Arkitekt Espen Folgerø i Opa Form Arkitekter hadde lyst til å bruke vedlikeholdsvennlig materiale på boligen. Malmfuru har mange kvaliteter som gjør at det skiller seg ut fra andre materialer, mener han. Ikke minst er det svært holdbart.

Malmen furu er et materiale med svært lange tradisjoner. Vi finner kjerneved både i de 1000 år gamle stavkirkene våre, og de om lag 500 år gamle bygningene på Mølstertunet på Voss. I tillegg er det både miljø- og klimavennlig.

Bygget i Bergen er helt uten takutstikkere. Derfor vil fasaden få en jevn, grå patina relativt raskt. I tillegg til malmfuru er det brukt sink på taket, betong i grunnmuren og aluminium og glass i vinduene. Alt dette er svært holdbare materialer, understreker arkitekten. Det var viktig for ham å bygge noe som varer.

Mer om malmen furu her  >>>>

Sortert to ganger

Spaltekledningen på huset er levert av Moelven industrier og kalles Malm100.

- Produktet er helt unikt i industriell sammenheng. I alle fall så langt vi kjenner til i Norden, kanskje også ellers i verden, sier Tom Erik Holmlund i Moelven Industrier.

I løpet av bare noen få år har etterspørselen etter kortreiste, norske og miljøvennlige byggematerialer økt kraftig. Mange arkitekter ønsker nå å bruke malmfuru i sine prosjekter.

- For noen år tilbake ble malmfuru stort sett kun brukt i fritidsmarkedet, men i det siste har etterspørselen i markedet økt betydelig til større prosjekter, som eneboliger, skoler og sykehjem. Derfor hadde vi lyst til å utvikle et industrielt produkt hvor vi kan garantere 100 prosent malmandel, forteller produktsjef Winfried Schaal i Moelven Wood Prosjekt.

Hvis man tar med i regnskapet at man slipper å male eller beise en kledning av malmfuru, er dette produktet like rimelig som andre typer kledning.

Fra Telemarks gamle skoger

Trærne som forvandles til Malm100 vokser blant annet i Vinje, Tinn og Drangedal i en omkrets på ca. seks mil rundt sagbruket i Bø. Det er mye gammel skog i Telemark, og nesten ingen av trærne er yngre enn 150 år. Furutrær som vokser raskt i starten og saktere mot slutten, har størst andel kjerneved. Den tette trestrukturen, som skyldes at harpiksstoffer tetter porene mellom cellene, hindrer veden i å ta opp fuktighet og beskytter mot råte og soppangrep.

Det er bergarten i grunnen, leptitt, som gjør at det er så mye kvalitetsfuru i Telemark. Materialene sorteres før de kjøres på saga. Og så sorteres de igjen på høvleriet for å sikre kvaliteten.

40 prosent vrakes

- Enn så lenge er det nok skog å ta av. Målet er å ta ut 80 000 kubikkmeter årlig, som blir til mellom 40- og 50 000 kubikkmeter skurlast. Det vil være bærekraftig, mener daglig leder ved Telemarksbruket, Ole Grimsgård.

Men bare én prosent ender opp som ren malmfuru. Hver eneste tømmerstokk blir visuelt vurdert og målt. Hvis kvaliteten er god nok, blir stokkene lagt til side. Det må være minst 20 cm kjerneved i toppen.

For å få tilnærmet 100 prosent kjerneved, benyttes bare 60 prosent av stokken. Alt som ikke er kjerneved skjæres bort og ender opp som sagflis. Fra hver stokk blir det altså bare fire planker. Slik ”sløsing” er ikke vanlig ved andre sagbruk i Norge i dag. De fleste leverer materialer med ca. 80 prosent kjerneved. Men ifølge seniorforsker Per Otto Flæte ved Treteknisk institutt vil furuprodukter som har en lavere andel kjerneved ha yteved som kan råtne.

- Malmfuru tas ut fra midten av tømmerstokken hvor trevirket er så mettet av harpiks at det er ferdig impregnert fra naturens side, råten får rett og slett ikke tak i treet, forteller salgssjef Svein Erik Kilen ved Telemarksbruket.

- Vi har lang erfaring med å ta ut kjerneved ved Telemarksbruket, dog i mindre målestokk. Det som er nytt er at vi kan produsere dette i en større skala gjennom en bedre sortering av tømmer, endrede rutiner for sag og sortering av trelast, samt stor fokus på tørking, fortsetter han.

Stokkene skjæres i lengder fra 3,5 til 6 meter. Det meste blir til kledning. Men det som er helt kvistfritt sorteres ut til listverk og møbelindustri.

Trenger ikke behandling

Hos Moelven Sør-Tre blir skurlasten delt opp og høvlet til ulike dimensjoner og profiler. Her blir det foretatt en siste sortering for å sikre en 100 prosent kjernevedandel og en riktig kvalitet på sluttproduktet. Bedriften tilbyr akkurat de dimensjoner og profiler som kunden ønsker. Malm100 trenger ingen ytterligere behandling og kan monteres med en gang.

- Men hvis kunden ønsker det kan vi tilby å påføre et strøk med jernvitrol. Jernvitrol, som er et jernstøv som reagerer med garvesyren i treet, gjør at kledningen raskere vil få en jevn gråfarge. Det går også an å bruke en patineringsolje som gjør hele bygget sølvgrått. Da får man en stabil patina med en gang, forteller Winfried Schaal.

Oljen påføres i et tynt strøk rett etter at bygget er oppført, og så trenger man ikke tenke mer på vedlikeholdet.

ngs@huseierne.no