Det er ikke mange som angrer på at de sparer, men man kan angre på at man ikke sparer særlig smart.

Har du for eksempel store beløp stående på en brukskonto med nærmere null i rente over mange år, taper du kjøpekraft over tid. Det er ikke særlig lurt.

Men hva er det da som lønner seg? Dette kommer i stor grad an på hvor du er i livet.

Vi har tatt for oss tre klassiske livssituasjoner i ulike aldersgrupper, og sett på de beste spareformene i hver situasjon.

 

Tidshorisonten teller!

Men først har vi et todelt spørsmål som alle sparere, uansett alder og livssituasjon, bør stille seg:

Hva sparer du til og hvilken tidshorisont har du? Disse to tingene henger naturligvis sammen: Når du har definert hva du sparer til, vet du også tidshorisonten.

Grunnen til at dette er så viktig, er at spareformen må tilpasses tidshorisonten, forklarer spare- og pensjonsekspert Øyvind Bendz Strøm i Storebrand:

- Sparer du til sommerferien, bør du ikke sette pengene i aksjer som kan dale og på kort sikt redusere innsatsen din. Da bør du heller ha pengene på en sparekonto, selv om renten er lav.

Sparer du derimot til pensjonsalderen, og det er 20 år frem i tid, kan nettopp langsiktig fondssparing være det rette for deg, fordi de tar seg opp over år.

Setter du disse pengene på sparekonto, i 20 år, kan de bli stadig mindre verdt, så lenge rentene er så lave som nå, sier Strøm.

Husk også – uansett alder og livssituasjon – å unngå kredittkortgjeld.

Har du kredittkortgjeld, er første bud, før du vurderer noen annen form for sparing, å bli kvitt denne. Sørg så for å holde balansen i null fra måned til måned.

 

ALDER: CA 20-33.

SITUASJON: Ung og vil inn på boligmarkedet

Den beste måten å spare på når du er ung og ennå ikke har kjøpt din første bolig, er å fylle opp BSU-kontoen.

Grunnen til at dette er absolutt den gunstigste spareformen, er skattefradraget på 20 prosent av det du setter inn på kontoen.

Den øvre grensen for hva du kan sette inn årlig på BSU-kontoen er 25.000 kroner (per 2020). Dersom du gjør det, og har skattbar inntekt, får du et skattefradrag på 5000 kroner.

Det betyr at du FÅR 5000 kroner dersom du klarer å spare 25.000. Og hvem vil vel ikke ha 5000 kroner helt gratis?

Man kan spare i BSU til og med det året man fyller 33 år. Fra 2021 må man bruke pengene når man kjøper sin første bolig – du kan altså ikke fortsette å fylle opp kontoen etter at du har kjøpt bolig.

Men du kan bruke pengene til noe annet enn bolig – da må du imidlertid betalte tilbake det du har fått i skattefradrag. (Flere detaljer om BSU-sparing finner du i faktaruten nederst i saken!)

 

 

ALDER: CA 33-48

LIVSSITUASJON: Midt i familielivet og med høy boliggjeld

Et sted midtveis i familielivet er det mange som har dratt på seg både nokså høyt forbruk og høy boliggjeld.

Likevel er det mulig for mange å sette av et månedlig sparebeløp – eller man opplever å plutselig få litt ekstra å rutte med i forbindelse med lønnsøkning, arv eller lignende.

Hva gjør man med disse pengene? Er boliglånet høyt, er kanskje ryggmargsrefleksen å forsøke å få den ned.

Dette kan være en god ide dersom gjelden er så høy at økonomien ikke vil tåle en renteoppgang.

Dersom du har rom for en viss renteoppgang, er det imidlertid ikke sikkert at nedbetaling av gjeld er det mest fornuftige.

Når renten på både boliglån og studielån er så lav som i dag, vil det lønne seg å heller sette de ekstra kronene for eksempel i et aksjefond med høyere forventet avkastning enn renten er på lånene.

Vel å merke dersom sparingen er langsiktig!

Eksempel:

Du får 50.000 kroner ekstra et år. Renten på boliglån og studielån ligger rundt 3 prosent. Forventet avkastning i et aksjefond som banken anbefaler dersom man har sparehorisont på ca. 20 år er 7 prosent.

Da lønner det seg å sette de 50.000 kronene i dette aksjefondet, og betale ned på lånene som vanlig. Men da må du også la pengene stå der i de 20 planlagte årene – og ikke ta dem ut i en bølgedal om tre år.

Dette må veies opp mot å nedbetale på lån. Husk at studielånet har noen gunstige betingelser som gjør at du uansett bør vurdere å la dette komme «sist» i nedbetalingsrekken. Blant disse er:

• Ingen arver studiegjelden din, den slettes hvis du dør.
• Ved uførhet kan du få slettet hele eller deler av studiegjelden.
• Du kan få slettet renter ved uforutsette hendelser som sykdom og arbeidsledighet.

 

ALDER: CA 48-60

LIVSSITUASJON: Senior med unger ute av redet

For mange stabiliserer økonomien seg når de kommer opp i 50-årene og kanskje har barn som flytter ut.

Om man ikke har gjort det før, er det nå på høy tid å begynne å sjekke hvordan det står til med pensjonen.

Har du en arbeidsgiver som har en kjempegod ordning for deg, er det supert, men ellers bør du begynne å spare til pensjonstiden om du ikke allerede har gjort det.

- Har du 10 år eller mer som horisont, kan sparingen være en fondssparing med høy aksjeandel. Sett deg inn i hvilke fondstyper som finnes og velg fond med den risikoen du er komfortabel med, sier Strøm. 

IPS – individuell pensjonssparing – har en skattefordel: 22 prosent av det beløpet du sparer årlig gis i skattefordel.

Om du sparer 40.000 kroner i året i IPS ser du altså en egen post for skattefordel på skattemeldingen på 8800 kroner. Men når du begynner å ta ut pengene, altså når du har blitt pensjonist, skal dette tilbakebetales.

- Det betyr at dersom du bruker fradraget årlig på ferie, klær eller annet forbruk, så er det bare en skatteutsettelse. Men dersom du tar pengene og investerer dem slik at du får god avkastning – for eksempel setter dem tilbake i IPS-sparingen eller i en fondssparing - blir det lønnsomt, forklarer Strøm i Storebrand.

Husk at pengene du sparer i IPS er låst frem til du går av med pensjon.

Det kan bli en felle for eksempel ved samlivsbrudd - hvis du da egentlig hadde trengt pengene til egenkapital til ny bolig. (IPS-sparing deles forøvrig ikke ved samlivsbrudd, den følger personen.)

Dermed kan sparing i vanlige aksjefond være en bedre løsning for noen.