Når sommervarmen står på som mest er det fort gjort å løpe til nærmeste butikk for å forsøke å sikre seg en vifte eller to som kan kjøle ned boligen. Men det kan være lurt å tenke igjennom hvor viften skal plasseres før du handler.
Soverommet
Skal du ha vifte på soverommet, så bør du tenke igjennom hvor mye det betyr for deg om det er lyd i rommet når du skal sove. De aller fleste vifter lager noe lyd. De har bevegelige deler og de skal flytte luft. Derfor vil alle vifter, også de mest stillegående, avgi noe lyd.
Men vil man ha noe som er så støysvakt som mulig er det en god løsning å kjøpe en litt stor vifte og kjøre den på lav hastighet. Det vil støye mindre enn om man har en liten vifte som går for fullt.
Vifter med gummiblader avgir noe mindre lyd enn vifter med blader av metall. Disse kan man også plassere på barnerom, de skal være trygge og stoppe dersom noen skulle få stukket inn en finger, leke eller lignende.
Dyson cool tårnvifte. Foto: Elkjøp.
De mer typiske designviftene kan også være gode, støysvake alternativer. Enkelte designvifter, som for eksempel Dysons, har nemlig selve viften i sokkelen. Derfra ledes luften ut i en ring. Den skjulte viften skal avgi mindre lyd enn tradisjonelle, åpne varianter.
Skal du først spandere på deg litt luksus kan du også se etter vifter som renser luften med det samme. Et hepafilter kan fange forurensende artikler i luften, og dermed sørge for at de ikke bare virvles rundt i rommet.
Kald trekk?
Er du redd for trekk fra viften, eller å våkne opp forkjølet, slik mange gjør når de har frest opp airconditionen på hotell i Syden? Trolig har ikke en vifte, som bare sørger for bevegelse i luften og ikke en faktisk avkjøling av den, samme effekt. Med en løs vifte kan du også sende luften i den retningen du vil, du behøver altså ikke å få den rett i ansiktet når du sover.
Er du redd for kald trekk, så styr unna de viftene som leverer avkjølt luft, og som sånn sett ligger litt i grenseland mot air condition - det er dumt å betale ekstra for en funksjon du ikke kommer til å bruke.
Takvifte
Er det soverommet du vil ha luftbevegelse i kan det være en god idé med takvifte. Ser du for deg rotting, mørkt treverk, en rælete snor og kanskje en grusom lampeløsning i midten av det hele når du tenker på takvifte? Det stemmer ikke helt med dagens utvalg. Du kan lett få tak i takvifter som tåler dagens lys i ethvert hjem i dag. De moderne variantene kommer med fjernkontroll, dimmefunksjoner og stram design.
For å få takviften så stillegående som mulig er det viktig at den monteres riktig. Den må festes godt i taket, og skruene bør etterstrammes. Godt feste er viktig, ellers vil du kunne få tikkelyder. Helt lydløst blir det imidlertid aldri, siden det er luft og deler som beveger seg. Men selv på laveste hastighet får du en helt annen opplevelse av luften i rommet enn uten vifte.
Tradisjonelle vifter
Klassikeren. Foto: Clas Ohlson.
Skal du ha viften i stua eller lignende, spiller lyden kanskje mindre rolle. Da er det design som slår inn – og hvor du har plass til viften. Tradisjonelle bordvifter er en sikker salgsvinner, og det er gode grunn til det: De er lette å håndtere, lette å flytte, tar liten plass og gjør stort sett jobben. Har man liten plass vil kanskje likevel tårnvifter være bedre; de er høye og smale og kan plasseres i et hjørne uten å ta dyrebar benke- eller bordplass. På små barnerom vil disse kunne fungere godt.
Det finnes også varianter med ekstrafunksjoner som isbiter og vann, for de som vil ha det lille ekstra.
Tomt i sommer?
Vifter er et typisk produkt som man bør kjøpe litt før man trenger det. Når sommerens hetebølge slår inn over et område, går butikker og leverandører raskt tomme. Sommeren 2018 var rekordvarm, og mange opplevde at vifter og andre kjøleprodukter var revet bort fra butikkhyllene. Butikkene meldte om en oppgang i salget av vifter på mellom seks og åtte hundre prosent sammenlignet med året før.
Så var også 2018 et rekordår. Mai var den varmeste maimåneden siden 1900, som er første år i statistikken fra Meteorologisk institutt. I 2022 var derimot måneden som normalt. For hele vårsesongen 2022 var vårtemperaturene normale i det meste av Sør-Norge, mens sesongen klassifiseres som varm i Nord-Norge. Gjennomsnittstemperaturen i vårmånedene var 0,7 grader over normalen.
Om du lurer på hvor varm sommeren blir i ditt område, kan Meteorologisk institutts statistikk fra 2021 gi deg en pekepinn. Statistikken gir en oversikt over makstemperaturen slik den vanligvis er i juli, basert på gjennomsnittlig makstemperatur de siste 15 årene:
Østlandet: 25, 2 grader (Innlandet, Viken, Oslo, Vestfold og Telemark)
Vestlandet: 24 grader (Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal.)
Sørlandet: 23,4 grader (Agder.)
Trøndelag: 22,9 grader
Nord-Norge: 23,3 grader (Nordland og Troms og Finnmark.)
