Av: Linda Ørstavik Öberg og Kristin Gyldenskog 

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum la mandag 7. oktober frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.  

Regjeringen hadde på forhånd gått ut med flere budsjettlekkasjer, blant dem kutt i merverdiavgiften på vann og avløp fra 25 til 15 prosent fra neste vår. 

- Dette er en viktig seier for oss i Huseierne. Det har vært en rar ordning at vannet du tapper fra kranen hjemme har høyere moms enn flaskevann, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne. 

Gebyrveksten må bremses 

- Huseierne gir honnør til regjeringen for å imøtekomme landets boligeiere med lavere moms på vann og avløp, sier Meyer.  

Meyer håper staten i tillegg vil kreve mer samarbeid mellom kommunene og sikre en mer effektiv vann- og avløpssektor for å bremse gebyrveksten. 

Statsbudsjettet som regjeringen legger frem i oktober er bare regjeringens forslag. For å få flertall i Stortinget, må regjeringen få en budsjettavtale med noen av de andre partiene. De foregående årene har det vært med SV. 

Huseierne vil følge budsjettforhandlingene og gi våre innspill i høringene i de ulike stortingskomitéene. 

 

HØRING: Torsdag startet høringene om statsbudsjettet for 2025. Carsten Pihl, leder for politikk i Huseierne var hos Finanskomiteen og snakket om behove for lavere bokostnader. - Moms-kutt på vann og avløp er et godt skritt på veien, sa han. Men påpekte at det trengs mer. Økt BSU og bedre bankkonkurranse var også temaene. (Faksimile fra Stortingets Nett-TV.) 

887 millioner til enøk 

Regjeringen øremerker 587 millioner kroner til energieffektivisering i boliger gjennom Enova i sitt budsjettforslag for 2025. I tillegg kommer Husbankens tilskuddsordning på 300 millioner kroner skal gå til kommunalt eide utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem. Totalt 887 millioner kroner. 

Energidepartementet skriver at det skal øremerkes 587 millioner kroner til Enova i støtte til kjente og modne energieffektiviseringstiltak i husholdningene. Huseierne er spent på hva det vil innebære av prioriteringer og støtteordninger fra Enova. 

- Huseierne har lenge kjempet for at husholdningene skal få støtte til tiltak med moden teknologi, som luft-til-luft-varmepumpe, etterisolering, bytte av vinduer og dører. Det er derfor gledelig at det endelig øremerkes midler til kjente og modne energitiltak i folks hjem, sier Meyer. 

Likevel er dette reelt sett et kutt på 300 millioner sammenlignet med det som ble resultatet av forrige budsjettforhandling. I fjorårets budsjett var det satt av 880 millioner kroner til energieffektivisering av boliger hos Enova, i tillegg til 300 millioner kroner til Husbanken. 

Huseierne er skuffet over at man velger å kutte i enøk-budsjettet nå når man trenger satsingen på energieffektivisering som mest. 

Regjeringen foreslår å bevilge totalt 8,1 milliarder kroner til Enova i 2025, en økning på 1,7 milliarder kroner. 1,3 milliarder kroner går over Energidepartementets budsjett, blant annet til en egen støtteordning for energitiltak i husholdninger. Det er ikke kjent hva ordningen innebærer i praksis. 

Mindre i strømstøtte 

Strømstøtteordningen forlenges ut 2025, og det er satt av 4,8 milliarder kroner i 2025 til dette. Til sammenligning ble det utbetalt 26,4 milliarder i strømstøtte i 2022, og 16,4 milliarder kroner i 2023. 

I dag er det slik at strømstøtten beregnes time for time, faktisk forbruk, og du får automatisk støtte når prisen går over 73 øre per kWh eks. moms, eller 91,25 øre inkl. moms.  

Regjeringen foreslår i budsjettet at terskelverdien for strømstøtten justeres fra 73 øre til 75 øre i 2025. Det innebærer at du i praksis får støtte først når strømprisen går over 75 øre per kWh eks. moms eller 93,75 øre inkl. moms. 

Strømstøtten gir deg fremdeles 90 % reduksjon i strømprisen for den delen som overstiger innslagspunktet, altså 93,75 øre i 2025. Støtten gjelder for forbruk inntil 5000 kilowattimer per måned per målepunkt. 

Litt bedring av bankkonkurransen

Huseierne har lenge jobbet for å bedre bankkonkurransen. Huseiernes bokostnadsindeks har gjennom mange år vist at rentekostnadene er den høyeste bokostnaden for boligeiere. 

- Huseierne mener konkurransen mellom bankene er for dårlig. Dette fører til at boliglånskunder betaler for mye for boliglånene sine, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne. 

Det er gode nyheter at Finansportalen skal gi forbrukerne noe bedre informasjon. Portalen skal nå oppgi hvilke kommuner som den enkelte banken regner som sitt primære markedsområde.

Målet er å gjøre det enklere for forbrukerne å finne fram til aktuelle tilbud om boliglån på Finansportalen.  

Det fremgår av statsbudsjettet at Forbrukerrådet har fått i oppdrag å utvikle egen portal videre.

Huseierne støtter dette tiltaket, men savner flere tiltak for å bedre bankkonkurransen, blant annet en offentliggjøring av de reelle prisene.