Tekst: Rikke Åserud

- En viktig grunn til å møte opp på generalforsamlingen eller årsmøtet er selvsagt for å være med å stemme. Det er slik at stemmene telles blant de oppmøtte, pluss fullmakter. Dersom for eksempel bare tre av tretti i et borettslag møter opp og stemmer, kan disse tre i teorien ta en hel del avgjørelser som påvirker alle, sier Huseiernes advokat Annita Magnussen.

(Hun legger til at hun i et slikt ekstremt tilfelle ville anbefale styret å innkalle til ekstraordinær generalforsamling for å få flere til å avgi stemme.)

Generalforsamling og årsmøte

Innen utgangen av juni skal alle borettslag ha avholdt ordinær generalforsamling, og sameier skal ha hatt årsmøte.

Generalforsamling og årsmøte er to ulike navn på hovedsakelig samme sak: Det er det øverste styrende organet i boligselskapet.

På møtet skal årsregnskapet og årsmeldingen godkjennes, og styremedlemmer velges. I tillegg behandler møtet saker som styret mener bør tas opp, eller som beboere har foreslått.

Viktige diskusjoner

I innkallingen skal det stå hvilke saker som skal behandles. Selv om disse sakene tilsynelatende kan virke som ting du ikke ønsker å engasjere deg i, kan det i ettertid vise seg at sakene tok en annen vending enn du kanskje hadde trodd.

- I innkallingen skal styrets forslag til vedtak i hver enkelt sak komme frem, men om du ikke møter opp går du glipp av diskusjonene. Ting kan komme frem som gjør at du skifter mening om en sak, eller at du får en mening, selv om du i utgangspunktet stilte deg likegyldig, sier Magnussen.

Oppussing og vedlikehold er ofte tema

Alle mulige slags saker kan tas opp på møtet. Selv om styret uten noen avstemning kan bestemme å gjennomføre nødvendig vedlikehold, er det likevel svært ofte saker om vedlikehold og oppussing av fellesarealer som diskuteres.

- Da kommer det også gjerne opp ting som det ikke skal stemmes over på dette møtet, som for eksempel oppussingstiltak som ligger litt lenger frem i tid, men slike ting vil det som oftest være veldig greit å vite om, sier Magnussen.

Tale- og stemmerett

Alle som har bolig i sameiet eller borettslaget har talerett på møtet, men i tilfeller der enkeltpersoner slett ikke kan stoppe talestrømmen er det opp til møteleder å kontrollere diskusjonen.

Leietagere (samt samboere og ektefeller av seksjonssameiere og andelshavere) har både møte- og talerett, men ikke stemmerett.

Det er ikke mulig å forhåndsstemme. Man kan gi en annen person fullmakt, men da kan man ikke kontrollere hva fullmektigen stemmer.

Stemmegivning

Når det kommer til stemmegivning er det visse forskjeller mellom borettslag og sameier. I borettslag har hver andelseier én stemme, selv om andelseieren eier flere andeler. I sameier med bare boligseksjoner har hver seksjon en stemme. I sameier med kombinert bolig og næring stemmer man etter sameiebrøken, med mindre en annen løsning er vedtektsfestet.

(Det vil også variere hvilken type flertall som trengs for å vedta saker. Enkelte saker trenger bare vanlig flertall, mens for eksempel vedtektsendringer trenger to tredels flertall. Rådighetsinnskrenkende endringer krever samtykke fra hver enkelt.)

Regler for punktet «Diverse»

Dersom du selv har forslag som du vil at skal tas opp på årsmøtet, skal du sende forslaget inn til styret innen fristen som er angitt i innkallingen til årsmøtet. Da bør du skrive en redegjørelse for saken, og formulere et forslag vedtak. Når du har sendt inn forslaget til styret, skal saken tas opp på møtet.

Under punktet «diverse» som gjerne kommer til slutt i møtet kan det meste tas opp.

- Alt kan diskuteres, men her kan ingenting vedtas. Alt det skal stemmes over må styret forhåndsinformere seksjonseierne om, sier Magnussen.

Digitalt møte – ekskluderende eller inkluderende?

Fra 1. april 2021 kom det nye regler om gjennomføring av digitale årsmøter og generalforsamlinger. Det ble da opp til styret (med visse begrensninger) å avgjøre om møtet skal avholdes digitalt eller fysisk.

For mange ble det nødvendig med digitalt møte under pandemien. Nå er behovet ikke lenger det samme, men muligheten er der altså fortsatt.

Dersom styret bestemmer seg for digital gjennomføring, har styret ansvar for at det gjennomføres på en forsvarlig måte. Det betyr at de formelle kravene til møtet overholdes, for eksempel kravet til protokollføring, stemmegivning og så videre.

For enkelte gir digitale årsmøter større muligheter til å delta enn før – for andre er det omvendt.

Dersom du har blitt innkalt til et digitalt årsmøte, men ikke mestrer teknologien, bør du melde ifra så snart som mulig til styret.

- Styret må da finne en løsning som gjør at alle har mulighet til å delta, sier Magnussen.