I fjor senket regjeringen elavgiften for første gang på 16 år, men reduksjonen følges ikke opp nå. I år foreslås det kun en prisjustering.
Enova fortsetter å kutte i viktige støtteordninger for boligeiere, selv om de fikk over tre milliarder kroner på fjorårets statsbudsjett.
I tillegg er strømnettet vårt i forfall etter årevis med forsømmelser, og etterslepet på vedlikeholdet vil koste svimlende 140 milliarder kroner de nærmeste ti årene.
Det er allerede varslet en økning i nettleia på rundt 30 prosent, og NVE jobber samtidig med å få innført effekttariffer.
Som viktigste stemme for landets boligeiere, blir vi med andre ord stadig minnet på hvor nødvendig og viktig det er å stå opp for forbrukerinteressene i saker som handler om strøm.
Skal vi nå satte klimamål, investere i miljøvennlige og energisparende tiltak hjemme, redusere eget energiforbruk og senke belastningen på strømnettet, ja da må det mer til enn å velte ansvaret over på norske husholdninger.
Prisjustering av elavgiften
I fjor ble altså elavgiften senket for første gang på 16 år, da regjeringen kuttet avgiften med ca. 500 millioner kroner. Den ble redusert fra 1. januar 2019 med ett øre per kWh. Alt i alt innebar det en besparelse på cirka 200 kroner for en gjennomsnittsfamilie med et årsforbruk på 20.000 kWh.
I år foreslår regjeringen å prisjustere den ordinære satsen. Den oppjusteres med 1,9 prosent til 16,13 øre per kilowattime, etter at den i år ble justert noe ned. Totalt forventer regjeringen at elavgiften alene vil bidra med hele 11,3 milliarder kroner i neste års budsjett.
Det er mildt sagt skuffende at nedtrappingen av elavgiften ikke fortsetter i en tid med økte strømpriser. Belastningen på husholdningene må ikke bli for høy hvis vi skal fullelektrifiseres og hvis klimamål skal nås. Ren kraft er jo det vi vil ha!
Elavgiften har faktisk økt med om lag 50 prosent på få år. Det har økt statens inntekter med 4 milliarder kroner siden 2010, og har vært svært innbringende for staten etter at den ble innført i 1951. Mens boligeierne betaler full elavgift, slipper deler av industrien unna med sterkt reduserte avgifter.
Siden strømprisen er utsatt for konkurranse, så har den i gjennomsnitt faktisk falt de siste årene. Markedet virker til fordel for oss forbrukere. Det som ikke har falt er altså de offentlige avgiftene, de har i sum økt dramatisk. Derfor er det viktig at vi følger nøye med her slik at avgiftene ikke økes og økes i stillhet hvert år.
Du betaler ikke bare for strømmen
Mange forbrukere er ikke klar over at det i dag ikke er strømforbruket vårt som utgjør størstedelen av strømregningen.
Det er nemlig slik at strømprisen utgjør kun 3 av 10 kroner på strømregningen vår.
Ytterligere 3 av 10 kroner er inntekter til nettselskapene som driver monopolvirksomhet. De er i all hovedsak eid av kommunene.
Da står vi igjen med de siste 4 av 10 kronene. Dette er ganske enkelt avgifter til staten i form av elavgift, moms og avgift til Enova.
Ikke nok fra Enova
Hvert år betaler norske husholdninger 400 millioner kroner til Enova for å finansiere energieffektiviseringstiltak, og historisk sett har boligeierne fått tilbake langt mindre. Enova er gjennom sin avtale med staten forpliktet til å stille til disposisjon minst 250 millioner til en rettighetsbasert ordning for enøk-tiltak i husholdningene.
I 2017 ble kun 165 millioner kroner delt ut igjen til boligeierne gjennom støtteordningene, og i 2018 ble fasiten 275 millioner kroner i støtte til nesten 15.000 energitiltak i norske hjem.
Det er et rimelig krav at det vi forbrukere betaler til Enova må tilbakeføres til oss i form av støtte til enøk-tiltak i boliger. Dette betyr at støtte- og informasjonsordninger for energisparing må tilpasses boligeiernes interesser og behov, og da er det meningsløst å kutte i ordningene så snart man ser at folk faktisk gjør ønskede tiltak og tar støtteordningene i bruk.
Det er et stort paradoks at Enova ikke klarer å bruke opp potten de har til disposisjon, samtidig som mange boligeiere ikke får støtte til gjennomføring av tiltak som politikerne oppfordrer oss til.
Kampen om effekttariffer
Samtidig er kampen om forbrukerfiendtlige effekttariffer langt fra over, selv om NVE måtte trekke det forrige forslaget sitt. Alle signaler peker i retning mot at de fortsatt ønsker effekttariffer, men med en viss valgfrihet på modell for nettselskapene innenfor gitte rammer.
Mange forbrukere skjønner ikke strømregningen i dag, da den allerede er kompleks og består av mange ulike elementer. Med ny prisstruktur blir det enda mer komplisert å være strømkunde.
Strømmen vil bli dyrere når vi bruker den mest, og tilpasning til ny tariff må vi sørge for selv. Hvordan du blir en smartere strømkunde, og kostnaden forbundet med det, må du som boligeier bære selv.
Et større fastledd og mindre variabelt ledd vil også redusere lønnsomheten for lokal energiproduksjon og ulike effektiviseringstiltak som varmepumper i hjemmet. Stikk i strid med alle politiske mål.
Uklart problem gir dårlige løsninger
NVE har fortsatt til gode å fremlegge dokumentasjon på hva som faktisk er problemet de mener effekttariffer vil løse. Har vi et kapasitetsproblem i nettet? Må effekttoppene kuttes? Trenger vi en mer «rettferdig» prising av bruken av nettet? Eller handler det rett og slett om å sikre fremtidige investeringer i nettet?
Vi venter i spenning på NVEs nye forslag, som forhåpentligvis vil inneholde dokumentasjon og forståelige løsninger. Enn så lenge klør norske boligeiere seg i hodet, og lurer på hva alt dette snakket om effekt er. Skal vi slutte å tenke kilowattimer?
Til da er det viktig at forbrukernes stemme høres. Det er faktisk vi som eier nettet, det er vi som finansierer det og det er oss det er til for.
