LESERBREV: Dette innlegget stod i Dagens Næringsliv 16. juli 2019 og er et svar til advokat Silje Aga Rognan som i Dagens Næringsliv 11. juli mente at eiendomsskattesaken i Oslo var "Stor ståhei for lite."
Les Morten Meyers innlegg her
Les Silje Aga Rognans innlegg her
Av: Morten A. Meyer, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund
Advokat Silje Aga Rognan påstår i Dagens Næringsliv 10. juli at dommen i Høyesterett om eiendomsskatten i Oslo ikke endrer eiendomsskatten i Oslo, og at det var høyt spill å gå til sak. Dette er feil.
Dessuten er det en arrogant påstand overfor 56.000 skatteytere som i 2016 betalte ulovlig innkrevet skatt og mer enn 60.000 skattytere som betalte for mye skatt i 2017.
Leserinnlegget i Dagens Næringsliv 16. juli kan du også lese her.
Uten rettssak ville Oslos boligeiere betalt kommunen 450 millioner kroner i ulovlig innkrevet eiendomsskatt. Mulig advokatpartner Rognan synes dette er en bagatell, men for vanlige boligeiere er det snakk om store beløp og sentrale prinsipper knyttet til rettssikkerhet.
Dommen viser at det var helt riktig å gå til sak og teste dette. Høyesteretts dom slår fast et par viktige prinsipper som vil komme boligeiere i Oslo og resten av landet til gode:
1. Domstolene kan avgjøre hvor stort bunnfradraget skal være.
Der tingretten og lagmannsretten konkluderte med at bunnfradraget i eiendomsskatten er et politisk anliggende, slår Høyesterett fast at dette er noe domstolene kan kontrollere.
Dette slår fast et viktig skattemessig prinsipp om domstolenes kontroll.
Les også: Oslo tilbakebetaler eiendomsskatt også for 2017
2. Ingen andre kommuner kan gjennomføre eiendomsskatt etter Oslo-modellen.
Høyesterett slår videre fast at grunnen til at de godkjenner Oslos bunnfradragsmodell der bare en av fem må betale skatt er at såpass mange i kommunen må betale eiendomsskatt. I Oslo var det i 2016 rundt 56.000.
Dette betyr i praksis at ingen andre kommuner i Norge kan gjennomføre et eiendomsskatteregime slik som Oslo gjør det, rett og slett fordi det ikke er nok innbyggere som vil rammes.
Les også: Derfor er vi i Huseierne mot eiendomsskatt
3. En frist er en frist
Silje Aga Rognan tar vel lett på at Oslo kommune må tilbakebetale eiendomsskatten for 2016, og for mye innkrevet eiendomsskatt i 2017.
Høyesterett slår tydelig fast at frister skal holdes, og at det er innbyggernes rettsikkerhet og forutberegnelighet som skal stå i fremste rekke. Dette er et viktig signal til Oslo og til andre kommuner som forsøker å innføre eiendomsskatt for raskt.
Huseiernes Landsforbund er i motsetning til artikkelforfatteren av den oppfatning av eiendomsskatten er en særdeles dårlig skatt. Den er usosial og skiller seg fra annen skatt i og med at den rammer uten å ta hensyn til skattebetalerens inntekt, formue eller belåningsgrad og har ingen sammenheng med betalingsevnen din.
Les også leserinnlegget: Akademisk kortslutting om eiendomsskatt
