Det er 247 kommuner som har eiendomsskatt på hytter og fritidsboliger. I disse kommunene ligger de fleste norske hyttene. Det viser Huseiernes gjennomgang av eiendomsskattetallene for 2022.
SE KOMMUNENE: I oversikten nederst i artikkelen finner du en gjennomgang av de 30 største hyttekommunene i Norge. Den viser at de aller fleste hyttekommunene har eiendomsskatt for hytter og fritidsboliger.
Eiendomsskatt på hytter både på fjellet og ved sjøen
En gjennomgang av de 30 største hyttekommunene viser at av disse er det er ni av disse som ikke har eiendomsskatt på hytter.
Men de tre største hyttekommunene - Ringsaker, Trysil og Hol har.
Samtidig ser vi at både kyst- og fjellkommuner har eiendomsskatt på hytter. De som ikke har er ofte kommuner som ligger i områder der det ikke er vanlig med eiendomsskatt. Slik som Færder og Larvik i gamle Vestfold.
I tillegg er det verdt å merke seg at få hyttekommuner har bunnfradrag ved beregning av eiendomsskatten. På topp 30-listen vår er det bare fem kommuner som har bunnfradrag. Den største hyttekommunen - Ringsaker - har ikke.
Trygghet for deg som eier hytte og fritidsbolig
→ Gratis juridisk og byggteknisk rådgivning
→ Tips og råd fra våre eksperter
→ Rabatter på byggevarer og andre nyttige produkter og tjenester
→ Gratis utleiekontrakt for hytte- og fritidsbolig
Bli en trygg boligeier for 619 kroner i året!
Få kommuner benytter fritak for hytter
I 2017 ble det innført mulighet for å frita hytter og fritidsboliger for eiendomsskatt. Men dette fritaket er det et fåtall kommuner som benytter. I år er det bare seks kommuner som har dette fritaket: Bardu, Flakstad, Flå, Lebesby, Lierne og Øksnes.
Totalt ligger det bare 5000 hytter i disse kommunene tilsammen, altså færre hytter enn det er i hver av de største hyttekommunene.
Det er også verdt å merke seg at fire kommuner bare har eiendomsskatt i det som kalles "byvis" bebyggelse, og at de derfor neppe har eiendomsskatt på mange hytter. Dette gjelder Lom, Nittedal, Rana og Vardø.
Slik klager du på eiendomsskatten
Eiendomsskatten er en kommunal skatt som vedtas av de enkelte kommunestyrene. De bestemmer både om man skal ha eiendomsskatt - og størrelsen på den.
Både hus og hytter skal beskattes ganske likt ut ifra sin omsetningsverdi. Hytter skal takseres lokalt. Syns du eiendomsskatten er for høy basert på høy takst, er det full klagerett. Du har en årlig klagefrist på seks uker, og klagen skal gis en reell behandling.
Les mer: Slik klager du på eiendomsskatten
Ikke ny takseringsmåte for hytter ennå
Det har kommet forslag om en ny automatisert takstmåte for hytter. Ala den vi har på boliger. Forslaget kom i vår, og høringsuttalelsene er nå under arbeid i departementet.
Vi i Huseierne støttet prinsippet, men mener at forslaget som ble lagt frem ikke er godt nok for å få en god taksering av hytter fordi det var stor fare for at mange skulle få økt skatt på hyttene sine - både formuesskatt og eiendomsskatt.
Les mer: Frykter høyere hytteskatt med nytt verdsettelsessystem
Derfor er vi i mot eiendomsskatt
Vi i Huseierne mener at eiendomsskatten bør reduseres eller fjernes, fordi den skiller seg fra annen skatt. Den er ikke knyttet til inntekt, formue eller belåningsgrad og har ingen sammenheng med betalingsevnen din.
Den er dårlig egnet til å utjevne forskjeller og rammer for vanlige folk og familier, og særlig for dem med lav inntekt.
Derfor innfrir ikke denne skatten prinsippet om "yt etter evne".
Huseierne er også mot eiendomsskatt for eiere av hytter og fritidsboliger. Denne vedtas av kommunen, og eiere av hytter og fritidsboliger har ikke stemmerett ved kommmunevalgene i disse kommunene. De kan dermed ikke påvirke eiendomsskattens utvikling i kommunen.
Les mer her: Derfor er Huseierne mot eiendomsskatt
Huseierne mener
-Eiendomsskatten er usosial
Huseiernes distriktsleder Elin Kolstad i Østfold og Follo forteller hvorfor Huseierne mener eiendomsskatten bør reduseres og fjernes.
