Hva er akkurat passe mye julepynt? Dette vil det naturlig nok være delte meninger om. De fleste synes det er koselig med litt julelys – men hvor går grensen? Kan styret sette ned foten for han som vil ha julestemning à la Las Vegas på sin lille balkong, eller for hun som har hengt opp lys i en helt annen farge enn alle de andre, slik at fasaden ser rotete ut?

Kan pynte på egen balkong

Advokat Espen Kheradmandi i Huseierne forklarer at i utgangspunktet kan hver enkelt beboer i et sameie eller borettslag pynte slik han eller hun vil i sin egen bolig og på sin balkong/ veranda/terrasse.

Advokat i Huseierne, Espen Kheradmandi.

- Seksjonseier eller andelseier kan pynte i de områdene hvor vedkommende har eksklusiv bruksrett, typisk inne i leiligheten og på balkongen. I fellesområdene derimot, som for eksempel oppgangen, kan man normalt ikke henge opp hva man vil, sier Kheradmandi, som hvert år tar imot spørsmål fra medlemmer om julelys.

Eller rettere: Om naboens julelys.

Si ifra!

For det er stort sett det vi lurer på: Hva kan jeg gjøre når en som bor like ved meg har pyntet så voldsomt at det lyser inn i min bolig og irriterer eller plager meg?

- Rådet her er egentlig nokså enkelt: Si ifra på en hyggelig måte til den det gjelder. Blinker julelysene fra nabobalkongen inn på hjemmekontoret der du sitter hele dagen, så har kanskje ikke naboen tenkt på dette. Kanskje er de selv borte på dagtid, slik at de ikke merker det like godt. Jeg har opplevd flere ganger at en helt enkel samtale har løst problemene, sier Kheradmandi, som legger til at svært få av de som henvender seg til Huseierne har forsøkt denne enkle metoden først.

Styrets oppgave å løse konflikter

Den som plages av julelysene til andre i sameiet eller borettslaget kan også rette sin klage mot styret.

- Da må styret videreformidle klagen og forsøke å få til en løsning begge parter kan leve med. Men dersom den som eier julelysene nekter å ta dem ned, har man som styre ikke særlig mye pressmiddel. Jeg har til gode å se en sak om dette prøvd i rettsvesenet. Det er nok fordi julelys tross alt er midlertidig – og fordi det er normalt og ventelig at vi pynter til jul. Det forventes at vi har en viss tålegrense for slikt, sier Kheradmandi.

Dersom styret ikke klarer å få til en løsning er forliksrådet neste instans, og deretter tingretten.

Ikke unødvendig til skade eller ulempe

Dersom man bor i enebolig og plages av naboens julelys, er det naboloven som gjelder. I sameier og borettslag er det ikke naboloven som regulerer forholdene mellom beboerne innad, men bestemmelser i eierseksjonsloven og borettslagsloven.

Disse sier imidlertid omtrent det samme som i naboloven.

I Borettslagsloven §5-11 finner vi følgende formulering: «Bruken av bustaden og fellesareala må ikkje på urimeleg eller unødvendig vis vere til skade eller ulempe for andre andelseigarar.».

Omtrent samme formulering finner vi i Eierseksjonsloven §25: «Bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at andre seksjonseiere påføres skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte.»

Styret må bruke skjønn

Det blir altså en avveining for styret dersom det skal finne en løsning på en konflikt mellom to beboere: Får den ene migreneanfall eller mister nattesøvnen av blinkende lys fra nabobalkongen, bør dette vektlegges. Da skal motparten ha rimelig gode grunner om han eller hun ikke nedskalerer lyspynten.

Klager på at fargevalget er stygt, kan man som styre ikke vektlegge i like stor grad. Naboens dårlige smak må man kanskje tåle å leve med noen uker i året når man bor tett på hverandre.

Husordensregler eller vedtekter kan gi retningslinjer

Dersom styret får mange klager og henvendelser, kan det være fornuftig å ta inn et punkt om julebelysning i enten husordensreglene eller vedtektene. Det kan virke preventivt på fremtidige konflikter.

- Styret har rett til å bestemme mye om byggets fasade og julebelysningen. Boligselskapet kan også ha egne regler for julebelysning enten i husordensreglene eller vedtektene. Generalforsamling eller årsmøtet kan vedta vanlige ordensregler. Om det skal inn i vedtektene må det i tillegg vedtas med 2/3 flertall. Det mest praktiske er å legge inn et punkt i husordensreglene, sier Kheradmandi.

Man kan regulere nokså detaljert i ordensreglene

Hvor detaljert man skal være er i så fall også opp til beboerne i fellesskap.

Enkelte sameier og borettslag har regler om at julelys skal holdes i hvitt og nyanser av hvitt av estetiske årsaker – og at blinkende lys skal unngås, fordi det så lett kan sjenere andre beboere.

Man kan også avgrense hvilken periode av året julelysene skal brukes, slik at man har en oppstartsdato og sluttdato for julebelysningen. Om man ikke forbyr blinking, kan man for eksempel ha en regel om at blinkingen skal skrus av mellom klokka 22.00 og 07.00.