1) Arverekkefølgen

Hvem arver etter deg dersom du ikke har satt opp testamente? For den som har barn er svaret nokså lett: Barna arver lik andel hver. Hvis ett av barna er død, men har barn som lever, skal de arve hans eller hennes andel.

Hvis du ikke har barn, går arven etter deg til dine foreldre. Reglene finnes i arvelovens kapittel 2, slektens arverett.

Les mer om slektens arv her! 

2) Ektefelles arverett

Arvelovens kapittel 3 handler om ektefelles arverett, og alle som er gift bør kjenne til innholdet her. Det står blant annet at dersom den som dør etterlater seg både ektefelle og barn, går ¼ av den dødes verdier til ektefellen, men minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

Dersom den døde etterlater seg ektefelle og foreldre, men ikke barn, arver ektefellen halvparten etter den avdøde, og minst seks G.

Dersom dine nærmeste slektninger er besteforeldre, tanter, onkler, kusiner eller fettere (det vil si at de er i tredje arveklasse), arver ektefellen din alt av deg.

Les mer om ektefelles arverett her!

3) Samboeres arverett

Samboere som ikke har eller venter felles barn har ingen arverett etter hverandre. Uansett hvor lenge de har bodd sammen. Det er arvelovens kapittel 4 som omhandler samboeres arverett, og kapittelet er svært kort. Der står det at det er først hvis samboere har eller venter felles barn at den gjenlevende part har rett til arv etter den avdøde samboeren, men arven er begrenset oppad til 4G.

De som ikke har felles barn, men har vært samboere i minst to av de siste fem årene, kan bestemme i testament at den gjenlevende part skal arve 4 G. Men – dette må altså bestemmes i testament. Dette er en av grunnene til at vi i Huseierne oppfordrer alle samboere til både å skrive samboeravtale – og testament!

Les også

Samboere og arv - slik kan dere sikre dere!

4) Ektefelles rett til uskifte

Å skifte betyr å fordele. At en arv er uskiftet, betyr at arven ennå ikke er fordelt mellom arvingene. Å sitte i uskiftet bo vil altså si å sitte igjen med avdødes verdier som skulle vært fordelt mellom arvingene, men hvor fordelingen er utsatt. Arvelovens kapittel 5 handler om ektefellers rett til å sitte i uskiftet bo, og hvilke rettigheter og begrensninger denne situasjonen gir.

Hovedregelen er at gjenlevende ektefeller har rett til å sitte i uskiftet bo. Dette er svært vanlig når den ene ektefellen faller fra, og ekteparets egne barn kan ikke hindre den gjenlevende parten i å sitte i uskiftet bo. Merk også at ektefeller har rett til å sitte i uskiftet bo selv om de ikke har barn.

5) Uskifte og særkullsbarn

Dersom den som er død har barn fra tidligere forhold, såkalte særkullsbarn, så må disse samtykke til at stemor eller stefar sitter i uskifte. Slikt samtykke kan enten gis på forhånd, eller etter at førstavdøde går bort. Dersom særkullsbarn gir samtykke, er man som utgangspunkt bundet av dette samtykke. Det betyr at de ikke kan angre seg senere.

Dersom særkullsbarn ikke samtykker til uskifte, kan de kreve arven sin når mor eller far er død.

Avdødes særkullsbarn kan altså hindre den gjenlevende ektefellen å sitte i uskiftet bo. Da må det foretas et skifte. Dersom ektefellene eier bolig og innbo felles, er det halvparten av dette som skal fordeles. Gjenlevende ektefelle arver ¼ etter avdøde, og blir dermed sittende med 5/8 av det samlede boet ektefellene hadde sammen.

6) Å sitte i uskiftet bo

Den som sitter i uskiftet bo, må forholde seg til en del begrensninger for hva han eller hun kan gjøre med verdiene. Eiendom og gaver kan kun gis bort dersom gaven ikke står i misforhold til boet. Det er ikke satt noen eksakt grense i arveloven for hva som er uforholdsmessig stort. Noen rettskilder mener grensen går på ca. 20 prosent, mens andre setter den noe lavere.

Den gjenlevende ektefelle står imidlertid fritt til for eksempel å selge eiendom til markedspris, og til å forbruke en pengeformue.

Uskiftet varer så lenge gjenlevende ektefelle ønsker det, men faller bort i enkelte tilfeller, blant annet dersom vedkommende gifter seg på ny. Retten til å sitte i uskifte kan også falle bort ved økonomisk vanstyre.

Les også

Dette betyr det å sitte i uskiftet bo

7) Samboers rett til uskifte

Samboere med felles barn har delvis rett til å bli sittende i uskiftet bo dersom den ene parten dør: Felles bolig og innbo, samt bil og fritidsbolig med innbo kan inngå i uskiftet. Andre verdier, som for eksempel bankinnskudd, må fordeles. Dersom avdøde hadde særkullsbarn, må disse samtykke til uskiftet.

Dersom samboerne verken har hatt, har eller venter felles barn, har den gjenlevende ikke denne rettigheten til å sitte i delvis uskiftet bo.

8) Testament

Det er ikke bare å skrive et brev eller notat med overskriften «Testament» og legge det i skrivebordsskuffen og satse på at dine ønsker dermed blir fulgt etter din død. Testamentet er et dokument som skal oppfylle visse formkrav, og disse finnes i arvelovens kapittel 7. Blant annet skal det underskrives av to vitner, som ikke er i nær familie med testator, og det bør dateres. Både testator og vitnene må være over 18 år og ved sine fulle fem.

Les også

5 ting du bør vite om testament

9) Pliktdelsarv

Å gjøre barn og barnebarn arveløse er ikke uten videre så enkelt. Arveloven sier nemlig at livsarvinger skal være sikret en viss del av arven.

Den delen av dødsboet som er forbeholdt avdødes livsarvinger kalles pliktdelsarv. Loven setter altså en grense for hvor mye av eiendelene dine du kan gi til andre, og dette bør man absolutt vite om dersom man av en eller annen grunn skulle ønske minst mulig til barna.

Det er særlige unntak, men da under helt spesielle forutsetninger som innebærer alvorlig lovbrudd begått mot arvelater.

Pliktdelsarven utgjør 2/3 av dødsboet, men det er en beløpsgrense.

Da det kom ny arvelov fra 2021, ble beløpsgrensen oppjustert fra 1 million til 15G, som per i dag er like under 1,6 millioner kroner per livsarving. 

10) Avkortning

Dersom du ønsker å gi forskudd på deler av arven (for eksempel gi hytta til ett av dine to barn), og at verdien av dette skal trekkes fra i arveoppgjøret senere, må du opplyse om det når du gir bort hytta.

Avkortningen må settes som en betingelse, den bør være skriftlig, og de andre barna skal opplyses om dette.

Denne bestemmelsen om avkortning er ny i arveloven av 2021. Uklare regler rundt dette har skapt mye splid og mange runder i rettsvesenet, og målet har nå vært å dempe konfliktnivået.

Reglene for avkortning finnes i arvelovens § 75.