Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.
Onsdag 18. desember ble ny styringsavtale for Enova signert. Den skal gjelde fra 1. januar for perioden 2025- 2028, og mandatet har noen viktige endringer for oss boligeiere.
Dette er de viktigste punktene for husholdningene i ny avtale:
- Det åpnes for støtte til tiltak som etterisolering og varmepumpe.
- Enova skal årlig bruke minst 587 millioner på husholdningene.
- Husholdningene skal nå søke støtte før de gjennomfører tiltak.
Huseierne synes det er positivt at det stilles krav om at husholdningene skal få tilsagn om støtte før tiltaket gjennomføres. Det fjerner en stor usikkerhet hos mange rundt hvorvidt man får støtte, siden man nå skal søke tilskudd før man setter i gang.
Det er også gledelig at det endelig åpnes for støtte til investering i kjente og velprøvde teknologier og løsninger, uten krav til varig markedsendring.
Det innebærer at Enova endelig har mulighet til å gi tilskudd til luft-til-luft-varmepumpe, etterisolering og bytte av vinduer og dører.
Vel å merke hvis Enova faktisk følger opp med tilskuddsordninger som tjener formålet.
Etterlengtede endringer i mandatet
Hvert år betaler norske husholdninger inn 400 millioner kroner til Enova gjennom et påslag på ett øre kilowattimen på strømregningen, men det er kun en liten brøkdel som får støtte når de gjør energitiltak hjemme.
Er det noen Huseierne får mange tilbakemeldinger fra, så er det boligeiere som blir sittende på gjerdet når økonomien er usikker og støtteordningene ikke er gode nok.
Huseiernes ferske Opinion-undersøkelse fra oktober i år, viser at de tiltakene boligeierne helst ønsker å gjennomføre hjemme er varmepumpe, bytte av vinduer og dører og etterisolering.
Men Enova har alltid vært tro mot sitt mandat, noe som innebærer at de slutter å støtte teknologiene når de begynner å få fotfeste. Derfor har de ikke kunnet støtte populære energitiltak med moden teknologi. Dette håper vi det blir en slutt på nå.
I den ferske styringsavtalen står det nemlig; «støtten kan gå til investering i kjente og velprøvde teknologier og løsninger, uten krav til varig markedsendring.»
Det betyr at Huseiernes innspill endelig er blitt hørt, ved at det helt bevisst åpnes for å gi støtte til tiltak som Enova ikke har kunnet støtte tidligere.
Trenger tilskuddsordninger for folk flest
Enova har mange støtteordninger for private husholdninger, men for de aller fleste er det mange tiltak som må prioriteres hjemme fremfor smart strømstyringssystem, solceller og el-moped.
I trange tider må man prioritere det viktigste først, og folk flest bor i et eldre trekkfullt hus som trenger en god del oppgradering for å klatre opp et par energiklasser.
For boliger handler det først og fremst om å få på plass virkemidler som stimulerer til etterisolering og bytte av vinduer og dører. Det er også svært etterlengtet blant våre medlemmer å få på plass støtte til luft-til-luft-varmepumpe.
Enovas mandat har gjort det umulig å støtte slike effektive og gode energitiltak med moden teknologi, hvis de ikke er del av en kostbar og omfattende helrenovering.
Energieffektivisering er løsningen
Hvis vi skal nå klimamålene og sikre tilgang på nok kraft, må energieffektivisering være en del av løsningen.
Tallenes tale er klar, og bekrefter det vi har visst lenge. En helt fersk utredning fra Thema, bekrefter det vi har visst lenge. Nemlig at støtte til energieffektivisering er lønnsomt.
Utredningen viser at strømkundene vil kunne spare 22-23 milliarder kroner i året på energitiltak, gjennom redusert forbruk og lavere strømpris.
En gjennomsnittlig forbruksbesparelse på 20 prosent, vil bety at en husholdning i småhus sparer 10.000 kroner i året.
Men for å få til dette trenger vi å motivere husholdningene til å gjøre de riktige grepene, gjennom gode støtteordninger til enøk.
Med litt støtte får vi nemlig flere til å hoppe ned fra gjerdet.
Selv med gode støtteordninger vil husholdningene uansett måtte ta størstedelen av investeringen fra egen lomme.
Opp til Enova å levere
Vi har store forventninger til at Enova nå følger opp de klare politiske signalene om at vi må få på plass støtte til trinnvise energitiltak med kjent og moden teknologi.
Avtalen understreker at Enova årlig skal bruke minst 587 millioner kroner på det særskilte oppdraget på energitiltak i husholdninger.
Regjeringen har innstilt på en bevilgning på over 9 milliarder kroner til Enova i 2025. Den nye avtalen er basert på en rekordhøy overføring til det Klima- og Energifondet Enova forvalter.
Det betyr at Enova fint kan sette av mer penger til energieffektivisering i husholdningene enn 587 millioner kroner.
Ballen ligger nå oss Enova, og de har alle muligheter til å endelig vise landets husholdninger at det ikke har stått på viljen tidligere – men på mandatet.
Som vi alle vet hjelper det lite med øremerking av midler, hvis det ikke finnes støtteordninger å dele ut pengene med.