Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.
Etterslepet på vedlikeholdet er på svimlende 140 milliarder kroner, og den delen av nettet som er fra 40- og 50-tallet må skiftes ut.
Det skal betales i løpet av ti år, og det er selvfølgelig forbrukerne som får regningen igjen.
Samtidig tar kommunene ut milliardutbytte fra de samme nettselskapene, og vi i Huseierne mener at dette da blir en skjult ekstrabeskatning.
- Vi synes det er hårreisende at det tas ut så store utbytter i en tid hvor man vet at det må investeres mye penger for å ruste opp strømnettet. Da må pengene tas fra et sted, og det blir igjen forbrukerne som må betale for dette, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer.
Han reagerer på at forbrukernes penger blir brukt til andre formål i kommunen enn det de er tiltenkt.
- Da må man være åpne om dette overfor forbrukerne, da det er de som betaler disse regningene, sier han oppgitt.
Milliarder i utbytte
Analysebyrået Oslo Economics har på oppdrag fra Huseierne gått gjennom regnskapene til 135 nettselskaper. Den viser at kommunene tar utbytte i milliardklassen til andre formål i kommunen.
Samlet avsatt utbytte økte fra omtrent 600 millioner i 2008 til nær 1,3 milliarder i 2016. Det utgjør en vekst på hele 113 prosent i perioden.
I all hovedsak er det de rene nettselskapene som er den drivende faktor her. Der ser vi en kraftig vekst i utbytte, særlig de siste par år, samtidig som utbytte fra de integrerte selskapene har gått jevnt nedover over hele analyseperioden.
Over samme periode finner vi at driftsinntektene i bransjen var stabile og varierte mellom omtrent 25 milliarder i 2008/09 og 33 milliarder i 2010.
- Forbrukerne betaler flere ganger
Selskapenes overskudd er regulert og fastsatt av NVE, noe som innebærer at eierne kan ta ut utbytte av overskuddet. Eierne er i hovedsak norske kommuner.
Kommunene har altså brukt skattepenger til å kjøpe seg inn i nettselskapene. Nettleien vi betaler gir kommunene et utbytte som de disponerer som de vil.
Nettleie som forbrukerne har betalt inn blir altså ikke nødvendigvis brukt til vedlikehold av strømnettet, men går til andre formål i kommunene. Dermed må forbrukerne betale en enda høyere nettleie for å vedlikeholde strømnettet.
Huseierne mener at dette fungerer som en ekstra skattlegging, og at forbrukerne må betale regningen flere ganger på grunn av denne utbyttefesten.
– Vi reagerer kraftig på at nettselskapene gjennom mange år har argumentert for at nettleien går opp fordi investeringsbehovet er stort. Men når eierne samtidig forsyner seg med utbytte, er konsekvensen at vi som strømkunder må betale denne regningen enda en gang. Derfor mener vi at dette i praksis er en ekstra skattlegging, sier Meyer.
Organisasjonen som representerer kommunenes interesser, KS, stusser ikke ved dette i det hele tatt, og uttaler til TV2 at dette er helt normal forretningsdrift med avkastning på investert kapital.
Effekttariff
Mens nettleien før besto av en fast og en variabel del, er det mange som allerede har fått et effektledd på nettleien.
Det vil si betaling for hvor mye strøm du bruker på en gang. Hvis du bruker mange apparater samtidig, vil du bli fakturert etter det høyeste forbruket av effekt i løpet av måneden. Hvor ofte du kommer opp i denne effektbruken spiller ingen rolle, prisen er den samme. Så hvis du er et døgn på hytta og bruker alt samtidig, vil du kunne få en skyhøy regning grunnet høy effektbruk.
Du kan med andre ord bruke få kilowattimer og få en regning på rundt femtilappen, men samtidig få et påslag på regningen på 500 kroner for høy effektbruk.
Med andre ord så kan en kort svipptur innom hytta fort bli dyr med dette systemet.
Tanken bak dette er å gi kundene økonomiske insentiver til å fordele strømforbruket sitt jevnt over hele døgnet, og å unngå strømtopper der «alt» står på.
Rushtidsavgift
I disse dager rulles det også ut smartmålere i de tusen hjem. Disse målerne kan lese strømforbruket time for time.
Dette gjør det også mulig for nettselskapet å regulere prisen, alt ettersom hvilket tidspunkt du bruker strøm på.
Dette betyr i praksis at når belastningen på strømnettet er høy, vil prisen også kunne bli høyere.
Det vil si at strømmen eksempelvis blir dyrere på morgenen når mange dusjer og lager kaffe, eller rundt middagstider når de fleste er kommet hjem fra jobb og lager mat eller vasker klær.
NVE vil vedta at nettselskapene kan ta i bruk denne måten å regulere prisen på, og det skjer trolig før sommeren.
For mange betyr dette at nettleien blir betydelig høyere. Med andre ord så er det mange som enten må legge om vanene sine, eller bare innfinne seg med at strømmen blir dyrere på de tidspunktene de trenger den som mest.
Huseierne arbeider i en bred allianse sammen med næringsinteresser, miljøbevegelsen og Forbrukerrådet for å stanse forslaget fra NVE. Vi avgir felles høringsuttalelse og vil arbeide sammen inn mot regjeringen og sentrale politikere på Stortinget.
–Vi kan ikke straffe familier som har behov for å ha varmt vann i dusjen om morgenen, eller som lager mat eller vasker klær når de kommer hjem fra jobb. Ikke alle kan tilpasse seg etter når strømmen er billigst, og folk må selv få lov til å innrette livene sine etter hva som fungerer for dem i hverdagen, sier Meyer.
- Alle skal bidra
Vi vil uttrykke vår fulle støtte til Stortingets mål om effektiv utvikling og utnyttelse av nettet. Det er i alle aktørers interesse å sikre en riktig balanse mellom nettinvesteringer og tiltak for forbrukerfleksibilitet.
Men vi mener at NVEs forslag til ny modell for nettariffer gjør at nettutnyttelsen reduseres, enhetskostnadene for transport av strøm vil øke og den grønne verdiskapningen vil trues.
Forvaltningen av forslaget til nytt tariffregime vil også medføre økt byråkratisering, og dermed øke de administrative kostnadene.
Fra forbrukernes ståsted fremstår forslaget som komplisert, lite kundevennlig, og det rammer særlig de mest sårbare forbrukerne.
Det jobbes derfor nå med et felles høringssvar, høringsfristen er 1.mars.
