Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.
HL har klare forventninger til hva som må prioriteres fremover.
Eiendomsskatten må avvikles. Regjeringens forslag i statsbudsjettet er ikke en vei mot avvikling, bare en begrensing i rask vekst.
Unntak for dokumentavgift for førstegangskjøp vil gjøre det enklere for ungdom å komme inn på boligmarkedet.
Vi ønsker også en tryggere bolighandel for både selger og kjøper, og mener at det krever en bred gjennomgang av dagens lovverk.
Blir stadig dyrere å eie
Generalsekretær Morten Andreas Meyer påpekte fra talerstolen at boligprisene har økt kraftig de siste årene, og at folks boliglån blir stadig større.
De siste fire årene har byrden ved eiendomsskatt økt med ca. 3 milliarder kroner, og i tillegg så øker de kommunale avgiftene langt raskere enn den gjennomsnittlige prisutviklingen.
Med andre ord så blir andelen av inntekten vi bruker på å bo i egen bolig stadig større. Fortsetter denne utviklingen risikerer vi at færre blir i stand til å eie sin egen bolig, og at færre får oppleve den friheten og tryggheten det er å selv eie hjemmet vi bor i.
Få mener eiendomsskatten er rettferdig
Skatteviljen i Norge er stor, og hovedelementene i skattesystemet vårt oppfattes av folk flest som rettferdig. Men ikke all skatt er godt innrettet, rettferdig eller utjevnende. Ikke all skatt innfrir prinsippet om «yt etter evne.»
Eiendomsskatten fastsettes uavhengig av betalingsevne. Eiendomsskatten tar ikke hensyn til inntekt, formue og hvor mye den enkelte har i gjeld. Derfor oppleves skatten urettferdig og usosial. Skatten gir heller ingen garanti for utjevning.
Alt dette er viktige årsaker til at folks oppslutning eiendomsskatten er fallende. Mens 71 % av befolkningen oppfatter inntektsskatten som rettferdig er det bare 29 % som oppfatter eiendomsskatten som rettferdig. Dette viser en helt fersk undersøkelse som Ipsos har laget på oppdrag for Huseiernes Landsforbund.
- Vårt standpunkt og vårt råd til finanskomiteen er å avvikle dagens modell med kommunal eiendomsskatt. Innenfor et budsjett på mer enn 1300 milliarder kroner, mener vi det er fullt ut mulig å fjerne eiendomsskatten på bolig gjennom denne fireårsperioden, sa Meyer.
Avvikling av eiendomsskatten vil innebære skattelette for folk flest på mellom 6 og 7 milliarder. En slik avvikling vil være et håndslag til vanlige folk og deres økonomi. For vanlige arbeidstakere er fjerning av eiendomsskatten langt viktigere enn foreslåtte personskattelettelser som gir størst skattelette til de som tjener mest.
- Vi hadde håpet at regjeringen i budsjettforslaget hadde startet nedtrappingen slik Frp lovet i valgkampen. Istedenfor er forslaget fra regjeringen et bidrag til å begrense veksten. Det er noe ganske annet enn nedtrapping, fortsatte Meyer.
- Men i en situasjon hvor kommunenes økonomiplaner indikerer rask og stor økning i eiendomsskatten, er det viktig at Stortinget som et minimum vedtar regjeringens forslag. Men vi understreker at Regjeringens forslag vil innebære at skatteleggingen av folks hjem vil bli tøffere, men øke litt mindre raskt.
Noe må gjøres med dokumentavgiften
Høy vekst i boligprisene gjør det stadig tøffere for unge å komme inn på boligmarkedet. Utviklingen i boligmarkedet er en risiko for økt utenforskap og større forskjeller. Det bekymrer HL.
- For mange førstegangskjøpere kommer dokumentavgiften i tillegg til en kjøpesum hvor strikken allerede er strukket for langt. Vi er realister og argumenterer ikke for en avvikling eller generell reduksjon i dokumentavgiften nå. Men vi ber finanskomiteen vurdere en løsning hvor de som kjøper sin første bolig fritas for dokumentavgift.
En mulig praktisk gjennomføring kan være å flytte dokumentavgiften til salg istedenfor kjøp.
Bolighandelen må bli tryggere
Det har de siste årene vært økende oppmerksomhet rundt konfliktnivået ved bolighandel og behovet for tiltak som ivaretar forbrukernes interesser bedre i handelen og ved reklamasjoner.
Huseiernes Landsforbund, Forbrukerrådet, Norges Takseringsforbund og Norges Eiendomsmeglerforbund som samlet representerer forbrukerne, takstmennene og eiendomsmeglerne, mener det er svært nødvendig med lov- og regelendringer som styrker boligselgernes og boligkjøpernes interesser, samt styrker rollen og ansvaret for de profesjonelle og kommersielle aktørene i boligomsetningen.
Bolighandelen reguleres av flere lover og et omfattende regelverk på tvers av flere departementer. Vi mener derfor det vil være hensiktsmessig at det gjennomføres en utredning som ser hele lov- og regelverket i sammenheng og som kan foreslå lovendringer og forenklinger som sikrer at målet om å styrke forbrukerinteressene oppnås.
