Flere kan få boliglån når unntakskvoten dobles

Gå til hovedinnhold

Flere kan få boliglån når unntakskvoten dobles

Finansdepartementet melder nå om at de myker opp boliglånsforskriften. I praksis betyr det at hele ett av fem lån som gis fremover kan bryte med egenkapitalreglene på 15 prosent og hovedregelen som sier at du ikke kan låne mer enn fem ganger årsinntekt.

Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.

Finansdepartementet vedtok i går å øke fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften.

Nå kan bankene gi unntak i 20 prosent av tilfellene, i tillegg til at de kan innvilge betalingsutsettelser for renter og avdrag i inntil seks måneder.

Endringen gjelder fra 2. kvartal 2020, men kan bli forlenget. Begrunnelsen er at bankene har en viktig rolle i håndteringen av de utfordringene vi står i nå, og økt fleksibilitet styrker deres mulighet til å kunne hjelpe kundene sine gjennom en krevende periode.

Dette kommer på toppen av de to rentekuttene som gir husholdningene litt pusterom i en vanskelig periode med usikkerhet, kutt i lønn og permitteringer.

Hva er boliglånsforskriften?

For å bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld, har regjeringen satt rammer for bankenes utlånspraksis. For boliglån har utlånspraksisen vært regulert i forskrift siden 2015, den såkalte «Boliglånsforskriften»

Boliglånsforskriften har senere blitt videreført og endret tre ganger. Kort fortalt så stiller forskriften krav til belåningsgrad, avdragsbetaling, kundens betjeningsevne og gjeld i forhold til inntekt.

 

 

I dag er hovedregelen at man må ha 15 prosent egenkapital, altså at belåningsgraden ikke kan være mer enn 85 prosent, og at man ikke kan låne mer enn inntil fem ganger brutto årsinntekt.

Det betyr at hvis du skal kjøpe en bolig til 5 millioner kroner, må du ha minst 750.000 kroner i egenkapital. (5.000.000 kroner x 15 % = 750.000 kroner.)

En annen viktig regel i boliglånsforskriften er at bankene må sjekke at økonomien din tåler en renteoppgang på fem prosentpoeng.

Bankene kan gjøre flere unntak

Det kan være hardt å ha stille med så mye egenkapital, særlig når man skal kjøpe bolig for første gang, og nettopp derfor har boliglånsforskriften et unntak.

Vanligvis er det slik at bankene har mulighet for å avvike fra disse kravene for inntil 10 prosent av utlånsvolumet hvert kvartal (8 prosent i Oslo).

Det er disse andelene som nå økes til 20 prosent både i Oslo og resten av landet.

 

 

Det viktigste formålet med fleksibilitetskvoten er jo at den skal gi bankene rom til å bruke skjønn slik at de kan utøve godt bankhåndverk.

Da er det fint at særlig de som har høy inntekt og betjeningsevne, men mangler egenkapital, lettere kan få boliglån.

Seks måneders utsettelse

Boliglånsforskriften stiller også krav om avdragsbetaling. For boliglån gjelder kravet for lån med belåningsgrad over 60 prosent.

Forskriftene åpner likevel for at bankene kan innvilge midlertidig avdragsfrihet på grunn av omstendigheter som inntrer i lånets løpetid, og som midlertidig forverrer kundens betalingsevne.

Hvis bankene i dagens situasjon gir midlertidig utsettelse av betaling av renter og avdrag på et eksisterende lån, skal det derfor ikke regnes som et nytt lån etter forskriftene.

Det kan da innvilges avdrags- og renteutsettelse i inntil seks måneder.

Hvis bankene vil gi avdragsfrihet for nye lån eller ved refinansiering må de benytte den såkalte fleksibilitetskvoten. Å øke kvoten til 20 prosent betyr i praksis at bankene får større mulighet til å gi avdragsfrihet også til de som tar opp nye lån eller refinansierer.

Beslutningen er basert på råd fra Finanstilsynet.

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Tre seiere til Huseierne i statsbudsjettet!

Les mer