe formuesskatt (vi betaler formuesskatt, hun har mye gjeld). Er dette en strak sak? I og med at det ikke er behov for noen pant i eiendommen, trenger vi vel ikke å tinglyse overdragelsen (for å slippe dokumentavgiften)? Inntil videre er vi enige om at vi tar oss av utleien og tar inntekten av denne. Er det mulig med en avtale oss imellom som regulerer dette?  Svar

Hei, Vi eier ei hytte med antatt markedsverdi på ca NOK 10 mill. Vi har tre voksne barn.  Svar

1. Vi det være mulig å overføre f.eks 20% av verdien til hvert av barna (basis pålagt særeie) slik at vi som foreldre sitter igjen med 40%?
2. Bør i så fall slik overføring tinglyses - eller holder det med å inkludere i et testament evt annen avtale?
3. Er det mulig for oss som foreldre å forbeholde seg beslutningsrett mht evt å selge hytta? Må det i så fall inn i en avtale evt et testament?

Hei! Jeg og min bror arvet 2 eiendommer 50/50 av våre foreldre i begynnelsen av 2018. Det ble tatt takst av eiendommene i januar 2020 og jui 2019. Jeg vil tro disse vil fungere som inngangsverdi? Min bror kjøpte meg ut av min andel , 50 %, på begge eiendommene sommeren 2020. Den ene eiendommen til takst (landbrukseiendom) og den andre under takst med ca 340 000 (av min andel). Ingen av oss har hatt fast bopel i denne perioden på eiendommene. Hvilke konsekvenser vil dette få for meg mht salg av eiendommene og skatt?  Svar

Hei! Min mor vil overføre sin leilighet til sine barnebarn. Hvordan går hun frem?  Svar

Hei! Har dere en ca. Pris for å sette opp et testamente?  Svar

Hei, min kone er sameier(1/3) i en fritidsbolig. Vi har en datter som vi vurderer å overføre den andelen til med forbehold om at vi kan benytte hytta i en periode i året, i feks 2 uker. Er det i forhold til arv lurt å gjøre det nå(i inneværende år) og hvordan gjøres det i praksis?  Svar

Hei! Vi har særeie og særkullsbarn. Med nye regler fra 01.januar er særeiet fortsatt gyldig eller må vi endre dette?  Svar

Hei! Jeg har noen spørsmål om pliktdelsarven.  Svar

1. Hva er pliktdelsarven til ektefelle i ny arvelov?
2. Kan jeg i mitt testament oppnevne en person til å utbetale hele eller deler av pliktdelsarven (til barnebarn) på arvtagers 25-årsdag?
3. Kan del av pliktdelsarv bestå av eierandel i et tomteområde som eies av en gruppe arvinger (både livsarvinger og testamentariske arvinger)?

Hei! Jeg skrev et testament for noen år siden som begrenser arven til lovens minimum kr. 1.000.000. Må denne ordlyden endres i og med at lovens minimum nå er endret til 15 G? Må det lages nytt testament og eventuelt innen hvilken dato?  Svar

Hei! Finnes det digitalt testamente?  Svar

Hei! Trenger man noe tillegg i testamentet dersom arving er utenlandsk statstborger?  Svar

 

 

Spørsmål med svar

 

Hei, Hva skal til for å vurdere om en person ikke var tilregnelig da han skrev testamentet sitt? Hva er prosessen og sjansen for å lykkes med det?

Svar: Hei! For at et testamente skal være gyldig, må personen som skriver testamentet forstå rekkevidden av sine disposisjoner. I arveloven § 62 står det: «Ein testamentarisk disposisjon er ugyldig når testator var sinnsjuk eller i høg grad hemma i sjeleleg uvikling eller i høg grad sjeleleg svekt då testamentet vart gjort, med mindre det er usannsynleg at sinnsstoda hans har hatt innverknad på innhaldet i disposisjonen.»

Begrepet «høg grad sjeleleg svekt» betyr at det må foreligge en kvalifisert grad sjelelig svekkelse for at testamentet skal være ugyldig.

Slektsarvingene som bestrider testamentet har bevisbyrden for at testator var sinnssyk etc. Dersom man kommer til at testator var sinnssyk, må testamentsarvingene ha bevisbyrden for at disposisjonen har vært uberørt av tilstanden. Bevisbyrden er da ganske tung, jf. formuleringen «usannsynleg».

Gå til alle spørsmål

 

Hei. Spørsmål mht arv til 3 voksne barn etter at far døde (1998) Mor skiftet ikke ved fars død. Om mor nå vil gi barna farsarven-hvordan regnes dette ut? Hvordan beregnes mors formue, osv.

Svar: Hei! Lengstlevende kan når som helst kreve at uskifteboet skal skiftes, enten helt eller delvis.

Det er litt ulikt hvordan delingen skal bli avhengig av om det skjer nå mens lengstlevende ektefelle lever eller etter vedkommende er død. Når man gjør opp et uskiftebo mens den lengstlevende lever, så skal man dele boet i to ( fars del og mors del).

Har ektefellene bare hatt felleseie, vil det være en halvpart av verdiene på hver av ektefellenes del. Så skal fars delen (dødsboet) gjøres opp. Og ved skifte av et uskiftebo er det slik at gjenlevende ektefelle tar arv fra fars halvpart med 1/4 når et uskiftebo gjøres opp, jf. arveloven § 26. Så går resterende av fars dødsbo til barna. Det betyr at det blir mer i mors del av ektefelleboet om boet skiftes.

Dersom man avventer et oppgjør til lengstlevende faller i fra, så skal boet deles i to like deler og deles på arvingene. Når det bare er felles barn, går da alt til de tre barna.

Gå til alle spørsmål

 

Vi er et ektepar, 70/74 år, som har vært gift i 50 år og har to barn sammen. Vi ønsker at lengstlevende av oss skal "sitte i" uskiftet bo og at arveoppgjør i forhold til barna våre skal skje etter at lengstlevende av oss er død. Vil den nye arveloven medføre at vi må inngå avtale/ kontrakt (med barna våre) for å oppnå ovennevnte?

Svar: Hei! Den nye arveloven vil ikke medføre noen endringer for dere. Den lengstlevende av dere ektefeller har rett til å sitte i uskiftet bo etter hverandre. Det vil si at arveoppgjøret utsettes til begge har falt fra. Dersom dere ikke har opprettet et testament, vil arven til deres to barn fordeles med like store deler mellom begge barna etter at dere begge har gått bort. Dette gjelder i henhold til dagens arvelov og ny arvelov.

Gå til alle spørsmål

 

Hei, jeg eier to identiske leiligheter som har vært leid ut. Den ene av dem står nå tom. De har ligningsverdi 693.570, kostpris 450.000. Lån på de to til sammen er 500.000. Jeg tenker å gi disse leilighetene til min sønn som gave/forskudd på arv mot at han betaler ut lånet. Hva blir verdien som vi må tinglyse pr. leilighet ved overdragelsen? Hvis vi tinglyser en verdi på 700.000, må jeg da betale skatt av 700.000 minus 450.000? På forhånd takk!

Svar: Hei! Når du skal overføre en utleieleilighet til din sønn der han skal overta deler av lånet, så vil det anses som en betaling til deg. Og mottar du en høyere verdi for hver av leilighetene enn det du kjøpte de for, så får du en gevinst som er skattepliktig.

For å finne ut av hvor stor gevinsten blir må du finne ut av hvilken inngangsverdi hver av disse leilighetene har. Og inngangsverdien skal settes til kjøpesummen til hver av leilighetene med tillegg av omkostninger du fikk ved kjøpet, slik som tinglysningsgebyr og dokumentavgift. Så det blir da cirka kr 450 000 for hver leilighet + omkostninger til hver av de.

Dersom du da overfører mot at han skal overta lån, må du finne ut av hvor mye han overtar av lånet for hver leilighet. Er det til sammen kr 500 000 og hver av leilighetene har da halvparten av lånene, vil han da anses å betale kr 250 000 for hver leilighet som kostet deg mer enn kr 450 000. Det betyr videre at du ikke får noen gevinst og dermed heller ingen skatt.

Du kan ikke fradragsføre dette som tap, da du frivillig overfører til en lavere pris enn det du kjøpte den for. Du kan lese mer om skattepliktig boligsalg her: https://www.huseierne.no/.../bolig-jeg-ikke-har-bodd-i-selv/ 

Din sønn må være klar over at når du ikke kan selge eiendommen skattefritt, så arver han din inngangsverdi når eiendommen overføres til han. Det betyr at han får en latent gevinst som er opparbeidet i din eiertid. Og dersom han en gang senere skal selge, vil han måtte betale skatt på gevinst i både din og sin egen eiertid med mindre han selv oppfyller vilkårene til skattefritt salg. Disse er at du har eid eiendommen i minst ett år og bodd på den sammenhengene i ett av de siste to årene før et salg. Disse vilkårene gjelder på hver eiendom han eier. Dette kan du lese mer om her: https://www.huseierne.no/.../bolig-jeg-har-bodd-i-selv/

I forhold til tinglysning, så blander du skatt med dokumentavgift. Tinglyser dere overføringen til din sønn (som vi anbefaler), så vil tinglysningen utløse dokumentavgift. Og for å kunne tinglyse en overføring må dere fylle ut et skjøte som sendes til Statens Kartverk i to eksemplarer. Dette finner du her: https://www.kartverket.no/eiendom/overfore-eiendom/skjote 

I skjøtet skal du sette opp en markedsverdi på eiendommen i skjøtets punkt 3. Dette punktet kalles avgiftsgrunnlaget og det er denne summen som de beregner dokumentavgiften ut i fra. Den er på 2,5 % av markedsverdien (avgiftsgrunnlaget) for eiendommen. Dette punktet er uavhengig av kjøpesummen, som skal fylles ut i punkt 2. I tillegg påløper det tinglysningsgebyr.

Kartverket krever i utgangspunktet ikke dokumentasjon på markedsverdien, men sett hen til at de tinglyser alle eiendomsoverdragelser i hele Norge, så vil de returnere skjøtet dersom de ser at den markedsverdien dere har satt opp ikke synes å være reell. Da vil de be om forklaring eller dokumentasjon på markedsverdien. Dere kan lese litt mer om dette på Kartverkets sider her: https://www.kartverket.no/.../dokumentavgift-ved...

Gå til alle spørsmål

 

Hei. Vurderer å gi bort en sekundærbolig som vi benytter som utleieobjekt til vår datter. Formålet er Skattemotivert, forskudd på arv (arveavgift) og slippe formuesskatt (vi betaler formuesskatt, hun har mye gjeld). Er dette en strak sak? I og med at det ikke er behov for noen pant i eiendommen, trenger vi vel ikke å tinglyse overdragelsen (for å slippe dokumentavgiften)? Inntil videre er vi enige om at vi tar oss av utleien og tar inntekten av denne. Er det mulig med en avtale oss imellom som regulerer dette?

Svar: Hei! Når dere skal overføre en leilighet, anbefaler vi i Huseierne alltid at overføringen tinglyses selv om det ikke er noen tinglysningsplikt. Da vil dere stå som hjemmelshaver og måtte signere på alle dokumenter knyttet til pantsettelse eller salg.

For at den skal forsvinne fra dere skattemelding må dere i det minste overføre denne skatterettslig til deres datter. Men husk at selv om dere sparer dokumentavgiften nå, så må deres datter måtte betale denne når eiendommen senere skal tinglyses på henne. Og da kan leiligheten ha steget betydelig i verdi, og dermed også dokumentavgiften, fordi denne beregnes på markedsverdien med 2,5 % på tinglysningstidspunktet.

Dersom dere har overført eiendommen skatterettslig eller ved tinglysning, er det deres datter som juridisk sett vil være skatteobjektet, få leieinntektene og måtte skatte av leieinntekten. Men det er ingenting i veien for at dere skriver en avtale dere imellom på at dere håndtere det praktiske knyttet til leieforholdet for henne.

Et annet forhold er at dersom deres datter ikke skal bo i denne leiligheten selv, så må hun være klar over at hun da må betale skatt på en betydelig gevinst når hun en gang skal selge den. Da dette er en utleieleilighet, vil ikke dere kunne selge den skattefritt og da er reglene slik at deres datter overtar deres inngangsverdi på leiligheten.

Deres inngangsverdi er kjøpesummen dere betalte for leiligheten med tillegg av dokumentavgift og tinglysningsgebyr. Det betyr at dersom deres datter skal selge uten selv å oppfylle vilkårene til skattefritt salg av leiligheten, så må hun betale skatt på en gevinst som er opptjent i både deres og hennes egen eiertid. Og skattesatsen er på 22%. Så skal hun ikke selv flytte inn i denne leiligheten, så vil vi anbefale dere å tenker dere godt om før der overfører denne leiligheten. Dere kan lese mer om skattefritt salg her: https://www.huseierne.no/alt.../skatt--avgift/selge-bolig/

Vi har også skrevet en artikkel om arveavgift som kan være nyttig å lese her: https://www.huseierne.no/.../arveavgiften-hva-om-den.../

Gå til alle spørsmål

 

Hei, Vi eier ei hytte med antatt markedsverdi på ca NOK 10 mill. Vi har tre voksne barn.

1. Vi det være mulig å overføre f.eks 20% av verdien til hvert av barna (basis pålagt særeie) slik at vi som foreldre sitter igjen med 40%?
2. Bør i så fall slik overføring tinglyses - eller holder det med å inkludere i et testament evt annen avtale?
3. Er det mulig for oss som foreldre å forbeholde seg beslutningsrett mht evt å selge hytta? Må det i så fall inn i en avtale evt et testament?

Svar: Hei! Så lenge du og din ektefelle lever, kan dere overføre hva dere måtte ønske til barna. Så dere kan selv beslutte at de skal eie 20 % av verdien, mens dere sitter igjen med 40 % av verdien.

Vi i Huseierne anbefaler på et generelt plan at alle overføringer tinglyses, men det vil da utløse dokumentavgift på 2,5 % av andelene som overføres utfra markedsverdi. Dette skal vanligvis mottaker betale.

Dersom dere avventer en overføring av hytte til etter at dere har falt i fra, vil barna deres arve hytta sammen og da får de fritak på dokumentavgiften med hver sin arveandel. Beholder de hytta i sameie etter arv, vil de ikke få dokumentavgift.

Dersom en av de skal overta mer enn sin arvede andel på 1/3, vil de måtte betale dokumentavgift på den overskytende delen.

I utgangspunktet er det slik at gaver som gis mens dere lever er livsdisposisjoner. Men dersom gaven ikke har noen realitet for dere giverne mens dere lever, så vil den anses som en dødsdisposisjon som må settes opp i testaments form for å være gyldig. Hvis ikke den står i testaments form, vil den omstøtes. Dette vil kunne ha stor betydning dersom arveavgiften blir innført igjen.

Å tinglyse en overføring kan være et moment i vurderingen som vil tale for at en overføring er reell. Men det er realiteten i gaven som har betydning. Etter det vi ser fra domstolene er det sentrale at giver har overført sin råderett over eiendommen. Det anses den vanligvis ikke for å ha gjort, dersom den har betinget seg betydelige bruksretter, forbud mot videresalg eller pantsettelse eller andre båndleggelser. Her må det skje en konkret vurdering ut i fra de faktiske forhold, men generelt sett så er det viktig at mottaker også opplever dette som en reell overføring og ikke bare på papiret.

Hvis det bare er en endring på papiret, men giver beholder råderetten hovedsakelig, vil det nok fort kunne anses som en dødsdisposisjon hvor overføringen må settes opp i testaments form for å være gyldig. Er den ikke det, vil overføringen omstøtes og gå tilbake til giver. Og har arveavgiften kommet i mellomtiden, vil overføringen da måtte skje på nytt med arveavgift.

Vi har også en artikkel om arveavgift som kan være nyttig for dere å lese: https://www.huseierne.no/.../arveavgiften-hva-om-den.../

Etter det vi erfarer, er det ikke noe problem å overføre hytta til barna og betinge seg bruksretter. Men vi anbefaler stort sett ikke mer enn fire uker per år for fritidseiendom.

Gå til alle spørsmål

 

Hei! Jeg og min bror arvet 2 eiendommer 50/50 av våre foreldre i begynnelsen av 2018. Det ble tatt takst av eiendommene i januar 2020 og jui 2019. Jeg vil tro disse vil fungere som inngangsverdi? Min bror kjøpte meg ut av min andel , 50 %, på begge eiendommene sommeren 2020. Den ene eiendommen til takst (landbrukseiendom) og den andre under takst med ca 340 000 (av min andel). Ingen av oss har hatt fast bopel i denne perioden på eiendommene. Hvilke konsekvenser vil dette få for meg mht salg av eiendommene og skatt?

Svar: Hei! Hvilken skatt du får ved et eventuelt salg av de arvede eiendommene vil avhenge av arvelaters skatteposisjon. Hovedregelen er at dersom arvelater selv kunne selge eiendommene skattefritt på dødstidspunktet, så vil arvingene få nye skatteposisjoner, blant annet ved at inngangsverdien settes til markedsverdien eiendommen har på dødstidpsunktet.

Dersom de ikke kan selge skattefritt når de døde, så vil arvingene overta avdødes inngangsverdi (som da er avdødes kjøpesum/kostpris).

Dersom en av disse eiendommene er landbrukseiendom, så er det egne særregler som gjelder. Vi har ingen spisskompetanse på skatt på landbruk, da er næring og faller utenfor det vi rådgir på til våre medlemmer. Men det vi kan si er at det fremgår av skatteloven at det ved arv av alminnelig gårdsbruk og skogbruk som arvelater kunne solgt skattefritt, så skal inngangsverdien settes til tre fjerdedeler av markedsverdi når arvelater selv kunne ha solgt skattefritt på dødstidspunktet.

Du finner en artikkel om skattefritt boligsalg her: https://www.huseierne.no/.../bolig-jeg-har-bodd-i-selv/ Slik vi forstår deg, så har verken du eller din bror bodd fast på disse eiendommen i minst ett av de siste to år før salg og da vil dere ikke oppfylle vilkårene til skattefritt salg av boligeiendom av disse arvede eiendommene. Det betyr at hver av dere må betale skatt på eventuell gevinst dere får ved salg.

Dersom du beholder eiendommene og bruker disse som fritidsbolig i minst fem av de siste åtte år før et salg, så vil du kunne oppfylle vilkår til skattefritt salg av fritidseiendom. Du finner artikkel om reglene for skattefritt salg av fritidseiendom her: https://www.huseierne.no/.../selg.../salg-av-fritidseiendom/

Dersom du ikke du kan selge skattefritt, må man se på hvilken skatteposisjon arvelaterne hadde da dere arvet eiendommene. Dersom deres foreldre selv oppfylte vilkårene til skattefritt salg på eiendommene, så fikk dere oppjustert inngangsverdien på eiendommene til markedsverdien eiendommene hadde da arvelater døde (for landbrukseiendommen ¾ av markedsverdien for landbrukseiendommen). Det betyr markedsverdien eiendommene hadde i begynnelsen av 2018. Har eiendommen steget i verdi utover disse inngangsverdiene og eiendommen selges for mer enn inngangsverdien, foreligger det en gevinst som dere må skatte av.

Sett hen til at du har kjøpt ut din bror, vil det i utgangspunktet anses som alminnelig salg hvor inngangsverdien din på den andelen settes til kjøpesum. Men sett hen til at dette er en landbrukseiendom, vil vi nok anbefale det å undersøke dette nærmere med en skatteadvokat. Du kan enten kontakte skatteetaten eller så har vi samarbeid med advokatene i Skattebetalerforeningen (SBF advokatene), der medlemmer får en halvtime gratis rådgivning.

Gå til alle spørsmål

 

Hei! Har dere en ca. Pris for å sette opp et testamente?

Svar: Hei! Erfaringsmessig vil det medgå 2-4 timer for å opprette et testament, men medgått tid vil avhengige av omfang og kompleksitet.

Gå til alle spørsmål

 

Hei! Min mor vil overføre sin leilighet til sine barnebarn. Hvordan går hun frem?

Svar: Hei! Overføring av fast eiendom gjøres direkte mellom partene, for eksempel gjennom en kjøpsavtale eller et gavebrev, og normalt følges dette opp ved at ny eier (hjemmelshaver) tinglyser på eiendommens blad i grunnboken. Vi i Huseierne anbefaler at alle overdragelser tinglyses. Dette gjøres ved å fylle ut et skjøte og sende dette til Statens Kartverk for tinglysning (se https://www.kartverket.no/eiendom/tinglyse-eierskifte/)