Tekst og foto: Kari Gjertrud Dølgaard
Det vil si, helt gratis og fiks ferdig vil den jo ikke bli. Du må regne med å måtte legge inn noen solide arbeidsøkter, og du blir kanskje både støl og sliten.
Men hva er en staudevenn? Jo, det er en venn som vil dele planter med deg!
Og hvorfor stauder? Jo, en staude er en flerårig plante, og fordelen er selvsagt at den kommer igjen år etter år, og at du kan få én plante til å bli flere.
For det kan koste en hel formue å gå til innkjøp av planter til hagen.
Er du derimot glad i alt som vokser og gror, men ikke tar deg råd til å raide hagesentre og gartnerier, så er dette en påminnelse på at du kan få en frodig hage likevel.
Et staudebed er ofte vakkert!
En frodig hage vil dessuten bli en levende hage. Du vil få besøk av pollinerende insekter, fugler og andre dyr som vil trives, og som rett og slett hjelper deg med å holde den fin.
Ikke minst vil den gi deg noe vakkert å se på og koble av med når du trenger det.
Staudevennprofilen
En potensiell staudevenn gjenkjenner du på en person som kjenner navnet på plantene sine i hagen, vet hvordan de best trives og gjerne deler av sine erfaringer.
Les også: Stauder fra oldemors tid
Det er også en person som gjerne lærer bort grunnleggende kunnskap hvis du viser interesse. Og til sist er det gjerne en som vil dele planter med deg, og vet hvordan.
Mange stauder blir omfangsrike, og tar for mye plass når de er godt installert. Da er det fint å kunne begrense dem litt ved å dele dem, og da må du melde din interesse. Kanskje får du «hagedilla»?
Stauder kommer i alle farger og fasonger.
Diagnosen «hagedilla» utvikler seg slik at når du har lykkes med en plante, så blir du ivrig etter å lykkes med den neste, og når du har knekt koden blir du nærmest ustoppelig.
Profilen på staudevennen, utover ovennevnte kvaliteter, er usikker. Men en ting er sikkert; de er ikke alle aktive i hagelag, er ikke hagebloggere eller instagrammere, slik at du mest sannsynlig har noen i familien eller blant vennene dine.
Spør!
Den som ikke spør, vil heller ikke få svar.
Tør du derimot å stille spørsmålet, enten direkte eller via en melding på sosiale medier, er det garantert noen som kan hjelpe deg med noen startplanter og lære bort det han eller hun kan.
Får du en klematis, la den klatre.
Det beste er om du finner staudevennen din i nærmiljøet, da er du nemlig sikker på at plantene trives i det området du selv bor.
Hva er ditt mål?
Liker du dårlig å bruke tiden på luking av ugress, betyr ikke det nødvendigvis at du er lat, men at en travel hverdag gir lite tid til den slags.
Setter man seg et mål om en frodig hage uten konstant luking av ugress, kan du spørre om staudevennen din har litt høye, store planter.
Vårvortemelka er som solskinn i bedet.
Planter som for eksempel akeleie og vårvortemelk kan du kombinere med lave bunndekkende planter som for eksempel hosta.
Les også: Unngå ugress med bunndekkende planter
Og vet du forresten at du kan spise de ferske bladene fra hosta?
Les også: Spiselige og vakre planter
Er gode dufter også et ønske, er syrin og hegg som holdes lave et fint innslag i hagen, og enkle å ta avleggere eller rotskudd fra.
Er du lei av å klippe og styre med en plen som dessuten er full av mose eller flekkete og stygg? Lag heller en gangsti, gjerne med grus, mellom flere bed.
Les også: Lag en gangsti i hagen
Sett en benk, en stor stein eller en krakk innimellom bedene hvor du kan filosofere litt, eller tenke gjennom ditt neste prosjekt.
Les også: Norske, tradisjonelle hagemøbler
Gi tilbake
Når du selv har fått en staudevenn eller flere og du har fått den nye hagen din oppe og gå, så er det på tide å selv bli en staudevenn.
For når dine planter blir for store og du må begrense dem, så kan du ikke kaste dem, ikke sant?
