Huseierne får stadig spørsmål om testament fra våre medlemmer. Vi har sett nærmere på fem vanlige spørsmål og gir deg svarene sammen med Huseiernes advokat og arveekspert Karianne Listerud Lund.

 

1) Trenger jeg testament?

Langt fra alle setter opp testament – og slett ikke alle trenger det, understreker advokaten.

- Dersom du ikke har noen spesielle du vil testamentere bort verdier til, men vil at alle dine verdier skal arves av dine barn og eventuelt ektefelle, trenger du ikke noe testament. Lovverket ordner det slik at dine etterkommere og din ektefelle arver deg. Men i familier med særkullsbarn, eller i tilfeller der du vil at en samboer, god venn eller organisasjon skal arve noe etter deg, vil det være hensiktsmessig å få dette ned i et testament, sier Lund.

Hun minner om at dersom det er særkullsbarn med i bildet bør man alltid tenke igjennom hva som skjer etter sin egen, samboers eller ektefelles død. Særkullsbarn kan blant annet nekte en gjenlevende ektefelle å sitte i uskiftet bo. 

 

Les også

Advokaten svarer: Kan en ektefelle nekte å inngå en ektepakt, og hva med arv til særkullsbarn?

 

2) Må jeg bruke advokat til å skrive testament?

- Det er ikke slik at du må få en advokat til å sette opp testamentet for deg – du kan helt fint gjøre det selv. Det vil være gyldig så lenge du oppfyller lovens formkrav, sier Lund.

Hun legger til at det er noen veldig gode grunner til å få profesjonell hjelp på veien. Den ene grunnen er at en advokat kan veilede deg, og passe på at du ikke skriver ting i testamentet som ikke går fordi det strider mot arvelovens bestemmelser. Den andre er at en advokat vil kunne hjelpe til med tydelige formuleringer i testamentet, slik at man unngår stridigheter mellom arvingene om hva som egentlig var ment.

- Det kan være hensiktsmessig å bruke advokat for å unngå disse fallgruvene, men det er altså ikke noe krav, sier Lund. Og uansett om du vil bruke advokat eller ikke, er det lurt at du setter deg så godt inn i regelverket (arveloven) som mulig før du lager testamentet. Gjør du et godt forarbeid vil det bli mindre arbeid for advokaten, og billigere for deg.

Dersom du ikke får hjelp av advokat til det, må du også passe på at formkravene oppfylles. De er blitt noe oppmyket med den nye arveloven som trådte i kraft fra 2021. Tidligere var det slik at to vitner måtte være til stede samtidig og signere testamentet for at det skulle være gyldig. Nå er det slik at de ikke trenger å signere samtidig.

 

3) Hva bør jeg ha med i testamentet?

- Når du skriver et testament bør du alltid være tydelig på hva som er formålet ditt – da kan du unngå misforståelser og stridigheter ved arveoppgjøret. Dersom du innleder testamentet med hva som er formålet ditt med det, vil det stort sett være mye lettere å tolke etter din død. Er formålet for eksempel å likedele mellom barna, og samtidig gi noe til en veldedig organisasjon? Eller er formålet å gi så mye som mulig til organisasjonen, og så lite som mulig til barna? Skriv dette så tydelig som mulig, sier Lund.

Hun har lang erfaring med arvesaker, og understreker at særlig for barn skal det ikke mer enn en følelse av forfordeling til, før det kan bli konflikt. Og det er jo dumt om det skjer, dersom testamentet egentlig er skrevet for å unngå det.

Lund anbefaler at man skriver om man er gift, samboer, skilt eller sitter i uskiftet bo, og om man har barn og hvor mange, for det vil også avklare hva man har rett til å testamentere bort.

Utover å skrive hva som er formålet med testamentet og hvordan din nåværende situasjon er, må du selvsagt også beskrive dine ønsker så nøye som mulig. Du kan gå så detaljert til verks som du selv ønsker.

- Det kan være lurt å få med rekkefølgen på testasjonene. Husk at ved din død kan du ha brukt opp eller solgt verdier som du har når du skriver testamentet, påpeker Lund.

Det kan være verdt å tenke igjennom om du vil at noe spesielt skal bli mottagers særeie, og få med det. Dersom du har mindreårige barn kan det være lurt å skrive noe om hvordan arven skal forvaltes frem til de fyller 18 år.

 

4) Hva om testamentet ikke er gyldig?

- Dersom du dør og etterlater deg et gyldig testament vil de med arverett kunne kreve sin rettmessige arv i 10 år etter din død. Dersom du etterlater deg et ugyldig testament, for eksempel i form av en kladd, et notat eller et testament som ikke oppfyller formkravene, er det opp til dine etterlatte å bli enige om hvorvidt de vil følge dine ønsker eller ikke, forklarer Lund.

For eksempel: Du er ugift og har to barn. Etter din død finner barna et utkast til testament i din skrivebordsskuff. Der står det at du ønsker at 100.000 kroner fra dine verdier skal gå til en utvalgt veldedig organisasjon etter din død, og at barna dine skal ha resten av verdiene likt fordelt seg imellom. Da er det opp til barna dine om de vil følge dette ønsket ditt eller ikke, og organisasjonen kan ikke kreve pengene. Dersom testamentet er gyldig, derimot, vil den veldedige organisasjonen med loven i hånd kunne komme og kreve de 100.000 kronene av boet.

 

5) Hvordan oppbevarer jeg testamentet?

- Å oppbevare testamentet i skrivebordsskuffen er kanskje ikke helt uvanlig, men heller ikke alltid det smarteste. Den tryggeste måten er å la domstolen oppbevare det. Da sikrer du deg mot at det blir borte i brann eller roet bort, at det holdes tilbake av arvingene eller at ingen er oppmerksom på dokumentet den dagen arven skal fordeles, forklarer Lund.

Du kan levere inn testamentet til oppbevaring ved tingretten der du bor mot et gebyr på i underkant av tusen kroner. (For detaljer rundt dette, kan du kontakte din lokale tingrett.) Testamentet blir da registrert i et landsomfattende register, som gjør at det utløses den dagen du dør, uansett om du har flyttet til et annet sted av landet.