Det er strålevernforskriften som stiller krav til radonnivået i utleieboliger. Forskriften sier at du som utleier må iverksette tiltak for å senke radonnivået dersom det overstiger 100 Bq/m3 (tiltaksgrense). Videre står det at radonnivået ikke skal overstige 200 Bq/m3 (grenseverdi).

Lurer du på hva som er god nok dokumentasjon på radonnivå i utleieboligen, eller trenger du en nærmere forklaring av begrepene tiltaksgrense og grenseverdi? Klikk på denne lenken, så får du det du trenger å vite om radonmåling i utleieboligen!

 

Mål om vinteren

I boligen der du selv bor, er det ikke krav om at du må måle eller gjøre tiltak. Man anbefales likevel å gjøre dette. Radon er den viktigste årsaken til lungekreft her til lands etter røyking. Når man puster inn luft som inneholder radon, fører det til en bestråling av lunger og luftveier som over tid øker risikoen for lungekreft, skriver Arbeidstilsynet på sine nettsider.

Jo høyere radonkonsentrasjonen er, jo høyere anses risikoen å være, men også oppholdstiden, altså hvor lenge man oppholder seg i et lokale med høye radonverdier, spiller inn.

For å finne ut hvilket radonnivå det er i boligen, må du måle. Målinger skal foretas over tid i den kalde delen av året. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) skriver at målingen skal skje over to måneder, og i minst to rom, for eksempel stue og soverom.

 

Trekkes inn fra grunnen

Radon er en naturlig radioaktiv gass uten farge og lukt. Den dannes i berggrunnen fra grunnstoffene radium og uran, og dette er en kontinuerlig prosess. 

Grunnen til at man skal måle i den kalde årstiden, er at boligene våre på denne tiden av året fungerer omtrent som en støvsuger: Oppvarmingen av boligene gir trykkforskjeller som gjør at radon trekkes inn gjennom sprekker og åpninger i konstruksjonen og oppkonsentreres i innemiljøet.

Siden radon er en gass som kommer fra bakken, er det vanligvis ikke behov for å måle i etasjer som ligger fra og med tredje etasje over bakkenivå.

Det er utarbeidet et kart som viser hvilke områder av Norge som naturlig har høy konsentrasjon av radon i grunnen. Men det er store lokale variasjoner – ditt hus kan ha helt andre radonverdier enn naboens – og det kan også være slik at massene under huset ditt er hentet fra områder med høye radonverdier. Dermed kan du få radon i en bolig som i utgangspunktet ligger i et «radonfritt» område.

 

Hvordan måler man?

Det er hovedsakelig to måter å måle radonnivåene på: Med sporfilm eller med digitalt måleapparat. DSA anbefaler at man kontakter et profesjonelt firma, og gjerne innhenter tilbud fra flere.

Direktoratet har utarbeidet en måleprosedyre for radonmåling i boliger – husk å spørre om tilbyderen følger denne prosedyren. Det kan også være lurt å sjekke om du kan få gjort målinger til redusert pris gjennom kommunen du bor i.

Måling med sporfilm høres kanskje fremmed og rart ut, men i praksis er det bare noen små bokser du får tilsendt fra målefirmaet, og som plasseres i rommene der du skal foreta målingen. Når de har ligget lenge nok, sendes de i retur til firmaet, som foretar en analyse og kan gi deg rapport.

Måler du med digitalt måleapparat selv, bør du sette deg godt inn i både hvordan apparatet virker og hvordan dokumentasjonen blir kvalitetssikret. Dette er spesielt viktig når du måler i utleiebolig hvor målerapporten må oppfylle kravene som beskrives i DSAs måleprosedyre. 

 

Hvilke tiltak gjør jeg?

Det er flere måter å redusere radonnivået i boligen. Økt ventilasjon, tetting mot grunnen og trykkredusering/ventilering av grunnen er tre tiltak som kan redusere radonforekomsten i boligen betraktelig. DSA anbefaler å innhente profesjonell hjelp til å få gjort radontiltak. Det finnes flere firmaer som har spesialisert seg på å gi råd om radonreduserende tiltak.

Du finner et firma ved å søke på internett eller benytte opplysningstjenester. Bransjeforeningen Norsk Radonforening har en oversikt over medlemmer, men det finnes også andre firmaer. Direktoratet har ingen godkjenningsordning og vil ikke anbefale noen firmaer fremfor andre.