Av: Kristin Gyldenskog og Linda Örstavik Øberg

- Huseierne er en sterk forbrukerstemme som passer på interessene til vanlige boligeiere og snakker boligeiernes sak. Huseierne har sørget for at politikerne og media har kunnskap om hvordan gallopperende bokostnander slår inn lommeboka til folk flest, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne. 

Dette har Huseierne oppnådd i 2024: 

• Stort gjennomslag for at de høye bokostnadene til vanlige boligeiere må tas på alvor 
• Redusert moms på vann og avløp 
• Oppmykning av boliglånsforskriften 
• Bankene skal oppgi hvilke områder de gir lån og at du skal kunne se det i finansportalene
• Ingen skatt på egen strømproduksjon 
• Vi regner med at det fortsatt blir enkelt å leie ut

 

Generalsekretæren trekker frem disse syv sakene som Huseierne har arbeidet med i 2024: 

 

1. Dokumentere at det er blitt veldig dyrt å bo 

Huseiernes bokostnadsindeks viser hvor mye det koster å eie og bo i en vanlig enebolig eller leilighet. I 2024 steg de ytterligere med 12 prosent. Mange boligeiere har fått merke at det er trangere økonomisk. 

Huseierne bruker tallmaterialet i Bokostnadsindeksen for å forklare vanlige boligereieres økonomiske situasjon. Dyrtiden gjør at den politiske interessen for Bokostnadsindeksen har vært høy i 2025.

Vi har møtt med statsråd Tonje Brenna, nestleder i Arbeiderpartiet og leder av partiets programkomité. Vi har også møtt en rekke stortingspolitikere, blant dem Venstre-leder Guri Melby. 

Vi har også vært hos sentrale myndigheter som Norges Bank og Finanstilsynet og presentert hvor dyrt det er blitt å bo.  

 -Bokostnadsindeksen dokumenterer at det er blitt veldig mye dyrere å bo. Det er viktig at politikere og myndigheter er klar over den vanskelige økonomiske situasjonen til mange boligeiere når de skal utforme politikk på skatte- og avgiftsområdet. Vi bruker mye ressurser på å gjøre den sterke veksten i bokostnadene kjent. Det har vi lykkes godt med i 2024, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne. 

 

HØYE BOKOSTNADER: Huseierne har lagt frem tallene som dokumenterer at det at det er blitt mye dyrere å bo: Øverst til venstre møte med Finanstilsynet. Carsten Pihl og Kristin Gyldenskog fra Huseierne sammen med Venstre-leder Guri Melby. I midten stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Staalesen (Ap), Rådet for et aldersvennlig Norge. Til høyre stortingsrepresentantene Helge Orten og Anne Kristine Linnestad (H). 

 

2. Redusert moms på vann og avløp 

Huseierne har lenge pekt på hvor urimelig det er at staten håver inn ekstra milliardinntekter på den kraftige økningen i vann- og avløpsgebyrene. I 2024 fikk Huseierne gjennomslag på dette området.  

Regjeringen senker merverdiavgiften på vann og avløp fra 25 prosent til 15 prosent fra mai 2025. 

-Momsen på vannet i kranen har vært høyere enn momsen på flaskevann. Huseierne har kjempet for redusert moms på vann og avløp i lang tid. Dette er en viktig seier for oss i Huseierne og betyr at gebyrene for folk flest blir 8% lavere enn uten endringen, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

Norske kommuner må i årene fremover gjøre store investeringer i infrastrukturen for vann og avløp. Kommunene oppgir selv at gebyrene i gjennomsnitt vil øke med ytterligere 60 prosent frem til 2027. 

-Kommunene må samarbeide om vann og avløp og bli mer effektive slik at tjenestene ikke blir dyrere enn nødvendig. Det er et stort effektiviseringspotensiale innen denne sektoren. Dette har vi fortsatt å gjøre det politiske miljøet oppmerksom på. Vi presenterte også konkrete forslag som politikerne kan gjennomføre, sier Meyer. 

 

3. Lettere å få boliglån og økt bankkonkurranse 

Huseierne har i lenge arbeidet for at det skal bli lettere å få boliglån. I desember kom regjeringens endringer i utlånsforskriften. Kravet til egenkapital senkes fra 15 til 10 prosent av boligens verdi og gjør det lettere å få lån til bolig, spesielt for dem som har lite oppsparte midler.  

-Dette er en viktig seier for boligkjøpere og oss i Huseierne. Dette er gode nyheter for førstegangskjøpere som ikke har mulighet til å bruke foreldrebanken, og ikke minst for dem som skal reetablere seg etter samlivsbrudd, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne. 

Den høye renten gjør at rentekostnaden er den høyeste bokostnaden for mange boligeiere. Huseierne arbeider for bedre bankkonkurranse, slik at vanlige boligeiere får så lav boliglånsrente som mulig.  

-Vi i Huseierne mener at når bankene blir større og det blir færre som konkurrerer om kundene, taper forbrukerne. Bedre bankkonkurranse og lavere priser vil gi deg lavere bokostnader, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne. 

En rapport fra Huseierne dokumenterer at bankmarkedet i praksis er lokalt, og med oppsiktsvekkende dårlig bankkonkurranse i store deler av landet. 

Huseierne har presentert funnene i rapporten blant annet for politisk ledelse i Finansdepartementet og Barne- og familiedepartementet.  

I dag er det vanskelig å få oversikt over hvilke banker som gir lån der vi bor. I statsbudsjettet for 2025 vedtok regjeringen og SV at bankene skal oppgi hvilke områder de gir lån og at du skal kunne se det i finansportalene. 

-Dette er en viktig seier for boliglånskundene og oss i Huseierne, sier Meyer. 

 

4. Det skal fortsatt være enkelt å leie ut 

Private utleiere dekker 75 prosent av utleiemarkedet her til lands. Private utleiere er viktig for at utleiemarkedeet skal fungere best mulig. En tidligere undersøkelse viser at leietakerne er fornøyde med private utleiere.  

I 2024 har det pågått et arbeid med å lage ny husleielov. Huseierne har vært representert i utvalget. Vi har arbeidet for at det fortsatt skal være enkelt å leie ut for vanlige boligeiere, samtidig som leietakernes interesser blir ivaretatt. Utvalget har gjennom to rapporter skjermet utleie i private hjem og beholdt dagens regelverk for dem som leier ut i egen bolig.

 -Det er viktig at det fortsatt skal være enkelt, trygt og lønnsomt å leie ut for private, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne. 

 

5. Hjelpe forbrukerne med rettferdig overgang til det grønne skiftet 

Huseierne mener myndighetene må legge til rette for at boligeierne kan bidra til det grønne skiftet i større grad enn i dag.

Huseierne har også i 2024 arbeidet for at støtteordningene for boligeiere blir bedre og bredere. Vi mener den enkelte boligeier trenger støtte til tiltak som etterisolering, utskifting av vinder og dører og installasjon av varmepumpe. 

Vi har jobbet for oppmerksomhet rundt en forlenget og forbedret strømstøtteordning, for å gi husholdningene forutsigbarhet når det kommer til strømutgifter. I tillegg har vi jobbet mye med å gjøre den nye nettleiemodellen mer rettferdig og forståelig for kundene.

Det å sikre en opplevelse av rettferdig byrdefordeling i det grønne skiftet mellom ulike interessenter og aktører, blir helt avgjørende for å få med seg folk på laget.

 

6. Trygt å bo med våtere og villere vær 

Flere ganger de siste årene har ekstremvær herjet her til lands. Vi har sett flere eksempler på hva klimaendringene og ekstremvær kan føre til. Huseierne støtter bedre kartlegging av fareområder og etablering av et samlet nasjonalt risikobilde. Dette mener vi er viktig for å skaffe boligeiere,  utbyggere, kommuner og andre bedre informasjon om risikoen knyttet til en eiendom. 

Huseierne arbeider for at sikringstiltak for eksisterende bebyggelse blir styrket.  

-Vi i Huseierne er bekymret for at ansvaret for sikring av eksisterende boliger fortsatt er uklart. Et eksempel er flomvollen på Leirsund på Romerike, hvor flere innbyggere lenge fryktet å ende opp med en regning i millionklassen. Vi mener det ikke bør være usikkerhet rundt finansiering av sikringstiltak. Flomsikring bør være et statlig ansvar, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer. 

 

7. Ingen solskatt  

I fem år har Huseierne jobbet for å unngå at forbrukerne blir påført en nettleiemodell som er vanskelig å forstå, ikke motiverer til energieffektivisering og som gjør strømregningen enda vanskeligere. Det at vi i mai enda en gang fikk forlenget overgangsordningen vi fikk gjennomslag for i 2022 til 2026, er en viktig bekreftelse på at flere enn oss er usikre på effekten av den nye modellen. 

I juni fikk kom den gledelige nyheten om at skatt på egenprodusert strøm legges på hylla. Regjeringens skattefrie beløpsgrense på 10.000 kroner og sjablongfradrag på 15 prosent, gjør at husholdninger og borettslag i praksis slipper å betale skatt når de selger strøm produsert på eget tak. 

 

ENERGINETTVERKET: Huseierne samarbeider med en rekke andre organisasjoner og foreninger, særlig på energisiden. Vi har samarbeidet om brev, høringer, politiske møter, utredninger og arrangementer. Vi har de siste årene fått mange gjennomslag, og et godt eksempel er arbeidet for å skrote skatt på egenprodusert strøm. Linda Ørstavik Öberg, Huseiernes energipolitiske rådgiver, nummer tre bak fra venstre.

 

For å utløse flere energieffektiviseringstiltak i folks boliger, er gode støtteordninger helt sentralt. Huseiernes langsiktige arbeid for et Enova-mandat som åpner for tilskuddsordninger til modne og trinnvise energitiltak som etterisolering og skifting av vinduer og dører, bærer nå frukter. Vi venter spent på hvilke nye tilskuddsordninger som kommer på nyåret. 

I tillegg har vi utført en rekke viktige utredninger på strømstøtte, gevinster ved energieffektivisering og motivasjon og barrierer for energieffektivisering.