Av: Kristin Gyldenskog og Linda Ørstavik Öberg

8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig og en av Huseiernes viktigste oppgaver er å verne om den norske boligmodellen. Vi arbeider for at det alle skal kunne oppleve tryggheten og friheten ved å kjøpe, eie og ta vare på eget hjem.

Det å kunne eie sitt eget hjem er sentralt i den norske velferdsmodellen, og Huseierne ønsker å sikre at flest mulig husholdninger har mulighet til å eie sin egen bolig.

Generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne trekker frem syv saker som Huseierne har arbeidet med og som har vært viktige for norske boligeiere i 2022:

1. Det grønne skiftet må være rettferdig for husholdningene

Målet til Huseierne er å sørge for at forbrukerinteressene blir sidestilt med andre interessenter i utviklingen av klima- og miljøpolitikken. Huseierne laget i 2022 rapporten «Forbrukernes energimelding».

Huseierne kommer i rapporten med ti tiltak som vil bidra til rettferdig energiomstilling. Blant annet må det etableres tilskuddsordninger som utløser flere større tiltak for energieffektivisering i boligmassen:

• Det må gis momsfritak for kjøp av isolasjon, vinduer og dører.
• Det etableres en ordning for skattefradrag for håndverkertjenester knyttet til energieffektivisering.
• Gode støtteordninger for moden og velprøvd teknologi kommer på plass raskt.

- Vi vet gjennom undersøkelser at norske husholdninger vil gjennomføre tiltak i egne hjem for energieffektivisering og redusert strømforbruk. Mange av oss vil også bidra med egenproduksjon av energi. I energimeldingen forteller vi hva som må til for at dette kan gjennomføres, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

 

 

GODE RÅD: Huseiernes byggteknisk rådgiver Anders Stensrud (tv) var med på "Tid for hjem" på TV2  i mars. Han termofotografererte en bolig som ble som pusset opp sammen med byggmester Rune Strandenes for å sjekke hvor det er lurt å isolere.  

 

2. Huseierne kjempet for strømstøtteordning

Forbrukernes viktige plass i energiforsyningen har tidligere fått liten oppmerksomhet, men i 2022 har Huseierne bidratt stort til at husholdningene skal ha en viktig stemme og bli hørt når energispørsmål diskuteres og viktige beslutninger som påvirker oss alle skal tas.

2022 har bydd på rekordhøye strømpriser, og Huseierne krevde tidlig at det kom på plass en strømstøtteordning for å avhjelpe husholdningene. Press fra vår side har bidratt til at ordningen både er blitt forbedret og forlenget i løpet av året, og at strømstøtten er blitt et viktig bidrag for å hjelpe folk flest med stadig økende strømregninger.

FORKLARTE: Huseiernes energipolitiske rådgiver Linda Öberg var med på God Morgen Norge på TV2 i høst for å snakke om de mange strømbegrepene. Her sammen med programleder Espen Fiveland (tv) og TV2s Aslak Eriksrud (th). (Foto: TV2). 

Innføring av ny nettleiemodell er også en sak vi har fulgt tett over flere år, og som vi har vært med på å få utsatt i flere runder. På nyåret gjenopptok Huseierne, nettselskapene og en rekke andre organisasjoner dialogen, og ble sammen enige om en felles anbefaling til ny nettleiemodell.

Den forbedrede modellen ble innført 1. juli 2022, og er et godt eksempel på hvordan Huseierne ivaretar forbrukerhensynene på vegne av alle landets strømkunder.

Vi har også vært en viktig stemme for å sikre at forbrukerne ikke blir glemt når det kommer til enøk og støtte til gode energitiltak i hjemmet.

Huseierne har gjentatte ganger etterlyst mer penger til husholdningene, og en forbedring av ordningene for å sikre at flere kvalifiserer for Enovastøtte. Helt konkret mener vi det må settes av midler som er øremerket trinnvise, velprøvde og kjente energitiltak.

 

3. Huseierne har synliggjort den drastiske økningen i bokostnadene

Det er blitt mye dyrere å bo. I 2023 blir det enda verre, viser Bokostnadsindeksen.

Det er krevende økonomiske tider for husholdningene med høye strømpriser, økte renter, vedlikeholdskostnader og kommunale avgifter.

Vi i Huseierne etablerte Bokostnadsindeksen for fem år siden. Formålet med den er å vise frem hvor mye det faktisk koster å eie egen bolig som man bor i selv.

Tanken var å bevisstgjøre politikere og andre beslutningstakere om hvor mye det koster å eie hjemmet sitt, slik at de ikke skal bli fristet til å øke bokostnadene uten å se hele kostnadsbildet for alle landets boligeiere. Det er analysemiljøet Samfunnsøkonomisk Analyse som lager Bokostnadsindeksen for oss. Bokostnadene inkluderer:

• Renter
• Strøm
• Kommunale avgifter
• Vedlikehold
• Eiendomsskatt
• Forsikring

Vi benytter flere virkemidler når vi bruker Bokostnadsindeksen til å tale din sak. Enten det er gjennom over 100 nyhetssaker i lokale medier, eller at vi presenterer Bokostnadsindeksen for politikere og beslutningstakere i møter.

Blant dem vi har møtt i høst er Norges Bank, Statistisk Sentralbyrå, Arbeiderpartiet, SV, Høyre og Fremskrittspartiet. Her har vi understreket at husholdningene er hardt presset økonomisk etter alle kostnadsøkningene. Vi har også presentert Bokostnadsindeksen på flere konferanser.

På hjemmesiden vår kan du sammenligne bokostnadene for en enebolig på 120 kvadratmeter i alle norske kommuner. Vi har også laget en oversikt over bokostnader for en leilighet på 70 kvadratmeter i de seks største byene her til lands. 

 

Les også: Dette var de mest leste sakene i 2022 på Huseierne.no!

 

4. Kjemper for økt bankkonkurranse

Renten er den høyeste bokostnaden som husholdningene har, viser Bokostnadsindeksen. Huseierne arbeider for å øke konkurransen mellom bankene, slik at husholdningenes rentekostnader blir så lave som mulig.

Dette har vi foreslått til Finansdepartementet og flere komitéer på Stortinget:

• Forbedret renteinformasjon i Finansportalen gjennom bankers rapportering av gjennomsnittlige utbetalte renter
• Rapporteringsplikt for bankene om hvilke geografiske områder de tilbyr lån i
• Krav til offentliggjøring av data som danner grunnlag for bankers beslutninger om tildeling av og prissetting av lån – kommunescore og områdescore
• Tydeligere plassering av ansvar for tilsyn og økt satsing på tilsyn til forbrukernes beste

 

VIL HA ØKT BANKKONKURRANSE: Huseierne har tatt opp utfordringene med at det i dag er dårlig konkurranse mellom bankene flere ganger. Her blir forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl intervjuet av Dagsrevyen i oktober i år. (Foto: Faksimilie fra Dagsrevyen)

 

-Norske husholdninger merker godt at boliglånsrentene har steget. Rentekostnadene kommer til å være enda høyere i 2023 enn i 2022. Da er det ekstra viktig at vi forbrukere ikke betaler mer enn vi må. Dessverre ser vi at flere banker skor seg på renteoppgangen og at de har økt marginene sine. Huseierne har etterlyst en dugnadsånd fra bankene, kommenterer generalsekretær Morten Andreas Meyer. 

Meyer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen sier at den vil øke konkurransen i markedet for boliglån:

- Vi håper dessuten at politikerne tar grep og sørger for økt bankkonkurranse, sier Morten Andreas Meyer i Huseierne.

 

5. Huseierne kjemper for effektivitet innen vann og avløp

Mange boligeiere har fått merke at vann- og avløpsgebyrene har steget kraftig. Vanngebyrene har i gjennomsnitt økt med 46 prosent i perioden 2010-2021, viser Bokostnadsindeksen.

Avløpsgebyrene har økt med 44 prosent i samme periode. Til sammenligning steg konsumprisindeksen med 26 prosent i denne perioden. Det betyr at vann- og avløpsgebyrene har steget mer enn prisene ellers i samfunnet.

Det er et enormt investeringsbehov og vedlikeholdsetterslep innen vann og avløp her til lands. Dette vil slå ut i økte gebyrer. Sintef og Norconsult (2021) anslår at investeringsbehovet innen vann og avløp er 332 milliarder kroner innen 2040. Kostnader knyttet til nitrogenrensing for anlegg som slipper ut avløpsvann til Oslofjorden er ikke inkludert i dette anslaget. Oslo Economics kom i 2022 med en rapport hvor disse kostnadene er anslått til 11 milliarder kroner.

I utkantkommuner hvor det er store avstander mellom abonnentene og få å dele regningen på, kan vann- og avløpsgebyrene under visse forutsetninger komme opp i 40.000 kroner i året for en standardbolig i 2040.

- Vi må forhindre at vann- og avløpsgebyrene blir så høye at de truer husholdningenes privatøkonomi. Huseierne ønsker en ny regulering av vann- og avløpsbransjen i Norge, hvor det blir stilt klare og målbare krav til effektivisering, sier Meyer.

- Huseierne mener også at det må legges til rette for interkommunalt samarbeid innen vann og avløp. Vi har kommet med en rekke forslag til forbedringer innen vann og avløp til kommunal- og distriktsministeren for å sikre trygge og rimeligere løsninger, sier Meyer.

6. Forbrukernes utleie er viktig

Boligeiere som leier ut en del av hjemmet sitt, utgjør en stor del av utleiemarkedet. Huseierne ønsker å bidra til at det fortsatt vil være et sunt, privat utleiemarked i Norge.

Forbrukeres utleie er viktig for å skape fleksibilitet og mangfold i boligmarkedet. Derfor må det være enkle og gode regler som sikrer at vanlige forbrukere kan leie ut.

Et godt privat utleiemarked skal bevare gode bomiljøer og prioritere langtidsutleie. Vi i Huseierne mener at dagens Husleielov har en god balanse i rettigheter og plikter mellom utleier og leietaker. Dette vil vi ta videre inn i lovarbeidet om ny husleielov i 2023.

7. Huseierne arbeider for boligeiernes sikkerhet

Det katastrofale skredet i Gjerdrum på Romerike i 2020 krevde ti menneskeliv. Gjerdrum-utvalget utredet årsaker og utfordringer knyttet til kvikkleireskredet og Huseierne ble som eneste forbrukerorganisasjon invitert som høringsinstans av utvalget. Gjerdrum-utvalget kom med sin endelige rapport i 2022. Utvalget ønsker en tydeligere ansvarsfordeling, bedre kartlegging, sikring av bebyggelse og økt geologisk kunnskap.

- Huseierne har ønsket å bidra til at boligeiernes sikkerhet og trygghet blir styrket. Huseierne støtter konklusjonene i Gjerdrum-rapporten fordi vi mener vi må vite hvor det er trygt å bo, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

- Huseierne mener det er viktig å få fortgang i kartleggingsarbeidet og utvide det.  Vi ba derfor regjeringen følge dette opp i statsbudsjettet for 2023. Dessverre ble bevilgningene til flom- og skredforebygging redusert med 15 millioner kroner i forliket om statsbudsjettet, sier Meyer.

Dette innebærer at bevilgningene til flom- og skredforebygging blir lavere i 2023 enn i statsbudsjettet for 2022.

- Vi skal kjempe for å få disse bevilgningene opp igjen, sier Morten Andreas Meyer.