Tekst: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

Det siste året har vært preget av mange strømdebatter i kjølvannet av rekordhøye strømpriser.

Men en ting som har vært diskutert lenge, har vært hvor uoversiktlig strømmarkedet er for en vanlig forbruker – og hvor vanskelig det er å orientere seg. Prisene endrer seg fort, og det samme gjør avtalene. 

Jungelen av ulike avtaler, vilkår og priser gjør at veldig mange strømkunder ikke klarer å velge en gunstig avtale, rett og slett fordi vi ikke skjønner hvilke avtaler som er gode.

Akkurat det vil regjeringen nå endre på, med det nye forslaget om regulering av strømavtaler som de har sendt ut på høring.

Ingen krav til minimum varighet på inngått pris

Det største problemet med dagens marked er utvilsomt at det er så vanskelig å velge riktig strømavtale. For å løse dette problemet så er det helt avgjørende at det blir enklere å sammenligne prisen.

Vi må forstå hva strømmen koster, og ikke minst hvor lenge vi er sikret denne prisen. Uten det i bunn så er det umulig for forbrukerne å avgjøre om en avtale god og billig på sikt.

Det største problemet i dag er ikke nødvendigvis at strømkundene ikke bytter avtale ofte nok, for her har bevisstheten økt de siste årene. Hovedproblemet er hvorvidt avtalen vi lokkes over på er god.

Regjeringen valgte å ikke følge opp Stortingets vedtak fra i fjor om å få på plass en enkel og enhetlig pris på alle avtaler, samt kravet om at det må bli obligatorisk å opplyse om hvor lenge prisen på en strømavtale varer.

Men selv om det ikke foreslås en obligatorisk enhetspris på strøm nå, så ønsker regjeringen innspill gjennom høringsrunden på hvordan en slik enhetspris bør være utformet.

Krav om prislister og bedre varsling

Men selv om noe mangler, så er regjeringens nye og strengere krav til strømavtaler god lesning sett med forbrukerens øyne.

Regjeringen vil blant annet kreve at hvert enkelt strømselskap har en prisliste på nettsiden slik at alle avtalene deres skal kunne sammenlignes.

Det må være lett for forbruker å orientere seg og navigere blant de mange avtalenes navn, varighet, bindingstider, avtalevilkår, bruddgebyr og oppsigelsesfrister.

Det må i listene oppgis et prisintervall for de eksisterende avtalene når strømselskapet har forskjellige priselementer på samme avtale, som eksempelvis «påslag fra 1 øre/kWh til 4 øre/kWh»

De vil også at varslingstiden for endring av strømavtalen din øker fra 14 dager til 30 dager, og at du skal få varsling direkte gjennom e-post eller sms. Å varsle på «min side» som det har vært en del skriverier rundt, holder altså ikke.

Unntaket er selvfølgelig endringer i spotprisen, altså markedsprisen. Men på de andre avtalene vil man at endringer i strømavtalen tidligst kan tre i kraft 30 dager etter at forbrukeren har fått varsel om det.

Markedsføring og faktura

Regjeringen vil også utydelige og vanskelige fakturaer til livs.

Det foreslås skjerpede krav til informasjonen på fakturaen, hvor det viktigste er at navn på avtale, avtalens kraftpris og påslag skal komme tydeligere frem. Målet er at dette vil hjelpe forbrukeren å vurdere sin avtale opp mot andre avtaler.

Tilleggstjenester man betaler for skal også komme frem tydelig på fakturaen.

Dette gjelder også avtalens fastbeløp der det er aktuelt, og i fastprisavtaler må man følgelig opplyse om selve fastprisen. Ved variabel strømavtale skal det opplyses om prisen, hvor lenge du har den og hvordan prisen vil fastsettes fremover. Om du har spot- eller timesspotavtale skal også fremkomme.

At nettleie kommer i tillegg til strømprisen skal også komme tydelig frem ved alle typer avtaler.

Der det kjøres kortvarige tilbud, såkalte kampanjepriser eller lokkepriser, skal det komme klart frem hvor lenge forbruker får denne prisen – og ikke minst hva slags avtale og pris man settes over på når kampanjeavtalen går ut.

OED foreslår også, i lys av de uvanlig store prisforskjellene mellom prisområdene i Norge, at navnet på spotprisområdet man tilhører skal stå på fakturaen.

Skuffende lesning på egne strømdata i Elhub

Slik regelverket er utformet i dag, har sluttbrukerne ingen forskriftsfestet rett til egne kundeopplysninger eller måleverdier i Elhub. Elhub gir imidlertid slik tilgang i dag gjennom pålogging med BankID eller minID til "Min side”.

Regjeringen foreslår en endring av § 6-15 i forskrift om kraftomsetning og nettjenester som gir sluttbrukere tilgang til egne måle- og kundedata i Elhub. Det er positivt at man ved bruk av webløsning for personvern skal gi sluttbrukere tilgang til Elhub ved å logge seg på internettsidene til kraftleverandør og Elhubbruker, og ikke i direkte grensesnitt mot Elhub.

Men Huseierne tror ikke endringen får noen effekt da den ikke medfører noen praktiske konsekvenser for dagens løsning. RME kan pålegge avregningsansvarlig å gi sluttkunder tilgang til sine data i Elhub, men det løser uansett ikke problemet med enklere tredjeparttilgang i Elhub for uavhengige tredjeparter.

Elhub skulle blant annet sikre sluttkunder mulighet til å kontrollere at avregning og fakturering er basert på riktig forbruk og at sluttkundene kan innhente og bearbeide egne data dersom de ønsker det. Foreløpig er dette langt fra innfridd.

Huseierne og syv andre organisasjoner klaget i fjor inn Elhub til Konkurransetilsynet. Det gjorde vi fordi vi mener at kraftleverandørene i dag har et klart konkurransefortrinn når det kommer til utnyttelse av kundenes strømdata.

Sluttbruker kan i dag også logge inn i Elhub for å se egne strømdata, men hovedproblemet er jo at forbrukerne aldri logger inn der for å «se på» strømdataene sine. Strømdataene har først verdi hvis de settes i system for å eksempelvis gi oss anbefalinger og målrettede energiråd basert på eget forbruk, eller ved at ting kan slås av og styres automatisk etter strømpris, når vi sover, er bortreist osv.

Da trenger du en tredjepart, typisk noen som driver med energirådgivning eller tilrettelegging for energibesparende tiltak. For uten ekstrautstyr og en tredjepart som automatiserer, vil ikke strømdatene ha noen reell verdi for forbruker.

Med ny nettleie rundt hjørnet hadde Huseierne forventet at regjeringen faktisk tok tak i dette problemet.