Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.
Hele 37 prosent under 40 år får hjelp med boligkjøpet.
Mange får hjelp gjennom at familie kausjonerer eller stiller med tilleggssikkerhet. Forskudd på arv er også vanlig.
38 prosent av de som fikk hjelp, fikk mellom 200 000 og 500 000 kroner.
Flest sliter med egenkapitalkravet
Finans Norge gjennomfører årlig en undersøkelse for å kartlegge ulike sider ved husholdningenes økonomi.
Den nylig gjennomførte Husholdningsundersøkelsen 2017 viser at antallet under 40 år som sier de har fått økonomisk støtte til bolig, har økt fra 29 til 37 prosent fra 2015.
Den vanligste måten å bidra på er å kausjonere eller stille med tilleggssikkerhet. Deretter kommer forskudd på arv.
Av dem som fikk hjelp, sier 43 prosent at de har fått mellom 0 og 200 000 kroner. 38 prosent sier de fikk mellom 200 000 og 500 000 kroner. 10 prosent fikk mellom 500 000 og 1 million kroner i støtte.
På spørsmål om det er begrensingen på fem ganger inntekt eller egenkapitalkravet på 15 prosent unge førstegangskjøpere sliter mest med, er svarene henholdsvis 9 og 22 prosent.
Med andre ord er det egenkapitalkravet som er det største problemet.
Videreføres eller avvikles
De fleste var enige om at noe måtte gjøres for å bremse boligprisveksten, og da særlig i Oslo. Derfor ble det i fjor på denne tiden fastsatt en ny midlertidig boliglånsforskrift som trådte i kraft 1. januar i år.
Det kan se ut som det fungerte, fordi boligprisene har definitivt roet seg siste halvår. Dagens forskrift setter altså strengere begrensninger til hvor mye penger man får låne av banken i forbindelse med boligkjøp, og begrenser bankenes mulighet til å avvike fra kravene.
Men nå når prisene har snudd og synker, har flere tatt til orde for at forskriften har gjort sin plikt og burde fjernes.
Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet gi en vurdering av utviklingen i boligprisene og i norske husholdningers gjeld, og hvordan boliglånsforskriften har påvirket utviklingen.
Det skal vurderes om forskriften skal avvikles etter planen 30. juni 2018, eller om den bør videreføres som den er eller i justert form.
Departementet har bedt om at Finanstilsynet gir sin vurdering innen 1. mars 2018.
