Tekst: Kristin Gyldenskog, Carsten Pihl og Nina Granlund Sæther

Riksrevisjonen gir i en fersk rapport myndighetene kritikk for ikke å ha gjort nok for å redusere lekkasjer og fornye ledningsnettet for drikkevann og at dette kan gå utover liv og helse.

Ifølge myndighetene er drikkevannet i Norge trygt, men ledningsnettet er i dårlig stand.

- Vi i Huseierne har i flere år advart politikere mot det store vedlikeholdsetterslepet innen både vann og avløp. Undersøkelsen til Riksrevisjonen viser at det har skjedd lite. Fremdeles lekker 30 prosent av det rensede drikkevannet av at rørene, slik det gjorde i 2014. Vi er enige med Riksrevisjonen i at dette er kritikkverdig, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

Lekkasjene koster

Lekkasjene på vannledningene øker risikoen for at abonnentene blir syke av drikkevannet, fordi forurensning fra omgivelsene kan suges inn i vannledningene ved redusert trykk eller bortfall av trykk. Ikke bare har drikkevannslekkasjene mye å si når det gjelder helse.

Lekkasjer av rent drikkevann koster mye ifølge rapporten fra Riksrevisjonen: Den høye lekkasjegraden fører også til unødig høye produksjonskostnader ved rensing og energibruk for distribusjon av drikkevannet.

 

Se tallene for din kommune lenger ned i saken!

 

- Vann og avløp vil utgjøre en kostnadsbombe for boligeiere i årene fremover.  I dag er vann- og avløpssektoren dårlig organisert. Det gir lav effektivitet, lite innovasjon og skyhøye kommunale gebyrer. Nå må kommunene skjerpe seg og gjøre omfattende omstilling for å sikre tilfredsstillende kvalitet og lavere kostnader, påpeker Meyer.

GRAVING: Oslo er kommunen med lengst ledningsnett i Norge, og høyest lekkasje pr meter rør - se tabellen over. Derfor graves det også vannrør i mange steder av byen, blant annet her i Akersgaten rett ved Finansdepartementet! 

 

Lite samarbeid mellom kommunene

Etter rapportpresentasjonen fikk Huseierne et kort intervju med riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

–  Huseierne er svært bekymret for de store kostnadene. Kan Riksrevisjonen gjøre noe for å bedre effektiviteten i VA-sektoren?

–  Helsedepartementet må styrke virkemiddelbruken, uten at vi har gått spesifikt inn på dette. Men vi har merket oss at det er manglende kompetanse, spesielt i små kommuner, og mangel på samarbeid kommunene imellom. Det er rett og slett lite eller ikke noe samarbeid med andre kommuner, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisoren har registrert at Sverige, Danmark, Scotland og Nederland, som har organisert seg i større enheter, har et betydelig lavere avgiftsnivå enn vi har her i Norge.

Huseierne er også bekymret for kryss-subsidiering mellom selvkost og skattefinansierte tjenester, og at kommunene ikke følger selvkostregelverket.

–  Vi har ikke sett på dette spørsmålet i denne rapporten. Det er kommunerevisjonens oppgave å se på dette, sier riksrevisoren.

Målet ble ikke nådd

Også i 2014 var det 30 prosent av det rensede drikkevannet som lakk ut av rørene. Da kom det nasjonale mål om å redusere lekkasjene og fornye vannledningsnettet. Målet var at lekkasjene skulle være redusert til under 25 prosent i 2020, men målet ble ikke nådd.

- Jo lengre tid som går uten fornyelse, jo større blir risikoen for hendelser som kan gå utover innbyggerne. Her må det tas grep, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

- Myndighetene gjør ikke nok for å fornye ledningsnettet. Vi i Huseierne er glade for at Riksrevisjonen bidrar til å sette vedlikeholdsetterslepet på dagsordenen, sier Morten Andreas Meyer i Huseierne.

 

 

Vannledningene må fornyes

Dersom lekkasjene skal reduseres, må vannledningene ifølge Riksrevisjonen vedlikeholdes og fornyes.

Fra 2015 til 2021 ble kun 0,7 prosent av vannledningsnettet for kommunale vannverk fornyet per år. Det nasjonale målet for fornyelse er på to prosent årlig fram til 2035. Riksrevisjonen mener at utskiftingen går altfor sent og fører til et stort etterslep.

 

I tabellen nederst på siden kan du se hvor gamle vannrørene i din kommune er, hvor mye de lekker og hvor mye som har vært skiftet ut!

 

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen mener lekkasjene i vannledningene ikke er bra.

– Lekkasjene kan altså gå utover folks liv og helse og de er kostbare for samfunnet. I tillegg vet vi at klimaendringene kan bety mer tørke og vannmangel lokalt i Norge. Da er det ikke bra å sløse slik med vannet, fortsetter riksrevisoren.