Huseierne går inn i 2021 med 235.000 medlemmer over hele landet, som bor i eneboliger, rekkehus og leiligheter. Dette er en medlemsvekst på over 9000 medlemmer gjennom 2020.
- Den store medlemsveksten vi opplever i Huseierne er et tydelig uttrykk for at hjemmene våre blir enda viktigere for oss når verden rammes av en krise som i korona-pandemien, sier Morten Andreas Meyer.
Bolig er sammen med helse og arbeid viktigste pilarer i velferdssamfunnet vårt. 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig og den høye andelen boligeiere bidrar til en jevnere formuesfordeling.
Å eie bolig har vært knyttet til kortere arbeidsledighetsperioder, økt sannsynlighet for å fullføre høyere utdanning og bedre helse. Eierskap til eget hjem gir trygghet og uavhengighet.
- I valgåret vi går inn er det særlig viktig for landets boligeiere å ha en sterk forbrukerstemme i den boligpolitiske debatten som kommer. Økt medlemsoppslutning styrker vår mulighet til å medvirke i viktig politikkutforming for oss som er opptatt av hjemmet vårt, sier generalsekretær i Huseierne, Morten Andreas Meyer
Morten A. Meyer i Huseierne peker på fem viktige saker som vil være viktige for norske boligeiere i 2021:
- Opplyst boligdebatt før Stortingsvalget
- Tryggere bolighandel
- Konkurransen i bankmarkedet
- Kommunale avgifter
- Kampen om strømregningen
1. Opplyst boligdebatt før Stortingsvalget
13. september er det Stortingsvalg. Målet vårt er å få en bred boligdebatt som sikrer at boligeiernes stemme blir hørt før valget. Huseierne har jobbet opp mot de politiske partiene og deres programprosesser i forkant av valget.
Vi har lagt vekt på at det er viktig å bevare den norske boligmodellen og at flest mulig har råd til å eie sitt eget hjem. Vi fortsetter arbeidet frem mot valget og ønsker å delta i debatten for å få en saklig og god debatt baser på tall og fakta.
Huseierne mener blant annet at det må bygges flere boliger i pressområdene, slik at unge som ikke har en foreldrebank i ryggen har råd til å kunne eie sin egen bolig.
- Den norske boligmodellen er unik, men økte bokostnader gjør at den norske boligmodellen er under press. Den viktigste saken vi i Huseierne jobber med er å ivareta den norske boligmodellen slik at så mange som mulig har råd til å eie sitt eget hjem, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.
2. Nye regler for tryggere bolighandel
Huseierne arbeider for en tryggere bolighandel for vanlige boligselgere og boligkjøpere. 2021 blir et viktig år for å få en enda bedre bolighandel. I løpet av 2021 kommer den nye forskriften om tilstandsrapporter som skal sikre bedre informasjon i bolighandelen. Det betyr at 2021 blir et viktig år for å få på plass alle systemer, rapporter og forsikringer til boligsalg.
- Huseierne har vært aktive i prosessen fra arbeidet startet i Stortinget. Vi skal sikre at forbrukerstemmen blir hørt på oppløpssiden også, sier Morten Andreas Meyer i Huseierne.
Blant de tingene vi mener hører hjemme i tilstandsrapporter, er at inspeksjon av tak skal være hovedregelen og at en byggesakkyndig sier noe om utbedringskostnader. Samtidig pågår arbeidet med å lage en ny eiendomsmeglingslov. Huseierne har et medlem i lovutvalget som sikrer at forbrukerstemmen blir hørt. Forslag til den nye loven legges frem våren 2021.
- Vi har gjennom flere år jobbet iherdig for å få bedre regler for bolighandelen og gjøre salgsprosessen trygg og god. Med de nye boligsalgsreglene blir informasjonen i bolighandelen bedre, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.
3. Konkurranse i bankmarkedet
Den aller største bokostnaden for nordmenn er rentekostnaden. Huseierne er opptatt av at norske boligeiere skal ha lave rente- og bokostnader. For å få ned rentekostnadene er det viktig at konkurransen i bankmarkedet er størst mulig, men det norske bankmarkedet er uoversiktlig for forbrukerne.
Huseierne kjemper derfor for enda bedre informasjon og åpenhet i bankmarkedet, slik at flest mulig får den beste renten de kan få.
Et av virkemidlene for å bedre informasjonen er bankundersøkelsen. Målet med denne er å vise konkurransebildet for forbrukerne i de ulike delene av landet, og fortelle forbrukerne i ulike kommuner hvilke banker de faktisk kan få lån i. Huseiernes rentebarometer kommer ut en gang i måneden og viser hvilke banker som er billigst.
Huseierne var også i front med å presse bankene til rask rentenedsettelse da Norges Bank satte ned styringsrenten til null våren 2020. Vi ønsker å fortsatt legge et sterkt press på bankene, særlig hvis rentene starter å gå opp mot slutten av 2021.
- Vi i Huseierne ønsker å hjelpe forbrukerne med å passe på at bankene ikke tar seg for godt betalt. Rentebarometeret er en service til forbrukerne for å gjøre det lettere å få oversikt og skifte bank, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.
GOD DEBATT: Huseierne mener det er viktig at boligen kommer i sentrum når valgkampen skal utspille seg. Det er viktig at debatten starter i fakta og dreier seg om gode løsninger som gjør at flest mulig nordmenn kan få eie og vedlikeholde sin egen bolig.
4. Kommunale avgifter
Vann- og avløpsbransjen har varslet store investeringsbehov de neste 20 årene på om lag 320 milliarder kroner. Det vil si at vann- og avløpsgebyrene i gjennomsnitt vil øke til ca. 33.000 kroner i året for hver husstand i Norge. Til sammenligning var vann- og avløpsgebyrene i 2019 i gjennomsnitt på kroner 9.769 til sammen.
- Vi forventer at politikerne og kommunene gjør det de kan for å hindre at vanlige folk får for høye bokostnader. Bokostnadsindeksen vi utarbeider har vist en kraftig økning i bokostnadene, langt over prisveksten ellers i samfunnet, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.
Huseierne arbeider for at det innføres lovpålagt måling av effektiviteten i kommunale tjenester finansiert gjennom selvkostprinsippet.
Tre departement med Kommunal- og moderniseringsdepartementet i spissen ønsker å få utarbeidet en studie som synliggjør effektiviseringspotensialet i vann- og avløpssektoren. Studien skal blant annet drøfte hvordan kommunene kan utbedre og fornye ledningsnettet i vann- og avløpssektoren på en raskere og mer kostnadseffektiv måte enn i dag.
- Denne studien er et viktig steg i riktig retning for boligeierne. Det er viktig at det innføres tiltak for å tvinge frem økt effektivitet innenfor vann og avløp. Det haster, sier Meyer.
5. Kampen om strømregningen
Kampen for en rettferdig strømregning vil fortsette i 2021. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fortsetter å tvinge frem dramatiske endringer i nettleien, selv om det ikke finnes dokumentasjon på at det vil gi en bedre utnyttelse av nettet.
I hovedsak vil de gjøre det variable leddet i nettleien mindre og fastleddet større, noe som vil gjøre det mindre lønnsomt å investere i ulike energitiltak hjemme.
Huseierne har kjempet imot fordi forslaget er for komplisert, i tillegg til at man vet for lite om strømkundenes forbruksmønster i dag. NVE må først dokumentere hvilke problemer de egentlig prøver å løse, før de kommer med forslag til løsninger.
- Vi må ha tålmodighet til å vente på piloter, modellanalyser og data fra de automatiske strømmålerne (AMS) for å sikre god kunnskap. Å gjennomføre så store endringer i prismodellen for et viktig samfunnsgode med et så svakt faktagrunnlag som legges på bordet her, strider mot alle prinsipper for god forvaltning, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer.
Huseierne mener også at Enova i større grad må prioritere husholdningene. Det er for stor forskjell på hva husholdningene betaler inn til energifondet over strømregningen og hva forbrukerne får tilbake gjennom Enovatilskuddet. Hvert år betaler norske husholdninger inn 400 millioner kroner til Enova gjennom et påslag på ett øre Kilowattimen på strømregningen, men vi er ikke i nærheten av å få tilbake minimumsbeløpet på 250 millioner kroner som er satt av til energitiltak i boliger. Det må betales ut mer i støtte, og man må støtte flere tiltak enn i dag.
- Huseierne mener at de 400 millionene boligeierne betaler inn til fondet, bør gå til tiltak i folks boliger, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer.
