Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.

Det er mye å holde styr på når du skal kjøpe bolig, og særlig hvis det er første gang. Men uansett om du er på kjøper- eller selgersiden, eller om du har eid bolig tidligere, er det greit å vite hva de viktigste boligbegrepene betyr.

Andel, obligasjon, selveier, aksje, borettslag, eierseksjonssameie, fellesgjeld og dokumentavgift. P-rom, BRA, BTA, S-rom og P-rom. Ingen gjenboere, verditakst, lånetakst, «solgt som den er».

Det er nok å holde styr på for deg som ikke er den profesjonelle parten i bolighandelen. Så her får du litt nyttig hjelp på veien.

Og husk at det alltid er lurt å stille noen spørsmål for mye, enn å hive deg ut i et boligkjøp når du er usikker på hva noe betyr eller innebærer.

 

Les også

Første bolig - tips til deg som er ung på boligmarkedet

 

BOLIGFORM

Primærbolig: Den boligen du er folkeregistrert i ved årets utgang, altså den boligen som du vil betegne som hjemme.

Sekundærbolig: Andre boliger, som da vil komme i tillegg til primærboligen, men som ikke er definert som fritidseiendom eller næringseiendom.

Selveierbolig: Denne betegnelsen favner eneboliger, leiligheter, rekkehus, hytter, gårdsbruk osv. der enheten, andelen eller seksjonen eies, og derfor kan omsettes fritt etter eiers ønske, samt leies ut. Kjøper du en eierleilighet blir du sameier i bygningen, og andelen gir deg enerett til bruk av en seksjon. Det vil si at hver enkelt boenhet kan pantsettes uten medeierne i sameiets samtykke, og at eieren har fri disposisjonsrett til sin egen seksjon.

Andelsbolig (borettslag): Et andelslag med formål å gi andelseierne bruksrett til en egen bolig i lagets eiendom. En borettsandel gir bruksrett til en av lagets boliger. Et borettslag kan pantsette hele eiendommen og ta opp et samlet lån. Det blir fordelt som andel av fellesgjeld hos den enkelte andelshaver.

Aksjeleilighet: Ligner på andelsleilighet, men i stedet for en andel kjøper du en aksje som gir deg rett til å leie en bestemt leilighet. Du blir samtidig medeier eller aksjonær i boligaksjeselskapet, og får medbestemmelsesrett på lik linje med de andre aksjonærene.

Obligasjonsleilighet: Dette er ingen eierform, men snarere en måte å leie på. Kjøper du noe slikt får du bare rett til å leie leiligheten mot å yte gårdeieren et lån, og som sikkerhet vil du som regel få en tinglyst pantobligasjon i eiendommen.

Festetomt: Tomten boligen er oppført på er leid. Festetomten er en del av en landeiendom der det foreligger et leieforhold mellom en grunneier og en fester, altså en leietaker. Grunneieren krever inn en grunnleie, som ofte er en årlig sum.

Konsesjon/odel: Her må du forholde deg til boplikt i fem år fremover ved erverv av jord- og skogbrukseiendommer med et totalareal på over 100 dekar, eller der mer enn 25 dekar er fulldyrket.

 

Les også

Kjøp av bolig

 

AREAL

Areal: For at et areal skal være måleverdig må det være minst 1,90 m takhøyde og 60 cm bredde.  Deler med skråtak måles inntil 60 cm utenfor høyden 1,90 m.

Primærrom: Kalles også P-ROM, og er de delene av bruksarealet som brukes til opphold. Her snakker vi eksempelvis om oppholdsrom som stue, kjøkken, bad, soverom, og entre/vindfang.

Sekundærrom: Kalles også S-ROM, og er alle de rommene som ikke brukes til opphold. Det er først og fremst boder/lagringsrom, garasjer og tekniske rom som kategoriseres som S-ROM. Areal av vegger mellom P-rom og S-rom tilhører S-rom.

Bruttoareal: Også kalt BTA, tilsvarer bruksarealet, men med tillegg av tykkelsen på ytterveggene. Alternativt til midt i skillevegger mot annen bruksenhet eller fellesarealer

Bruksareal: Også kalt BRA, er det viktigste begrepet å forstå seg på siden det gir informasjon om hvor stor boligen er på innsiden. Dette er arealet av alle rom som er måleverdige, og måles fra innsiden av ytterveggene. Altså bruttoareal minus yttervegger, og BRA er summen av P-rom og S-rom.

Bebygd areal: Også kalt BYA eller boligens fotavtrykk, altså alle bygninger, bygningsdeler og konstruksjoner over bakken, inkludert åpent overbygd areal.

 

Les også

Samboere - samboerkontrakt - samboerøkonomi

 

UTGIFTER

Fellesgjeld: Gjelden alle andelseiere eller eierseksjonssameiere pådrar seg i et borettslag eller eierseksjonssameie dersom det tas opp et samlet lån. Gjelden blir fordelt som andel av fellesgjeld mellom de enkelte andelshavere eller seksjonseiere.

Fellesutgifter/felleskostnader: Månedlige utgifter til vedlikehold, kommunale avgifter osv. i et sameie eller borettslag. Som eier av en seksjon har du ofte en eierbrøk basert på din andel av for eksempel boareal eller verdi i sameiet. Fellesutgifter i sameiet fordeles altså ofte etter eierbrøken, og disse er du forpliktet til å betale.

Dokumentavgift: Hvis man kjøper en selveierbolig må man betale en dokumentavgift på 2,5 prosent av omsetningsverdien til staten. 

 

Her kan du se hvordan vi i Huseierne kan hjelpe deg før, underveis og etter boligkjøpet!

 

 

ANDRE VIKTIGE BEGREPER

«Solgt som den er»: Formulering som gir selger mulighet til å redusere sitt ansvar overfor kjøper ved salg av eiendom. Avhendingsloven sier likevel at det er ulovlig å holde tilbake, eller gi uriktige opplysninger. Videre sier den at eiendommen også er å anse som mangelfull dersom den er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med ut ifra kjøpesummen og forholdene ellers.

Egenerklæring: Vedlagt i salgsoppgaven finner du egenerklæringsskjemaet. I dette skjemaet har selger svart ærlig på en rekke spørsmål om boligen ut fra det vedkommende vet. Selger har informasjonsplikt, og det er selger som kjenner boligen best. Her skal alle kjente feil og mangler frem, å holde tilbake opplysninger av vesentlig art i egenerklæringsskjemaet er alvorlig. 

Verditakst: Den prisen selger kan forvente å få i dagens marked på takseringstidspunktet. Basert på visuell befaring uten inngrep i selve byggverket, eventuelt supplert med enkle målinger. Settes av takstmann. Dette er ikke en byggeteknisk tilstandsrapport.

Prisantydning: Fastsatt av eiendomsmegleren, og sier hva boligen er verdt i dagens marked. Sier også noe om hva selger ønsker å få for boligen, da prisantydningen egentlig ikke skal settes lavere enn det selger er villig til å selge boligen for.

Lånetakst: En forsiktig antatt salgsverdi/takst, brukt av banker som grunnlag for mye eiendommen kan belånes med.

Forkjøpsrett: En løsningsrett til for eksempel fast eiendom. I enkelte borettslag har medlemmene forkjøpsrett til leiligheter som er til salgs i laget, innen en viss tid etter at de er solgt. Du trenger ikke være med i budrunden, men kjøpesummen skal være lik budet som fikk tilslaget i budrunden.

Tinglysning: Tinglysing av et skjøte på fast eiendom gir rettsvern mot for eksempel tidligere eiers kreditorer. Tinglyste dokumenter blir registrert i Grunnboken.

Heftelse: En tinglyst forpliktelse ved boligen, innskrenkning av rettigheter eller adkomstrett over eiendommen.

Skjøte: Et dokument som erklærer overdragelse av hjemmel til fast eiendom.

Ingen gjenboer: Betyr ganske enkelt at man ikke har noe innsyn.

Samsvarserklæring: En erklæring fra elektroinstallatør som forsikrer huseier om at den elektriske installasjonen er utført i henhold til kravene. Samsvarserklæringen regnes som et verdipapir og skal oppbevares gjennom hele det elektriske anleggets levetid.

Legalpant: Innebærer at en panterettighet er gitt med hjemmel direkte i lov uten at det er en forutgående avtale om pant, eller at det er tatt pant ved utleggsforretning. Enkelt forklart har eksempelvis en kommune legalpant i fast eiendom for avfallsgebyr, feieravgift, årsgebyr for vann og kloakk ol.

Energimerking: En samlet vurdering av bygningens energibehov, altså antall kilowatt-timer boligen trenger per kvadratmeter ved normal bruk.