Tekst: Linda Ørstavik Öberg.

For de fleste partier er strømstøtten i ferd med å bli en skikkelig politisk hodepine.

Dyrtiden har gitt oss dyrere boliglån, mat, strøm, kommunale utgifter og eiendomsskatt for å snakke om noe. Bokostnadene eskalerer, og stadig flere folk og familier sliter med å få endene til å møtes.

Å være det partiet som i forkant av stortingsvalget i 2025 melder at pengesekken lukkes og strømstøttens tid er over, er neppe oppskriften på å vinne folkets gunst.

Så hvor går veien videre?

Regjeringen vil videreføre strømstøtten

I muntlig spørretime på Stortinget 6. mars, bekrefter Vedum at regjeringen ikke ønsker å fjerne strømstøtten og at sluttdato ikke er satt;

«Når det gjelder strømstøtten, kommer denne regjeringen til å videreføre det, for vi mener det er riktig og viktig at vi har en god norsk strømstøtte.»

Overfor NTB presiserer han at det betyr strømstøtte også i 2025, uten at det planlegges endringer i senket elavgift eller det nye systemet for timesbasert strømstøtte.

Det han ikke sier noe om er hvorvidt de vil endre innslagspunktet og prosentandelen som staten skal dekke.

Med andre ord så vet vi egentlig ikke noe mer enn at den midlertidige strømstøtteordningen blir mindre midlertidig for hver dag som går, uten at det kommer noen gode politiske signaler om hvordan dette er tenkt løst på lang sikt.

Høy strømpris er kommet for å bli

De fleste framskrivinger og analyser viser at høye strømpriser er kommet for å bli, og isolert sett er det lett å forstå at nettopp høy pris er et viktig og riktig signal om at strøm er et knapphetsgode – og at det skal svi hvis du bruker for mye.

Men, og det er et stort men, det er jo ikke slik at alle nordmenn sløser med strømmen, lar være å energioppgradere hjemme fordi de ikke gidder, eller med ørsmå grep bare kan halvere strømforbruket i egen bolig.

Kritikerne elsker å påpeke at strømstøtten svekker insentivene for å kutte i strømbruken siden staten trår til når prisen blir veldig høy, og vil derfor fjerne strømstøtten helt.

Men de glemmer at skyhøy strømpris og uhåndterbare strømregninger til forbruker uten strømstøtte, vil kunne være minst like skadelig for å få folk til å investere i ulike energitiltak hjemme og bidra i det grønne skiftet.

Det hjelper ikke med skyhøy pris og sterke insentiver når lommeboka er tom og tålmodigheten er slutt. En maktesløs, blakk, sinna og fortvilet boligeier vil nok ikke energieffektivisere mer.

Ny normal krever ny tenkning?

De fleste husholdninger i Norge har strøm som hovedkilde for oppvarming og øvrig energiforbruk i hjemmet. Dette er et resultat av politiske beslutninger, og forbrukerne kan ikke velge bort strøm og gå for alternative energikilder.

Ingen land bruker så mye strøm til oppvarming som vi gjør i kalde Norge, og her hjemme har vi ikke utstrakt bruk av fjernvarme eller gass. Høye strømpriser rammer derfor norske husholdninger ekstra hardt.  

Likevel har husholdningene vist at de tar ansvar. Vi har en nedgang i strømforbruket på 8,2 prosent fra 2021 til 2022, selv med strømstøtte. Nedgangen var faktisk aller størst i husholdningene.

Selv om en kald vinter har sørget for at forbruket økte litt igjen i 2023, så er det på ingen måte husholdningenes strømforbruk som fører til knapphet – heller tvert imot.

Ekstrainntektene større enn tilbakebetalingen

Her hjemme har strømstøtteordningen blitt forlenget og endret flere ganger etter at den ble etablert i 2021.

I 2022 betalte staten nærmere 32,6 milliarder i strømstøtte til norske husholdninger. Samlet ble det i 2023 utbetalt om lag 9,6 milliarder kroner til husholdningene for ekstraordinære strømutgifter. I 2024 anslås det at staten vil utbetale om lag 9,75 milliarder kroner i strømstøtte.

Staten oppga i 2023-budsjettet at den fikk ekstra inntekter fra strøm på 79,2 milliarder kroner i 2022 og 73 milliarder i 2023, målt mot snittet i perioden 2010–2021. Dette inkluderer ikke utbytte fra Statkraft.  

Med andre ord så påfører høye strømpriser staten store utgifter til strømstøtte, men parallelt gir de samme høye prisene også gode ekstrainntekter til statskassen. Norge er slik sett i en særstilling sammenlignet med andre europeiske land. 

Rettferdig byrdefordeling i det grønne skiftet

Det er derfor bare rett og rimelig å forvente at myndighetene fortsatt vil gi forbrukerne en trygghet og sikkerhet med tanke på fremtidige strømpriser, slik dagens strømstøtte gjør.

Det er behov for en langvarig ordning som skal overta for dagens ordning fra 2025. En ordning som både sikrer at de løpende strømregningene ikke blir uhåndterlig for forbrukerne, samtidig som den stimulerer til investeringer i energitiltak i større grad enn i dag.

Det er ingen enkel oppgave, viktige hensyn skal tas. Derfor er Huseierne i gang med å se på konkrete løsninger som vi vil spille inn i løpet av året.

Det å sikre en opplevelse av rettferdig byrdefordeling i det grønne skifte mellom ulike interessenter og aktører, blir helt avgjørende for å få med seg folk på laget.